lørdag 31. mars 2012

Lilla venner


Lilla venner sto i full blomst hos meg i forrige uke. Nå har de dratt sin vei. Slik er det med de vennene. De kommer og de går, og det går måneder før jeg ser dem igjen. Lilla venner kommer med det viktigste budskapet: vår, og med våren kommer det også andre fine ting opp av den sorte jorda og ut av det mørke hiet. Jeg forundres alltid over årstidene. Om sommeren, når det er varmt, godt, grønt og skjønt, skjønner jeg nesten ikke  at det kan bli isende kaldt med øde folketomme gater. I den lille provinsbyen jeg bor  kan det gå måneder før jeg ser naboene og andre jeg kjenner.  Det må faktisk bli vår før jeg ser dem. Det er rart. Vi går i hi på en måte. Jeg og den ene herremann-naboen reflekterte over det her om dagen da vi hadde en prat over gjerdet.
- Jasså gitt, nå er det vår, nå ser vi hverandre.
Deretter småpratet vi videre om alle våre prosjekter i hage og hus vi skal gjøre i ukene og månedene fremover.

Rart, om våren dukker vi opp og frem i full blomst.

fredag 30. mars 2012

Damer i vårsola



Dere har sett de før, damene i karmen på badet. Jeg fotograferer de ofte. De tar seg alltid bra ut, uansett vær. Her om dagen poserte de så fint i vårsola. Sukk, så vakre de er mot den knall blå himmelen. Om noen lurer på hva slags figurer - eller nips - dette er, kan jeg fortelle at det er damer til dandering av blomster. I de små hullene på sokkelen som damene står på skal det stå blomster. Jeg har aldri brukt damene til det, men det hadde vært morsomt å prøve en gang, jeg vet de vil ta seg fantastisk ut midt på bordet poserende i blomster.

Tror jeg skal invitere til fest - kanskje innvielsesfest i det nye huset - invitere til selskap hvor damer poserer på bordet. Ha, ha , samtlige hadde nok begynt å lure på hva slags selskap det vil være. Litt morsomt å "lure" folk. Neste 1. april tror jeg. Jeg rekker ikke å stelle i stand selskap til søndagen. Hjelp, da er det første april, palmesøndag og en måned til overtagelse av huset.

onsdag 28. mars 2012

Herr Panto


En herremann ved navn Panto har flyttet ned i stuen. Han kommer fra andreetasje hvor han har stått i lange tider, i noen år faktisk når jeg tenker etter, han  har hatt ansvar for leselyset på soverommet. Nå vil jeg ha han i sofakroken og der skal han sannelig få bli. Han gjør seg der han står; stram og fin og sørger for leselyset.

Herr Panto er designet av Verner Panton og lampen kjøpte min virkelige herremann for noen år siden - av alle ting i en butikk i Sandefjord som solgte senger, madrasser og sengetøy. Herr Panto (som er merket model PANTO) er kanskje ment å lyse opp senger? Vel, han har gjort sitt på soverommet. Nå får han trå til i sofakroken. 


Herr Panto gir godt lys. Jeg trenger det når jeg skal gyve løs på stablen aviser som har samlet seg opp etter dager med null tid til å fordype seg i "blekka".

tirsdag 27. mars 2012

Påskeliljer og hestehov




Det er herlig å se det gule mot brunt støvete underlag. De to  påskeliljene var vakker kontrast der de sto mot grå grunnmur på bakken som er dekket med gammelt løv, kvist og kvast. Det er faktisk de første påskeliljene jeg ser.  Lengre nede i gaten så jeg hestehov, nok en vakker kontrast på den støvete veien. Ha en fin dag. Her sør er det strålende sol og sommertemperatur - det har jeg aldri opplevd på tampen av mars!

mandag 26. mars 2012

Lille blåveis




Vi har en eneste blåveis i hagen. Den står der alene ved det ene trinnet til skifertrappen. Det var Lille Figur (sønnen) så fikk øye på lille blåveis. Han ropte ut: - Se mamma, Hoppsi Deisi blomst!
Hoppsi Deisi er en av figurene i Drømmehagen, og hun ser nettopp ut som en blomst.

