tirsdag 30. oktober 2012

Epler fra hagen



De siste eplene i hagen er høstet inn,  rakk det akkurat før det kom snø! Den første snøen på min kant av landet falt i går kveld. Det ble hvitt, pent og kaldt, men jeg må innrømme at jeg ikke er klar for snø riktig enda. Det hvite vakre kan vente til siste uken i novemeber, da vil jeg komme i white christmas-stemning.  Eple- og pæreplansjen har jeg kjøpt for en stund siden av Wilhelmines. Jeg ble utrolig glad da jeg oppdaget at hun skulle selge en plansje med nyttvekster. Jeg har faktisk sett mange plansjer i mitt liv (jeg har drevet med formidling av skolehistorie i mange år) men en slik med epler-og-pærer-som-henger-på-trærne har jeg aldri sett før. Derfor var gleden stor da jeg kom over plansjen.  
  

søndag 28. oktober 2012

Egg og brød


Gamle brødfjøler fra England er to av de første gamle tingen jeg brukte penger på. De har jeg hatt i 20 år! Wow, tiden har gått...fort! Føler meg litt som en gammel dame her jeg sitter og skriver, men jeg er bare førti altså. Jeg kjøpte fjølene da jeg var Au Pair i London.   De er kun til pynt og øyets fornøyelse.

Brettet til egg er et loppekupp jeg gjorde på siste loppemarked. Liker det så godt! Synd jeg ikke har spiskammers, men den gjør seg på kjøkkenbenken også. Jeg har i likhet med samtlige interiøbloggere fått sansen for saker og ting i tre,  særlig tre anno gammel årgang.

Kjøkkenbenken er dessverre ikke hos meg. Det er et Country Living postkort fra et magasin jeg kjøpte for  mange, mange år siden - i likhet med fjølene - tyve år siden tror jeg. Jeg har alltid likt Country Living stil, dog med innslag av nytt.

Og høna er en søt liten sak til Maldone salt. Lille høne pøne står alltid fremme og brukes flittig. 

fredag 26. oktober 2012

Favoritter




Favoritter i  dynetrekksamlingen. Favorittene er god, gammel årgang, kjøpt på loppis for slikk og ingenting. Dynetrekkene minner om barndom; overnattinger hos Bestemor og Tante.   Jeg rett og slett digger disse vintagedynetrekkene. Noen av dem er i svært god stand og skal derfor brukes. Andre er i litt mindre god stand og skal syes om til puter, lappeteppe og andre morsomme ting jeg måtte finne på - bare jeg får symaskin i hus! Enn så lenge samler jeg på vintagetekstiler - som selvfølgelig smugles inn i huset. Han jeg bor sammen med synes det er noe svært underlig over det å være dynetrekksamler.

Herremannen med bart,  han er fin han. Han bare himler med øynene og kommenterer ingen ting. Det passer meg bra - i dette tilfellet, rettere sagt om denne tilbøyeligheten.

Ha en fin fredag.  Jeg har tatt en fridag for å male kjøkken. Noen strøk til og jeg kan kanskje driste meg til et blogginnlegg om hyggelig kjøkkeninteriør med hvite vegger, gamle, gode møbler, kopper og kar.

 

mandag 22. oktober 2012

Min nye venn


Her er min nye venn. En liten gnom. En hagenisse. En venn jeg har lett lenge etter. En vakker dag  - forrige søndag faktisk - på en antikk- og samlemesse dukket han opp, og siden selgeren ville bli kvitt lille gnom solgte hun han billig.  I dag tok jeg han med i hagen, jeg trengte hjelp og selskap da jeg plukket nedfallsfrukt, høstet epler, raket mengder med løv og fjernet vissent fra beddene.
 
Lille gnom som er fra 60-tallet skal ha fast plass i gangen på den gamle kommoden. Der skal han få stå og ønske alle som kommer på besøk velkommen. Det er jo litt av et førsteinntrykk, hyggelig synes jeg og jeg håper alle andre vil oppleve det samme. Et vennlig utrykk har i alle fall lille gnom med ekorn på skulderen og en kurv med hagens epler ved sine føtter.
 
