fredag 30. september 2011

Dans med hortensia


Sukk, tenk å være så grasiøs og vakker! Hun er min lille nips-favoritt. Kjøpt på et utendørs bruktmarked i sommer. Jeg fant henne på et overfylt bord, i øs, pøs regnvær. Jeg så damen på lang avstand,  og tenkte hun må jeg eie. Mannen i huset synes også hun var vakker - selv om han ikke er glad i nips, men han ville også "eie" henne. Nå står hun i vinduskarmen med hortensia ved sin side og stråler ut at livet kan være en dans....på roser. Selv om jeg til tider føler og erfarer at livet ikke er en dans på roser, er det allikevel fint å bli preget av den innstillingen, om det så bare er for et øyeblikk...

onsdag 28. september 2011

Alenestund


Med kakestykket – det som var igjen – kaffe og planleggingstankene. De andre var rundt meg, men opptatt med sitt i stuen.  Mannen hadde sovnet – ettermiddagslur - på sofaen mens lille sønnen satt og så på Fantorangen. Datteren gjorde lekser. Det var stille og rolig. En deilig alenestund. Jeg trengte det. Til helgen blir det full fart. 16 jenter kommer for å feire datteren som fyller 10 år! Jeg har den jobben med å rydde plass i vårt lille hus til den herlige jentegjengen. Krysser derfor fingrene for godt vær med strålende sol, så jentene kan hoppe og sprette ute på plenen.


I dag fikk jeg også en gledelig nyhet! Jeg er vinner av en herlig bok fra  Wilhelmine  - og jeg som  hadde glemt at jeg hadde deltatt. Derfor var overraskelsen stor. Ja, dette setter jeg veldig pris på Wilhelmine. Og jeg vet at mannen i huset vil bli glad for boka. Han elsker kokebøker!  Og han har en stor samling matlektyre som befinner seg i bokhyllen og på nattbordet. Vi går derfor ofte til sengs med stor apetitt - uff, ikke misforstå altså. He he!

tirsdag 27. september 2011

Fra hagen



Epler og hortensia. I går høstet jeg resten av eplene og i går bakte jeg nok en eplekake. Kake på en mandag er ikke ofte her i huset. Men når vi har så mange gode epler på treet blir jeg inspirert, og da må jeg rett og slett bake. Mannen var veldig fornøyd. Han fikk nemlig ikke smake kake på lørdag. Den kaken var til min kjære mor og gamle tante. I tillegg til kakebaking tok jeg inn noen hortensiaer fra beddet. Fantastiske blomster. I år var de dessverre ikke så mange og store som forrige høst. Vinteren var hard og nådeløs. I høst skal jeg derfor dekke de til med granbar eller noe lignende. Jeg må forhøre meg på et hagesenter om hvordan jeg skal skåne staudene mot Kong vinter. Visst ikke du bloggleser har råd og tips – som mottas med stor takk.


Ettermiddagskaffe.


Lille Figur vil ha et eple og blåse ut lyset.


- Blåse lyset mamma, se, blåse lyset!

Kaffe i ny kopp fra bruktbutikken. Jeg må drikke kaffe fra kopp og skål. Krus har jeg sluttet med. Jeg har nykker, he he.

mandag 26. september 2011

Innhøsting av epler og lopper


Å du hellige jul for en loppehelg! Jeg besøkte tre loppemarkeder og noen bruktbutikker. Jeg handlet ikke mengder, men jeg kom over artige, fargerike ting! En termos, et brett, et bilde, en saftmugge, store og små julekuler og et herlig rødmalt brett med hank. Og eplene, mine kjære epler fra hagen, de har jeg høstet. Og jeg har bakt eplekake. God, saftig eplekake til min gamle mor og til min gamle tante.


Lille kanin er Alessi-kupp som mannen i huset gjorde på loppemarked forrige helg. Tre kroner kostet grønne, skjønne kanin som er en beholder til tannpirkere.


