En gang min gang

For noen år siden eide jeg en leilighet på 62 kvadrat. En andreetasje i et gammelt hus fra 1915. Jeg kjøpte en ruin. Jeg arbeidet hardt og trutt i noen år og en vakker dag fikk jeg et hvitt og delikat resultat. Leiligheten var så forferdelig da jeg kjøpte den. Den hadde stått lenge til salgs. Men få ville ha et slikt prosjekt. Med det resultat at det var bare jeg som var interessert,og jeg fikk den til godt under takst. Jeg var strålende fornøyd. Jeg hadde lenge drømt om et slikt prosjekt. Jeg elsker fugl Føniks prosjekter.

Dessverre ble leiligheten for liten. Livssituasjonen endret seg for meg. Det er jeg lykkelig for i dag. Da jeg solgte leiligheten til en ung jente som likte den veldig godt, var det salg med god følelse.

Mine kommende blogginnlegg vil bli noen mimrebilder fra en gang min gang og værelser.

Ord for dagen

Ledestjerneord i hverdagen

Jeg elsker historier, eventyr og ord av H.C. Andersen. Det er en fascinasjon jeg har hatt i mange år. Jeg blir aldri lei, bare frustrert over at jeg ikke har tid til å fordype meg i hans litterære skaperverk. Men jeg har bestemt meg, hans eventyr skal være min sommerlektyre -  for da skal jeg ha uker med ferie fra blytung kulturhistorisk teori!

Plansjer&vatt

Her er mine to kvittrene plansjer i trapperommet opp til andreetasje. Det er en mørk trapp med brunmalte trinn. Slik skal det ikke være. Brunmalt trapp er fargevalget til tidligere eier av huset. Men prosjektet; male trapp, det har jeg ikke tid til på en god stund. Enn så lenge sier jeg til meg selv;  trappen er som en skogssti, fugler og trær utgjør landskapet på veggen og den gule vatt-skatten er jo selveste sola!  Med det blikket - og innstillingen til håpløs farge - blir det ikke så ille allikevel og jeg holder ut et mørkt trapperom.

Fugler i huset

Det er mye kvitter her i huset. Til og med gaten vi bor i har fuglenavn. Jeg har alltid likt de fleste fugler. Jeg er rett og slett oppdratt til å like fugler og det er jeg glad for. Jeg lærte det av min gamle far. Han elsket måkeskrik og kvitter, favoritten hans var lille linnerla. Han syntes det var så artig å se hun trippe rundt på plenen når hun endelig viste sin ankomst på våren. I huset har jeg derfor flere fuglebur - riktignok uten fugler, de er nemlig små, antikke bur. Jeg har mange porselensfugler, glansbildefugler og fugleplansjer. For tiden henger to store plansjer i trapperommet opp til andreetasje, og der blir de nok hengene til beundring av liten og stor i tiden fremover. Og den som "kvittrer" mest til fuglene i huset, er lille sønnen som stabber opp og ned trappen mens han sier og peker: "Se mamma, pippi, pippi!"

Vintagefrokost

Frokosten i går ble servert på dette brett; tykke brødskiver med kokt egg og kaviar. Kruttsterk, svart kaffe og et stort glass med appelsinjuce. Det var søndagsfrokost som smakte en "forlatt" mor som måtte ha alenetid til oppgaveskrivingen. Kniven er dåpsgaven anno 1972. De andre tingene er fra et hvert prestegjeld - bortsett fra servietten som var "prikken over i'en på dette brett. 

"Husmorlykke"



Er fargerike "oppvaskhåndklær" som vaier i vinden.



Og følgende oppgaveliste for helgen:

1. Oppvask som venter.

2. Oppgaveskriving

3. Oppdragelse av lille sønnen.

4. Opplevelse av tidsklemma - den er ikke oppskrytt!




 

Nei, lille ville, det er ikke lov å krabbe på bordet sier mamma!

Frieri

- Gid! Vil De virkelig gifte deg med meg? Nå ble jeg glad og jeg lover å ikke være sta, men sørge for at du min kjære alltid vil ha det bra.

Eller

-Nei, jeg vil ikke gifte meg med deg, din blei. Jeg er lei av ditt mas og kjas om ekteskap og sånt. Du og din parykk er ikke fin nok for meg. Jeg vil vil ha adel og en mann som sitter høyt i sin sadel. Vik fra meg!

