lørdag 31. desember 2011

Ord og puslespill på årets siste dag


Lille Figur i pyjamas har fått nytt puslespill til jul og det er vanskelig å legge. Derfor klør han seg litt i hode der han sitter og pusler, jeg sitter ved siden av og skriver. 
  - Mamma, kan du hjelpe?
Jeg tar et avbrekk med teksten og hjelper til med brikkene og  trøster Lille Figur og sier at "øvelse gjør mester." Han skjønner ikke stort av det stakkar, ikke riktig ennå. Og jeg blir litt vemodig og  tenker på alle brikkene som skal legges her i livet. Mange brikker kan jeg hjelpe han med, men ikke alle.
Mon tro hva 2012 vil bringe av ulike brikker. Brikker det går lekende lett å legge og en god del vanskelige, kanskje noen brikker som også forsvinner for en stund, som vi ikke finner med det første. Det gjenstår å se hva slags bilde det blir, det kommende året.

Det er årets siste dag. Et spesielt og slitsomt år for mitt vedkommende. Masse arbeid. Lite fritid. Men det beste med dette året er faktisk at sønnen har fått lagt inn dren i ørene og derfor sover godt om natten. At datteren har blitt stor og herlig jente med mange, gode venninner og interesser og at jeg har begynt å blogge. En kreativ syssel som har vært befriende å pusle med i ledige stunder. Med dette innlegg har jeg rundet; 200 innlegg siden mars måned.  Det har vært et mål. Og jeg har tenkt, skal jeg fortsette eller ikke. Og jeg kommer til å forstette, ihvertfall en stund til.  Jeg kommer nok ikke til å ha innlegg daglig, slik jeg har hatt i de siste månedene. Innlegg hver dag den siste tiden  var fordi jeg ville oppnå 200 innlegg og fordi jeg fant på det ene innlegget etter det andre. I tillegg liker jeg å avslutt med runde tall, 197 innlegg, nei, det måtte være 200. Må le av meg selv, jeg kan henge meg opp i nettopp å avslutte med; runde tall.

Dessverre er jeg ikke like god til å kommentere. Men dere skal vite at jeg setter stor - veldig stor - pris på de kommentarene jeg får fra dere. Særlig dere som kommenterer ofte. Dere blir kommentarvenner. Det er hyggelig.

Nyttårsaften, skal tilbringes med mannens familie. Unge og gamle. Jeg er alltid litt vemodig ved årskiftet, derfor blir jeg grepet av lille sønnen som pusler sitt nye puslespill. For hva vil det nye året bringe? Hva slags utfordringer skal man igjennom? Er nok litt i overkant reflekterende på årets siste dag. Slik har jeg vært de siste ti år, etter at jeg ble mor. Det er vel noe som hører med til morsrollen og alderen. Jeg blir 40 til neste år. Og det tenker jeg en god del på. Litt magisk, underlig og skremmende å bli skikkelig voksen. Det fører også til at jeg har begynt å tenke i litt andre baner. Skal jeg fortsette å arbeide med det jeg gjør. Skal jeg forstsette med studiet jeg har begynt på, eller skal jeg ta et drastisk valg å tenke nytt. Helt nytt. Det er jo spennende. Kanskje tenke helt nytt innenfor mitt nåværende arbeidsfelt, eller er det andre steder og mennesker der ute som trenger min kompetanse, arbeidskraft og energi? Tiden får vise. Men så langt i livet, på tampen av dette gamle året, på terskelen til et nytt år er jeg klar for blanke ark og fargestifter - holdt på å skrive tegnestifter, men det er jeg ikke klar for; å sette meg på mener jeg. He he. Jeg liker å reflektere alvorlig,  men avslutter alltid med litt humor. Det er viktige kontraster.

Ha en fin kveld alle der ute. Ta det pent med raketter, de av dere som skyter med farger høyt opp i været.

torsdag 29. desember 2011

Hanna, sand og sitroner


I desember i fjor hadde jeg utrolig artige arbeidsdager. Jeg underviste i "mat og helsefaget" på samtlige barneskoler. I ti dager besøkte jeg gamle skoler med nedslitte, men sjarmerende skolekjøkkenlokaler. Jeg storkoste meg! Grunnen til mine oppsøkende besøk var at jeg prøvde ut formidlingsopplegget; ”Hanna og Fru Monsen”.  Et pedagogisk opplegg som gikk ut på å fortelle om Hanna Winsnes, Norges første kokebokforfatter og hennes mat- og kakeoppskrifter.