Dra på lopphavet!


Min halve identitet er fra en fjord ikke langt fra Lopphavet.  Mamma er fra Finnmark. Derfor passer dette bilde bra! Slekta har levd av fesken i havet! I tillegg er finnmarkinger fargerike folk! Jeg måtte derfor kjøpe dette herlige bilde fra 1956. Om det kommer opp på veggen gjenstår å se, det var dette med veggplassen. Men på en kommode, sammen med andre fargerike ting, der kommer det nok til å stå.

torsdag 22. september 2011

Tran, barn, banneord


Tran er medisin. Tran er sunt året rundt. Det var barnelærdom. Min gamle mor og far bør være glade for at de oppnåde noe med oppdragelsen av meg. Jeg tar tran fremdeles, riktignok i kapselform og jeg gir barna - deres barnebarn - tran.
Lille sønnen på to år synes det fantastisk morsomt med tran. Han smatter i vei og gir meg sitt beste, oljeglinsende glis. Det er verre med datteren på ni år. Hun har begynt å  "trasse" tran. Vi har det gående med andre ord. Men visse sunnhetsprinsipper har jeg, og jeg følger boka, det vil si teksten på tranflaska. Der står det skrevet svart på hvitt (nei, gul skrift med grønn bakgrunn) blant annet om tranoljens helsebringende effekt:

-         Hjelper deg å holde deg frisk!
-         Viktig for optimal utvikling!
-         Et trygt kvalitetsprodukt!

For noen uker siden, en tidlig morning spiste vi frokost sammen. Som mor er jeg veldig opptatt av at frokosten skal avsluttes med den dagelige oljen. Jeg begynner:

Jeg: -Nå må vi forte oss. Jeg skal på jobben. Men dere kan ikke pusse tennene før dere har tatt tran.
Datteren: -Jeg vil ikke ha tran!
Jeg: - Kom igjen, ta tran. Nå vil  jeg ikke mase mer om den transkjea. Vi har det gående hver dag, denne diskusjonen om tran. Tran er medisin. Du holder deg frisk. Det er bra for hår, hud og negler. Du bør være glad for at jeg maser om tran. En dag vil du takke meg fordi jeg var opptatt av  gi dere et sunt kosthold! Du vil vel ikke ha livsstilsykdom?!   
Dattern: WHAT?! 

Hun kikket på meg  med det oppgitte Hanna Montanablikket. Jeg  fortsatte å mase og formane, ga meg ikke. Jeg var skikkelig streng mor. Han lille derimot, han bare gliste. Datteren ble mer og mer frustert og satte opp sitt beste sinna-ansikt og sa med høy, nesten vrælende stemme (hun er ingen vrælende unge, så jeg kan ikke anklage henne for det):

- MAMMA! DET DER ER MEDISIN SOM FÅR JENTER TIL Å SI STYGGE ORD!

Der fikk jeg den.  Jeg har diskutert med meg selv, hva oppnår jeg med denne den daglige transkjea? Å  lære datteren å banne på grunn av min sterke tro på fiskeolje!
Sukk. Jeg tror jeg må ta kontakt med Jesper Juul, Grete Roede eller Fedon Lindberg for gode råd.

onsdag 21. september 2011

Rosemaling


Jeg har lite rosemaling hjemme hos meg. Kun et gammelt skap og et gammelt skrin. Men jeg er glad i rosemaling (derfor trives jeg godt på Norsk Folkemuseum og andre bygdetun og museer) og derfor gleder jeg meg alltid over den fine hylla, på kjøkkenet, på hytta i Telemark. Rosemalingens rike! Ja, når det gjelder den frodige kulturarven vår, og hvordan rosemalingen ga nytt liv til de mørke tømmervegginteriørene - som fantes i vårt land, på plasser der ingen skulle tru at nokon kunne bu -  det er lang og spennende historie. Men stopper der. Foredrag får bli en annen gang.