Ikke vet jeg hvordan det gikk med de to i sin tid. Måtte bare blogge mine barnslige tanker om dette motivet. Jeg jobber med historieformidling og noen ganger blir formidlingen til en fortelling med eventyrstemme.
Innrømmer det så gjerne. Jeg er litt "miljøskadd" etter å ha jobbet med kulturhistorisk formidling i mange år. Men hvem blir ikke - etter år - preget av sin arbeidsplass.

Jeg liker den så godt, denne bittelille skålen merket: Bavaria. Kjøpt på en av mine favorittbutikker; Nr. 9 i Sandefjord, som eies og drives av søsteren til Kaspara

Bunadjenter

De er så søte, bunadjentene fra Figgjo som hilser fra Norge. Det er flott når nasjonen kler seg i rødt, hvitt og blått og flaggene vaier i vind. Det vil ihvertfall bli en dag som gir meg blussende kinn - bunaden er litt for stram rundt min barm. Sukk, det straffer seg å spise Twist og fyrstekake hver gang jeg besøker min gamle mor. Som forøvrig fyller 75 år i dag! Hipp, hurra for henne og skjønne bunadjenter - som henger på veggen hjemme hos mamma!

Fra minneboka

Roser er røde

fioler er blå,

druer er søte

og du like så

Dette er beste ord fra minneboka. Men likte også:

7+7=14

kjæresten står i porten.

Det er andre minner  - gutter altså...

Blomst for dagen er roser utenfor der jeg jobber hver dag. De blomstrer ikke nå, men om noen måneder. Jeg har flere bilder av rosene, de er umulige å plukke. Må derfor nøye meg med bilder av de skjønne blomstene, som egentlig er en  tornebusk. 

Knapper og glansbilder

Jeg jobber ikke for knapper og glansbilder. Men et arbeidsslag for vintageknapper og gamle, herlige glansbilder, ja det kan jeg yte. Dette er mitt favorittglansbilde fra barndommen glansdager. Jeg hadde faktisk mange "glansdager" i barndommen. Jeg likte godt å være barn, og heldigvis holder jeg fast ved barnet i meg, riktignok i hemmelige alenestunder. Da leker jeg meg med knappene fra skrinet til min gamle mor, og glansbildene i albumet som ligger lett tilgjengelig i kommodeskuffen.

Jenterom





Laban, vår gode venn som liker å spøke for oss.



70-tallsvenninnene

Datterens rom i ettermiddagslys. Rommet bærer preg av at hun er en liten jente med egne og arvede leker. Det er så vidt hun holder ut, men litt til klarer hun"barnslig" tilværelse. Noe mor er veldig glad for. For det første synes jeg det er hyggelig at hun har lekene sine fremme. For det andre vil det bli litt av et prosjekt og pusse opp rommet. Men jeg har lovet, at til sommeren skal det gjøres. Det skal bli hvitt og delikat og uten for mange vintageinnslag. Å ja, i en alder av snart 10 år skal hun få innrede akkurat som hun vil. Kun en betingelse: ikke bare Hannah Montana effekter. Det vil si: sengetøy, skrivesaker, vesker, dingster og plakater i alle størrelser. Datteren digger Hannah, og all forståelse. Jeg husker selv hvor frelst jeg var på Carola og Fame-damene. Vi har alle våre idoler.

8. mai

Til erindring på denne dag: Frigjøringsdagen og min kjære pappa som seilte som ung mann under hele krigen. Pappa kom styrket ut av disse årene, men var allikevel preget. I en alder av 55 år, i 1972,  fikk han og mamma meg. Tre år etter kom min søster. Pappa sa ofte at det var de to tullene som gjorde at han kunne leve et godt liv på sine eldre dager som krigsseiler. Dessverre var det ikke alle som klarte det. 

Mannen og kvinnen

Samtale mellom en mann og en kvinne en sen ettermiddag i en stue. Barna leker i hagen. Kvinnen sitter ved spisestuebordet og taster i vei. Mannen sitter i sofaen med sin "pondus" og leser avisen.

M - Du skrive fælt hører jeg.

K - Stemmer det. Har mye på hjertet skjønner du.

M - Du og den bloggingen. Sier han lettere oppgitt.

K - Ja, hva med den?

M - Du bruker en del tid på det. Hva er vitsen?

K - Det er hyggelig og artig. Jeg prater med damer der ute.

M - Prater med damer? Men du er jo helt stille. Du sitter jo som om du er i transe, det ligner ikke deg, transetilværelse altså.