søndag 25. mars 2012

God morgen


God morgen på en søndag. Det er fint å stå opp til strålende sol, samt ha en liten kaffestund med aviser for seg selv, før de andre står opp. Har nettopp lest gripende artikkel i A-magasinet. Intervju med Harald Føsker direktør i Justisdepartementets kriminalomsorgsavdeling. Han  opplevde å bli hardt skadd på sitt kontor i Høyblokka den 22. juli. Noen mennesker gjennomgår enormt mye, blir skadd og må leve med sine fysiske og psykiske arr og skader, men klarer allikevel å stå oppreist og gjør en god jobb. Det beundrer jeg.

lørdag 24. mars 2012

Nymalt, umalt


Nymalt panel og umalt stol. Stol som noen ville kaste, som jeg reddet fra en kassert skjebne. Stolen vil jeg - tror jeg - beholde malingsslitt. Synes gulfargen er fantastisk og malingsflekkene er sjarmerende. Rommet dere ser er gangen i huset. Et rom som har vært prosjekt i lang tid, men nå skal det ferdigstilles. Bare noen strøk til på veggene, sjakkbrett-belegg på gulvet, en gammel kommode, gammelt speil og mange knagger til jakker og gangen vil - endelig - bli fin.

Til opplysning; stolen har blitt min taburett når jeg maler tak, taklister, alt som krever at jeg må opp i høyden. Fint med stol som blir finere med malingsflekker.

mandag 19. mars 2012

Hektiske dager


I mine hektiske dager og mellom arbeidslagene må jeg - så ofte jeg kan -  ta pauser med en kaffekopp i hyggelig omgivelser. Da velger jeg meg en liten pust-ut-stund på en av byens kafeer. I denne livsstilsbutikken med det fine navnet; "Bevisst", serveres god kaffelatte, som er favoritten på ettermiddagen. 

Jeg går forbi butikken hver dag. Skal jeg ikke hente i barnehagen, setter jeg meg ned en kaffe, før jeg går hjem. Jeg trenger den lille pausen. Den er et helt nødvendig påfyll.

Jeg har virkelig hektiske dager for tiden. Spennende, forventningsfulle hektiske dager. Vi har kjøpt hus! Stort, gammelt hus fra 1923. Jeg er så spent. I det ene øyeblikket er utrolig glad, i det andre øyeblikket litt stresset. Hus er prosjekt, det vet jeg. Det har jeg erfart. Uansett om taksten er aldri så bra. Noen overraskelser er det alltid som man må ta tak i. Vi falt veldig for dette huset. Det har alt vi ønsker oss; sjarm og  boltringsplass for oss, og en herlig hage passe stor.  Vi har lenge vurdert å bygge ut her vi bor. Lille Figur (sønnen altså) kan ikke fortsette med å sove i kroken hos mor og far, selv om det er trivelig. Men han er tre år, om ikke lenge vil han nok ha sitt eget rom med sine saker og ting. Et sted  hvor han og små kammerater kan leke.

I disse dager forbereder jeg den sjauen det er å flytte, men også en  artig sjau, jeg får gått over det jeg forvalter, og det er ikke lite! Men jeg har trening på å flytte. Dette er faktisk det fjerde, gamle huset jeg kjøper før fylte 40 år. Jeg kjøpte mitt første gamle hus da jeg var 27 år gammel. Et sjarmerende murhus i tre etasjer fra 1903 - som mange syntes lignet et hus fra Kardemommeby. Det var riktig fint, men det var et totalrenoveringsprosjekt som varte i fire år. Dessverre endret livssituasjonen seg. Jeg flyttet. Og siden har det gått slag i slag. Etter murhuset var jeg ikke lei av å renovere. Derfor kjøpte jeg meg en leilighet i et hus fra 1915. Deretter ble det for lite så vi kjøpte huset vi bor i nå som er fra 1958. Her har vi bodd i snart fem år. Så kom lille sønnen til verden og huset har blitt lite for fire aktive mennesker. I januar kom vi altså over villaen i nabolaget. Jeg falt for huset da jeg (alene) var på visning, mannen var ikke videre interessert, fordi det hadde en høy pris. Men etter "dype samtaler" og grundig gjennomgang av det kjedelige ordet; økonomi, fant vi ut at, jo da, vi kan få råd til det. Vi la inn bud. Vi var de eneste, og vips var huset vårt!