Rosemaling, pyntehåndkle, krydderkrukker og bilde med motivet; andaktsstund. Et fint kulturhistorisk stilleben på veggen i den gamle husmannshytta.



tirsdag 20. september 2011

Ved kjøkkenbordet


Hygge med masse kaffe og prat som jeg aldri blir lei av. Hvem gjør vel det? Særlig ikke når man er i selskap med gode, gamle venninner. Da er det deilig å bare sitte sammen selv om det er aldri så grått ute. Vi har jo hverandre.


Mellom prat ble også avsiene lest. Jeg anbefaler virkelig A-magasinets artikkel; "Typisk mormor" Om eldre kvinner. Deres syn på livet. Hva de var takknemlig for. Hva livet har gitt dem og bydd på. Flotte refleksjoner fra  mødre i 80-årene.


Det er så deilig å være i hverdagsinteriører. Der alt er som det har vært før. Der vanlige, hyggelig folk tilbringer tid. Tid uten stress. Det bærer den koselige hytta til min venninnes foreldre preg av.  


Takk til atmosfæren. Håper jeg får komme snart igjen til kaffe ved det gamle kjøkkenbordet.

mandag 19. september 2011

Hellig helg


Venninnehelgen med de eldste barna er hellig helg i september. Den har første prioritet. Ikke noe får eller skal komme i veien for den helgen. Den helgen har vi -  venninner med barn - tid til hverandre og ingen tidsklemme å tenke på. Det aller beste med å ta med store barn på tur er at de sover lenge. De er rett og slett ikke interessert i å stå opp før langt ut på formiddagen. Det er uvant. I mange måneder har jeg vært oppe hver eneste dag i 06.30-tiden med lille sønnen som er en skikkelig morgenfugl. Derfor er det så godt - ren luksus - å få sove ut. Helgen var 100 % kos. Mye god mat og prat. Og venninnene lo godt der jeg knipset i vei med mitt kamera, fordi jeg skulle dokumentere hyttehyggen på den gamle husmannsplassen i Telemark.

Vi hadde mye dårlig vær denne helgen. I fjor hadde vi strålende sol, men denne helgen var det grått og med mye skodde over Telemarksfjell. Det gjorde ingen ting. Så fort det var litt opphold var det ned til Nisser vann. Der ved vannkanten grillet vi pølser og barna løp omkring og frydet seg over lemen, både levende og døde! Det er visstnok lemenår i år. Det merket vi ja. Død lemen "rett i matfatet", tja, hva skal man si. Men søte er de, både levende og døde. 


Med flanell, bomull og ull i senga - ble det ikke no' tull på nattesøvnen. De siste årene har jeg ikke alltid vært velsignet med en god natt søvn. Derfor, når jeg sover godt om natta - blir jeg så glad og fornøyd.



Jeg snoket rundt i hytta og fant nydelig vintagepledd i en gammel kiste. Venninnen min er vandt til at jeg snoker rundt og drar ut ting. Men jeg får ikke lov å rote! Nei, da sier jeg bare. Skal bare rote litt ut fra skapene, og jeg lover alltid å sette tingene  pent på plass etter bruk. 


Soverommet på kvisten med utsikt over vakre Telemarksfjell.


Når jeg er på hyttetur synes jeg det er sjarmerende med både utedo og vaskevannsfat. Begge deler finnes på hytta i tillegg til et moderne bad. Jeg ville ikke fremstå for ekstrem - som jeg fort kunne ha gjort - og brukte vasken på badet, selv om det hadde vært hyggelig å vaske seg på gamle måten.