 

torsdag 18. oktober 2012

Fargerike sjømannsminner



 

" Pippi åpnet skuffene og viste fram alle skattene til Tommy og Annika. Det var fugleegg og underlige skjell og steiner og nydelige sølvspeil og perlehalsebånd og mye annet rart som Pippi og pappaen hennes hadde kjøpt på reiser rundt hele kloden".


Ikke bare Pippi var heldig å ha skatter fra fjern og nær. Her ser dere min lille samling fra barndommen. Min pappa var sjøkaptein. Da jeg var liten var han mye ute og seilte og lite hjemme, men pappa var allikevel til stede i hverdagen. Han sendte telegrammer, skrev lange brev og kort og kjøpte mange fine ting til min søster og meg. Her om dagen fant jeg frem dukkene mine. Det var dukker vi ikke fikk leke med. De sto alltid øverst på den brune seksjonen i stuen. I alt 10 dukker sto på rekke og rad. Det var mine fem og min søsters fem litt mindre dukker. Hun fikk alltid en størrelse mindre på alle ting, fordi hun var minst.  Å, som vi beundret vakre Señorita der hun sto på slanke elegante ben og jentene fra Portugal. Jeg husker jeg drømte om å få samme lag-på-lag-skjørt som dukken med kurven på hode. Ikke minst bli like flink til å bære noe på hode. Jeg øvde meg derfor ofte med en vaskebøtte balanserende på hode  i alenestunder. I tillegg til dukker fikk vi smykker, kjoler og springbukkskinn. Det er morsomt å ha alle disse herlige tingene fra barndommen.

Jeg prøvde faktisk her om dagen å sette dukkene på peishylla, men da ble det protester fra han jeg bor sammen med. Han ville ikke ha et barndommens mimrealter på peishylla. Han mente forresten at skjørtene til dukkene kunne ta fyr. Ja, og det kunne jeg jo ikke risikere. Minner opp i røyk, nei, det er de for verdifulle til. Nå ligger dukkene pent i den lille kofferten, jeg får "leke"  med dem...i alenestunder. 

Har du  gaver, suvenirer fra barndommen som er kjære minner for deg?

mandag 15. oktober 2012

Kabaret




Den som kunne lene seg tilbake og med sløret blikk ta en sigarett og nyte stunden sammen med en svart katt. Det drømmer jeg om. Vel, jeg drømmer ikke om å begynne å røyke. Jeg har aldri røkt, og har heller ikke tenkt å begynne. Men noen ganger har jeg lyst til å være som  kabaret-damen på kortet som jeg kjøpte på Nr.9 i helgen. Jeg liker damen godt. Og det jeg drømmer om er  faktisk å sitte som henne med sløret blikk og svart katt ved min side - ta en pause før jeg går til kabaret. Sukk, den som kunne hatt hovedrollen i en kabaret. Det hadde faktisk vært noe for meg. Men jeg har kabaret på andre måter. I hverdagen, en litt hektisk kabaret* for tiden, derfor er jeg fraværende fra bloggsyssel. Men jeg kommer med innlegg så fort jeg får litt tid til overs. 

* Kabaret med håndverkere som ikke dukker opp, malepensel og lange arbeidsdager hvor jeg tjener til det daglige brød - det er litt av en kabaret.

søndag 7. oktober 2012

Prikker og 11 lys



Gjenbruk og nytt blir fargerikt og fint
Gele i formkakeform, muffins og kjeks
"Hurra for deg som fyller ditt år..."

Datteren feiret 11 årsdagen i går. Det var full fart med 15-16 jenter i tre timer. Det skulle ha vært 20 jenter, men på grunn av høstferien var det noen som uteble. Dessverre. Det er alltid hyggelig når alle kan komme, men det er vanskelig å få det til. Jubilanten hadde bestilt taco og gulrotkake som bursdagskake pluss muffins, kjeks, masse godis og potetgull.

En av jentene sa:
- Jeg ser du har dilla på prikker. Du har syv ting med prikker på. Hvorfor liker du prikkete ting?