Vi overtar 1. mai. Derfor har jeg hektiske dager til å pakke ned 50-talls huset, male og gjøre det attraktivt på markedet. Litt rart også. Jeg kommer til å savne det lille kabinettet vårt, særlig hagen. Heldigvis skal jeg flytte til en annen skjønn hage med stauder, trær, villvin og roser.

Det ble lang tekst i dag som ble illustrert med nok et stilleben og bevisst valgt; kaffekopp og blomster.

søndag 18. mars 2012

Sort & hvitt


Observert hos Kaspara. Cupcake (laget av datteren til Wilhelmines) med hvit glasur på fin asjett med sort dekor.  Skygge på hvit gardin, og mørk metall i lysekronen mot hvit rosett. Det var så fint.

Jeg liker så godt asjetten med det jeg kaller fortelling-dekor, og der jeg satt og spiste den beste cupcake jeg har smakt, begynte jeg på en historie for meg selv....

" Han og hun møtes i båten. Det er måneskinn og speilblank sjø. En  kvinne sitter i strandkanten, jeg tror det er hennes mor. Hun vil vinke farvel til sin datter. Det unge paret er så lykkelig over å endelig får se hverandre. Møte hverandre. Det er evigheter siden sist. De strekker hendene ut for å gripe tak i hverandre. Endelig  skal til tilbringe tid sammen. I noen dager skal det bare være de to. Å, som hun gleder seg til å tilbringe tid med sin elskede i det vakre slottet (som skimtes til venstre på asjettens dekor)  med den fantastiske utsikten over sjøen. Hun og han og tid".

Hvordan det gikk? Det vet ikke jeg. Kanskje fortsettelsen er på en annen asjett.

Hm, tror jeg har lest for mye eventyr i det siste, eller er det mangel på eventyr som gjør at jeg begynner å fantasere over dekor på nettopp en; asjett. Jeg har konkludert for meg selv.  

Det er førstiårskrisa!

lørdag 17. mars 2012

Det var en fin dag



Det var en fin dag i går. Det var vi alle enige om.  Vi bloggdamene: HapelFjeldborg og Wilhelmines som besøkte fine bloggdame Kaspara. Vi var invitert til lunch og jeg, som har tatt meg feriedager (fordi jeg holder på med renoveringsprosjekter her i heimen) hver fredag i marsmåned, hadde min beste feriedag på fredag den 17. mars i år. Jeg skulle ha stått på som bare det her i hjemmet, men tenkte; skitt ut. Jeg er litt tappet for motivasjon, inspirasjon, guts og pågangsmot. Jeg sa til meg selv at nå er det viktig å være sammen med likesinnede, da kommer jeg meg, det er jo rett og slett coaching å være sammen med de hyggelige jentene i hyggelige omgivelser. Ingen ting kan måle seg med det. Bildene taler for seg når jeg gjelder omgivelsene. Kaspara har et fantastisk hjem og det synes mange i det vårt langstrakte land og utenfor landets grenser, og sannelig har hennes hjem havnet i en rå-fin interiørbok med tittelen; Homespun sammen med andre utrolig flinke bloggere som blandt annet Fjeldborg. Jeg er så imponert!