K - Jeg er på nett med bloggedamer, likesinnede.  I blogglandia er det flust av sånne kreative damer med samme interesse som meg.

M - Hm. Kreative damer som digger 70-tallssengetøy?

K - Stemmer det.

M - Men hva gjør du nå?! Tar du bilde av deg selv når du skriver på tastaturet og når holder i den musa?!

K - Ja, stemmer det. Jeg prøver meg frem med kameraet skjønner du. Nå prøver jeg meg med motivet: "hender som skriver."  Eller "rød lakk over tastatur" . Leker meg med overskrifter også skal jeg si deg. Jeg tenker det kan være et artig innlegg. 

M - Hender-som-skriver-med-lakkerte- negler? Artig innlegg! Du M, hvem tror du er interessert i det?

K  - Det kan jo være mange det. Det er jo kreativt da. Men du, ikke forstyrr. Jeg skal snart publisere innlegget.

Sånn gikk samtalen mellom han og henne, det vil si  meg og mannen i huset. Vi er mye enig han og jeg, men ikke om bloggtekster, blogginteresser og sånt.  

Det er helt greit. Synes faktisk at det er litt morsomt. Det er fint om vi kan forundre og beundre hverandre. Jeg tror kanskje han synes det er litt "beundringsverdig" at det virkelig går an å skrive en historie om underlige ting som nettopp nylakkerte negler på en lørdag ettermiddag.

I anledning rødlakkerte negler har jeg spraylakkert den gamle blomsterkassen signal rød. Uff, litt metafor når jeg tenker etter: Det vil gå i rødt i tiden fremover...rødt er sprøtt, og ut mai vil tilværelsen være hektisk rød og sprø!

 





Fredagsfred




Ingredienser på en fredagskveld

 

Fredag og fred fra ukens kjas&mas. Det føles lenge siden, men det er fordi uken har vært spekket med jobboppgaver! Må innrømme at jeg har en hyllest til den dagen hver gang den ankommer.  En av de gode tingene med fredagen er A-magasinet, kjøkkenbordhygge og mannen som disker opp god mat. Han elsker å lage mat og jeg "underholder" han med prat - utveksling altså - he he. Det skal være sagt og skrevet; vi har gode samtaler han og jeg, og det er noe jeg setter pris på, fredag og alle andre dager i uken.

Riktig god fredag.

Lille bollekinn

Hun er så søt lille bollekinn som jeg kaller henne. Dessverre har hun mistet sin søster, det er trist. Men glad er hun - det gir hun uttrykk for med sitt selsomme smil - at hun havnet i mitt raritetskabinett. Jeg vil egentlig at hun skal henge på kjøkkenveggen året rundt, men mannen i huset vil ikke ha et dukkehode hengene på veggen, he he. Han har rett og slett ikke sansen for dukker. Helt i orden har jeg sagt. Jeg kan jo ikke ha all mulig nips fremme til enhver tid. Derfor fungerer lille bollekinn som påskepynt - som forblir fremme litt til fordi hun er så søt.

Utrolig fenomen denne tingen. Et dukkeansikt med heklet kyse rundt hele hode, med den funksjon å pyte opp på et kjøkken som en pyntegryteklut?  Hvem kom på ideen?

Villmoreller





Utsikt  fra stuevinduet

  

Blomstrer nå i hagen! Det er bare helt fantastisk. Da vi kjøpte huset på høsten for noen år siden, visste jeg ikke at treet ville være så utrolig vakkert i maimåned. Skal si jeg ble overrasket da jeg så det blomstre for første gang. Jeg elsker dette treet!

Kom mai du skjønne milde

Etterlengtede mai er her. En av mine favorittmåneder i året. Lyset, blomstene og all energien i naturen smitter også over på meg, godt er det. Derfor kan jeg arbeide med høy puls gjennom hele dagen og løpe til skogs på sene kvelden! Jeg er så heldig å ha en fantastisk bøkeskog i nærheten og der elsker jeg å springe rundt på stier. 

Til og med interiøret blir preget; blomster og duker med broderi gjør våren innomhus. Favoritt-duken er i rødt, hvitt og blått og den får ligge som en liten brikke på kjøkkenbordet hele mai. Når juni kommer blir den byttet ut med markblomster i korssting.

Sang og ord for dagen:

Kom mai du skjønne milde, gjør skogen atter grønn,             
og la ved bekk og kilde, fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne, at jeg igjen deg så.
Akk kjære mai hvor gjerne gad jeg i marken gå.