fredag 16. september 2011

Pakket og klart


Datteren og jeg skal på hytte-hygge-tur, mannen og sønnen skal være hjemme og kose seg i delvis rent hus. (Jeg sto på i går kveld altså. Vil ikke at hybelkaninene skal ødelegge helgehyggen for gutta mine). Det har blitt tradisjon å reise med de gode, gamle venninne  på hyttetur til Telemark. En av venninnene har en gammel hytte der på et nydelig sted. Vi blir fire mødre/venninner og åtte barn (de eldste av barna våre). Det er så hyggelig. Ungene har nok med hverandre og vi har nok med oss rundt kjøkkenbordet og ute på tunet.
Alt er pakket og klart. Maten er kjøpt inn og står i flere poser i gangen. Men hva synes dere om min "nye" koffert?! Ubrukt vintage merket Viking, kjøpt på bruktbutikken for noen uker siden. Er den ikke herlig! Knall fin!  Og sengetøyet! Å som jeg gleder meg til å ta det med. Det ble kjøpt for nøyaktig ett år siden, da vi sist var på Telemarkstur. Venninnene - som er ganske annerledes enn meg når det gjelder fascinasjon for vintage, loppis og antikk - ble skikkelig sjokka og ristet litt på hode over meg som brukte en pen sum penger på den lokale butikken i Vrådal på nettopp; ubrukt vintagesengetøy merket: "Modern Times". I år tar jeg det med for å demonstrere hvor fantastisk fint det er og hvor fint det gjør seg på senga.


Genseren har jeg kjøpt av en gammel dame som strikker gensere av gamle gensere. Hun kjøper ullgensere på loppis, rekker de opp og strikker nye, herlige, fargerike. Jeg har kjøpt fire gensere av den eldre damen. Vinen har jeg fått av mannen så jeg riktig kan kose meg! Visstnok en bra vin, god anmeldelse i et eller annet blad i følge mannen min som har greie på vin. 


Rød og fin ikke sant? Akkurat passe stor til det som skal med på en helgeutflukt. Selv om jeg egentlig burde pakket i en gammel ryggsekk. Vel, rødt og sprøtt - litt mitt varemerke!


Herlig, ubrukt vintage fra 70-tallet tror jeg. Veldig god bomulls kvalitet. Sett nr. 1 har jeg brukt en del. Sett nr. 2 har jeg nesten ikke hatt hjerte til å åpne og ta i bruk. Det er så tidsånd-stilig emballasje-presentasjon av sengesettet.

Vel, riktig god helg til dere som er innom.

torsdag 15. september 2011

I ettermiddagssol


I går ettermiddag var det endelig strålende sol. En kjærkommen og etterlengtet sol etter alle disse regntunge dagene. Vi kommer alltid hjem i 17.00-tiden og det tilhører sjeldenhetene å komme tidligere hjem. Dessverre. Men sånn er det når mor og far jobber fullt. Da blir det også lange dager på barna. Derfor setter jeg stor pris på sola når den skinner på ettermiddagen. Når den gjøre det, er det rett  ut i hagen til rolig lek, kaffe, frukt og aviser på verandaen. Vi venter alltid litt med middagsmaten på solskinnsdager, da prioriterer vi rett og slett å nyte go’været. Lille Figur trives godt i hagen sammen med alle sine ”venner” insektene. Også mors ”uvenner” ; iberiasneglene.  Sønnen er dypt fascinert av denne forhatte skapning. Han roper ut i fryd: ”Se mamma”. Der er nisen!” - som betyr; sneglen. Heldigvis har han ikke begynt å bære rundt på de gufne, brune, slimete dyrene. Uff, det er min største skrekk. Må innrømme det, om den er aldri så mye Guds skapning på denne jord. Snegler og meg går ikke bra sammen for å si det på en pen måte. 

Nei, nå tok teksten en helt annen retning enn det den var ment. Jeg skulle bare blogge om idyll i ettermiddagssol, en dag i september i en gammel hagestol, med kaffe i vintagekopp, dagens avis og med skulderpledd (strikket av meg faktisk) og vintagepledd fått av min gamle mor. Og rundt meg, min lille, fine sønn som leker med sin traktor og sine "venner".   