Takk for en herlig dag jenter. Jeg var så mentalt i hundre (det høres voldsomt ut, men jeg var faktisk det) da jeg skulle kjøre hjem. Med det resultat at jeg holdt  på å kjøre rett i et gjerde i nabolaget til Kaspara. Grunnen var følgende, av alle ting kom en eldre mann, en sånn kar med sneipen i munnviken - med et utrolig flott vatt-teppe under armen! Jeg hadde lyst å bråstoppe og spørre om han kunne tenke seg å selge vatt-skatten han gikk og bar på. Men tok ikke risken. Han kunne jo ha misforstått når overenergisk blond dame bråstopper bilen og sier:


- Hei du! God dag du. Jeg lurer på en ting. Kan du,  har du lyst til å selge meg den "sommerdyna" du går å bærer på. (Tror neppe han ville forstått mye om jeg hadde sagt vatt-skatt altså). Det har bare så utrolig fint stoff!"

Nei, han typen der ville garantert misforstått.

Vel, det kan jo tenkes at han også var skikkelig vatt-frelst. Jeg har jo egentlig lært at man ikke skal "skue hunden på hårene". Jeg kjørte derfor videre, og måtte stramme meg selv opp angående fokus på å være god sjåfør og ikke la meg distrahere av karer på gaten med noe fint under armen.

Hos Kaspara er man alltid hjertelig velkommen og den dama har hjerterom!

torsdag 15. mars 2012

Blekkhus



Jeg har praktisert ny bruk av gamle blekkhus, det vil si gjenbruk.  Jeg har vært heldig å få tak i disse glassflaskene som mannen i huset ikke kunne fatte å forstå min glede over å ha kommet over. Jeg så umiddelbart at de små flaskene vil egne seg til blomster. Jeg liker godt å kjøpe en bukett, eller plukke i en hage - enten min egen eller andres om jeg får lov - noen blomster og dandere de i det jeg definerer som vaser. Jeg har fått sansen for å sette blomster i Norgesglass, i gamle melkeflasker og nå blekkhus. Derfor får skjøre, gamle vaser stå uten blomster i hverdagen.

Kjekt med små vaser. På et blunk får man rigget til et lite stilleben med blomster. Som i dag,  i morgenstresset, med tannbørsten i munnen. Mannen,  han bare ristet på hode da han så meg og mumlet i skjegget noe om: utrolig-hva-du-tar-deg-tid-til-på-morran!

Artige, ærlige mannen. Han får holde ut, med meg. Faktisk bør han være fornøyd. Blomstene gjør seg i blekkhus på "min hundreåring" - skapet altså.

onsdag 14. mars 2012

To kvittrende gode venner


To spurver sitter og slapper av sammen på pallen utenfor Norli bokhandel klokken 07.50 i dag. Jeg måtte stoppe opp og knipse bilde av idyllen av to gode venner. Mon tro hva de venter på? Bokfinken?

Kjekt med iPone! Jeg kan knipse det jeg ser på min vei. Jeg kan sjekke jobbkallenderen, sende sms, ta en telefon, lese dagens nyheter, samt sjekke facebook og mye mer. Jeg skal fortsette med å gå til jobben. Da kan jeg gjøre alle de tingene mens jeg spaserer og observerer. Det kan jeg ikke når jeg kjører bil i byens gater, da er det bare stress, tut og kjør. Eneste som er synd at jeg møter lite venner på min vei, det er faktisk meg og spurvene....men jeg kladrer ikke noen for å bruke bilen. Jeg er heldig og ha gåavstand til arbeidsplassen og det er jo ikke alle forundt.

Takk alle som gratulerte meg med utrolig hyggelig ord på min ett års dag. Det setter jeg enormt pris på.


mandag 12. mars 2012

For ett år siden



I dag er det på dagen nøyaktig ett år siden jeg begynte å blogge. Tidlig en morgen startet jeg, jeg tror det var i 06.00-tiden. Jeg var oppe med lille sønnen og visste rett og slett ikke hva jeg skulle finne på. Jeg var fryktelig trøtt og sliten etter å ha vært oppe hver eneste dag, fra han var liten baby; grytidlig! Jeg orket ikke å sitte med kaffekoppen og kikke apatisk ut i rommet, mens sønnen hoppet og spratt rundt og var skikkelig våken. Derfor tenkte jeg. Nå prøver jeg å blogge. Jeg hadde noen bilder liggende på pc'n. Jeg satte i gang. Skal si jeg våknet. Det nytter ikke å sitte i halvsøvne og taste i vei. Vi hadde derfor en fin liten morgenstund sønnen og jeg. Han med DVD'er og leker, jeg satt ved siden av med den bærbare pc'en og begynte på min blogg: Stilleben.