Og der var vi i gang med utveksling om prikker. Det er herlig med unger, de spør og undrer seg over det meste og det liker jeg. Noe jeg derimot undret meg over var hvor matglade jentene var - jeg hadde bare et bitte lite kakestykke til overs! Men jeg var glad, jeg liker at maten smaker. Konklusjon: jeg liker matglade folk, både små og store.

Utepynten; vimpler fra Amsterdam

torsdag 4. oktober 2012

Roser og gult løv

 
 
 

 
Høsten er fin når solen skinner, det er godt vær og ikke for kaldt. I dag har jeg plukket roser i en gammel hage og vi har gått  hjem fra barnehagen i solskinn. Jeg liker høsten og liker veldig godt at jeg kan hente roser inn fra hagen. Men blir litt forvirret av at julemagasiner allerede er i salg.  Det liker jeg faktisk ikke. Jeg har ikke lyst å bli lei av jul før den såvidt har begynt. Nei, jeg vil ha blomstrende roser i beddene til slutten av denne måneden,  nissen og julestjernene får vente i mange uker til.
 
 

onsdag 3. oktober 2012

Høstferiekvelder




Det er noe eget, denne høstferieuken. Selv om jeg har full arbeidsdag hele uken igjennom, bærer byen preg av at det er skolefri. Det merkes på trafikken, det merkes i gatene, det merkes fordi det er mindre stress rundt om kring. Jeg selv klarer faktisk å roe ned i sofaen foran TV'n, det er ikke ofte, derfor;  det er deilig med høstferiekvelder.


tirsdag 2. oktober 2012

Natter



Takk og pris for at det ikke var jeg som opplevde dette blandt lopper*! Jeg hadde fått sjokk. Såpass sjokkskadd at folk som kurerer fobier måtte ha tatt seg av meg. Nå skal du få høre en historie fra virkeligheten som skjedde første helgen i september.

Noen uker i året jobber jeg sammen med en tysk billedhugger.  I tillegg til å jobbe sammen og trives i hverandres kollegaselskap deler vi også en annen intresse; å gå på loppemarked. Vi har derfor mye å utveksle både faglig og hva vi skaffer oss på loppis.  For noen uker siden var han på distriktets strøste loppis. Det er skikkelig folkefest og mange herlige saker å ting å få kjøpt. Min samarbeidspartner var denne gangen på utkikk etter et gammelt telt, sånne fra 40-50 tallet i tekstil. Han var heldig og fikk kjøpt seg ett. Glad og fornøyd dro han hjem for å slå opp teltet.

Han rullet teltet ut på plenen, ristet det lett og merket at det var noe i det. Noe langt og smalt som han trodde var en teltstang. Han skvatt litt da han tok i teltstangen og kjente at den var myk med "muskler". Den virket levende! Det var nemlig ikke en teltstang men en natter som hadde gått i vinterdvale! Det var strålende sol og den norske natter - huggorm - ble kvikk i sin ormekropp og buktet seg over plenen. Min gode venn, som ikke har slangefobi syntes det var en artig ting å få kjøpt både loppe og krypdyr for en billig penge!

Jeg dermiot....ja, det sa jeg i innledningen. Nå har jeg faktisk fått gammelt teltfobi, og hver gang jeg går forbi telt på loppis tenker jeg på natter-episoden.

Har du noen gang opplevd å få med deg noe på "kjøpet"  når du har handlet på loppis?


*Lopper er saker og ting på loppemarked.


** Natter betyr huggorm. Men det viste seg at det ikke var en huggorm, derimot en snok. Den er jo ufarlig, men for meg, som har orm, slange og ål-fobi spiller det ingen rolle. Jeg kan ikke fordra buktene dyr. Til orientering, skoleplansen er ikke min, ville aldri hatt den på veggen. Den er fra en gammel skolestue hvor det undervises i ormen som krypdyr - faktisk den dag i dag på "museumsskolen".

Nærbilde av skapningen
Den gamle skolestua anno 1900