Jeg var så heldig å få kjøpt fire artige hagestoler, anno 50-tallet, til 100 kr. stk. i sommer. De skal males på sikt. Tror de blir hvite. Men det er nok et prosjekt. Men nå har jeg skrevet det og da setter jeg nok igang ganske snart, kjenner jeg meg selv. Det har jeg nemlig gjort med Thonet-stolen. Mørk blå stol ble for mørkt og dystert mot mahognybrune, antikke møbler. Så nå har jeg latt meg inspirere av andre bloggere som er gode på å male møbler i lyse, herlige farger. Dere skal få se!

onsdag 14. september 2011

Sprudlevann


Fra Union bryggeri. Frisk og sprudlende. Eple & solbær juice. 100% ekte og naturlig. Frukten kommer fra Telemark og Vestfold. Det eneste som er tilsatt er litt kullsyre. Det gjør juicen lett og forfriskende – sprudlende! Den var helt fantastisk og kan bare anbefales. Hos oss har både liten og stor fått smaken på nettopp den slags sprudlevann!


Ingredienser: 97 % ren most fra epler + 3% saft fra solbær + litt kullsyre = supergod og anbefales de tørste i alle aldre!



mandag 12. september 2011

Grått


Men flott! Damene i vinduskarmen altså. Tre flotte damer pynter opp på badet vårt. Uansett vær, tar de seg bra ut. Jeg sier ofte til mannen i huset; Du er heldig du, som bor sammen med så mange flotte damer! Den flotteste er havfruen, men hun befinner seg ironisk nok ikke på badet, men i stuen på teakskjenken. Hun er også min favoritt blant tingene våre. Ja, hun er så flott at hun får pryde profilbildet på bloggen.


Damene har egentlig blitt brukt til blomsteroppsatser. Sokkelen de står på har små huller til blomstenes stilker. Jeg har aldri prøvd å danere blomster rundt damene, men tror jeg skal prøve det neste gang jeg har selskap.


Vet ikke hvor gamle damene er, men tror de er fra 30-tallet. Damene er altså i  syttiårene - må si de holder seg godt.

fredag 9. september 2011

Septembermorgen


I sofakroken klokken 07.00. I dag hadde jeg faktisk en herlig morgen. Jeg følte meg uthvilt, opplagt og jeg storkoste meg med mørkbrendt  svart kaffe som alltid gjør meg ekstra opplagt. Det er også fredag – beste dag i uken – og det var klar, blå himmel ute. De to siste dagene har vært herlige, deilige og strålende fordi det har vært sol, bra temperatur og tørt! Håper det blir bra vær i morgen også. Da har jeg invitert god venninne med mann og barn på formiddagskaffe og kake. Og det glade kaffeslabberas vil jeg gjerne ha på verandaen i strålende høstsol.



God fredag til alle som er innom.

torsdag 8. september 2011

Sykkeltrøya


Kjøpt på loppis for en tier. Trøya er fra 70-tallet, merket FIX - trikä i stjärnklass.  Med andre ord: god kvalitet fra "söta bror".  Må smile. Sønnen ser litt ut som Marve Fleksnes i den gule trøya med brune snipper. Nå digger jeg Fleksnes, og jeg synes sønnen er supersøt der han leker på verandaen  i sykkeltrøya, samtidig som han spiser gjendekjeks - nostalgikjeks. Søstera derimot. Hun er flau og sier bare: Mamma, du kan ikke ta på han den trøya der. Han ser rar ut!

Digger de brune snippene

Som mor er jeg så glad for at jeg kan kle opp sønnen uten at han protesterer. Det er verre med søstera. Hun vil i hverfall ikke gå i noe gammelt syttitallstøy. Og vil heller ikke at jeg skal "kle meg ut" i vintagetøy. Det er ihvertfall flaut!

Høsten er her og sommerklær blir lagt ned i skuffen. Sykkeltrøya er nok for liten til neste år. Neste gang den kommer på en liten kropp blir vel det på et barnebarn...