Nå som jeg tenker tilbake har det vært utrolig skapende dager med en blogg. Jeg har fått utløp for min kreativitet både gjenom tekst og bilde. Det har vært givende og gøy og jeg vil fortsette, selv om jeg ikke har en hærskare følgere ei heller det meste trendy interiøret eller designtingene. Jeg trives med mine ting som jeg danderer i stilleben og jeg trives med å skrive refleksjoner, betraktninger og små historier. Jeg trives med det jeg gjør, og når jeg får hyggelig kommentarer og respons på et innlegg blir jeg glad. Visst jeg kan inspirere, begeistre, berøre eller oppnå en refleksjon da blir jeg veldig glad. Derfor takk alle dere som har gitt meg kommentarer gjennom et helt år og 236 innlegg. 

I anledning et år med blogg, ble det kake på stettefat til mine kjære unger. De som inspirerer meg hver dag og som også har bidratt til mange blogginnlegg. Kaken; fyrstekake (som er favoritt fra barndommen) fra byens beste bakeri har de fått spise opp til det bare var smulene igjen og de var veldig fornøyde.


Jeg skulle ha vært raus mot dere der ute og arrangert en giveaway eller lotteri i anledning ett års dagen.  Jeg har fått inntrykk at det er litt skikk og bruk å gjøre det i forbindelse med en markering; etter x-antall innlegg eller x antall måneder og år med blogg. Men beklager, grunnet veldig hektiske dager med jobb og andre ting, har jeg gitt meg selv kun noen minutter bloggpause og skrivestund om dagen -  før jeg må haste videre. Noen ville kanskje ha sagt; ta en pause, men jeg trenger denne kreative bloggstunden. Det er litt coaching av meg selv. Rart det der; behovet for å skape, det er et grunnleggende behov, ihvertfall for meg.

Ha en fin mandagskveld.

søndag 11. mars 2012

Trær


Trær i hagen og eiketrærne i nabolaget glødet i den flotte ettermiddagssolen. Det har vært fantastsik vårvær i dag. Jeg fikk ikke vært ute på tur i formiddag. Jeg tilbragte timer inne i en idrettshall. Datteren spilte håndball og jeg var mor som heiet stolt på min lille, store håndballjente. Men da vi kom hjem gikk jeg  ut for å sjaue i hagen. Jeg trengte det. Trengte svinge riva. Jeg var "stiv og støl" etter  time etter time på tribune. Er det noe jeg ikke er god til, så er det å sitte lenge, jeg er skikkelig dårlig på det. Det ligger ikke til min natur å sitt mye.  Men det var hyggelig og  sosialt i idrettshallen, fikk pratet masse med de andre mødrene og det er en fin ting.  Det har rett og slett vært en strålende søndag, og håndballjentene var flinke; vant og tapte om hverandre, og var blide og fornøyde med herlig lagånd.

lørdag 10. mars 2012

Ordning&reda





Jeg rydder og rydder og rydder. Snart, ganske snart ser mine hyller ut som i denne hyllen. Ordning&reda i mine saker og ting. Jeg liker det. Jeg må ha orden i tingenes tilstand, men fy for en jobb det er. I går  tok jeg ut en feriedag. Tok meg rett og slett fri en dag for å ordne opp her hjemme: male, rydde, skure og kjøre noen saker til bruktbutikken. Det var nødvendig. Det er rart, med våren kommer alltid en vanvittig ryddetrang over meg, en rastløshet. Nå skal det være sagt at jeg har litt spesielle uker foran meg. Jeg har prosjekter på gang. Mer om det en annen gang.
Er så fornøyd med de fire oransje boksene jeg kjøpte på salg her om dagen. Boksene er egentlig til lagring av CD'er, men de har jeg lagret i andre bokser og skap. Med boksene blir den ordning & reda i nipset.