Siden jeg er opptatt av praktisk, pedagogisk tilretteleggelse av kulturhistorien, utarbeidet jeg dette opplegget. Det var fantastisk morsomt. På de to arbeidsukene jeg var ute i felt - og i forkle - hadde jeg 205 herlige elever i sving på ulike skolekjøkkener. Det skal være sagt; dette hadde jeg aldri prøvd før. Jeg er ikke lærer i mat og helse, og har heller ikke ett eneste vekttall i faget, men jeg var rett og slett sulten på en pedagogisk utfordring. I tillegg er jeg veldig opptatt av Hanna Winsnes og hennes fantastiske historie.  
Som pedagog er jeg opptatt av ”learning by doing”. For at elevene skulle bli interessert i denne damen som levde for 150 år siden, fikk de i oppgave å lage en av hennes kaker: ”Fru Monsens kaker”, i vår tid kjent som "Mor Monsen".
Kakebakingen med ingredienser anno 1845 var en suksess, og selvfølgelig veldig artig. Dagens elever spiser stort sett brownies, kokosboller, muffins og andre sjokoladekaker med tykk glasur.
Opptatt som jeg er av gamle ting, kunne jeg ikke styre min nysgjerrighet der jeg var. Mens elevene hadde pause, saumfarte jeg kjøkkenskuffer og skap. Jeg fant litt av hvert. Det morsomste var selvfølgelig de emaljerte beholderne med innskriften ”sand”. Ja, hva i all verden gjorde det på et skolekjøkken?
Jo, da. I gamle dager skulle bordplatene og fjeler skrubbes med sand og vann. Da ble de rene og pene. Til og med gulvene – de umalte  riktignok - skulle også skrubbes. 

Oppskriften på rengjøring av umalt tre:

Vask umalt tre med koldt vann. Strø fin sand på det og skur det med stiv børste tvers over veden. Skyll det godt med koldt vann til det er fritt for sand, og tørk det. Sett fjeler o.lign. i solen eller ved en varm ovn, så de kan bli ganske tørre før de legges bort. Vask fettete tresaker med varmt vann og såpe før de skures.

Har du og dine gjester spist opp julekakene kan du prøve å bake; "Fru Monsens kaker", den kommer til å falle i smak, oppskriften er følgende:

6 egg
250 g. sukker
250 g. smør
250 g. hvetemel
Finraspet sitronskall fra en hel sitron.

Eggene piskes for håndkraft. Sukker og smør røres hvitt med håndkraft. Deretter blandes dette sammen. Hvetemel siktes i røren og til slutt tar du i sitronskallet.

Kaken stekes på nederste rille. På 200 grader.  Vær oppmerksom på at "Fru Monsen" ikke blir høy, tykk og flott som "Mor Monsen". Det er fordi  "Fru Monsens" røre ikke skal "puddres" med bakepulver. Det fantes nemlig ikke på den tiden. Derfor blir hun seende ut som en omelett i langpanne. Men god er hun. Det syntes også alle elevene! Det var ikke en elev som sa at dette var vond kake.

Når kaken er stekt og avkjølt, skjæres den i små, spisse stykker og legges på fat og resten i kakeboks. Kaken holder seg godt i flere dager.

Om du er lærer og interessert i dette formidlingsopplegget må du bare ta kontakt, så kan jeg fortelle mer om hvordan opplegget ble gjennomført. Sant skal sies, det var et godt fungerende pedagogisk opplegg som jeg anbefaler.

tirsdag 27. desember 2011

Desembersol


Dagmar herjer flere steder i landet vårt. Det er forferdlig å se bildene på nyhetene. Stakkars mennesker som er rammet. Det er kanskje frekt og litt slemt å vise hvor flott desembersol vi har her i sør-Norge nå på formiddagen. Det er en nydelig dag, med klar blå himmel, strålende sol og grønne plener. Kanskje det er stille før stormen?

Dagmar må gi seg. Det er noen ødeleggelser som er vanvittig. Håper ingen mennesker har blitt skadd. Må innrømme at jeg blir litt forrvirra over at uvær og storm får navn. Jeg synes faktisk Dagmar er et fint navn og nå har det blitt navnet på noe så forferdelig som en storm. Navnet skjemmer ingen, med når det blir navnet på en storm, blir jo navnet belastet.

Det er rart det med navn på storm. Sjøfolk, ihvertfall sjøfolk fra Vestfold, kalte uvær til sjøs for; Rasmus.  Første gang jeg hørte det skjønte jeg ingen ting - Rasmus, hvem er det? Husker jeg var min første respons.

Det er deilig å gå tørrskodd og slippe å gå på isholke, noe av det verste jeg vet.  Jeg liker at det er grønt og skjønt, slik at jeg kan traske i vei og være i farta. I farta på isholke, det har jeg prøvd en gang for mye. Jeg opplevde å skli og lande på "blanke messingen", med det resultat at jeg hadde vondt i halebeinet i flere måneder etterpå. Derfor priser jeg desembersol og bar bakke. Ha en fin romjulsdag.

mandag 26. desember 2011

Fruktkniver


Fått i julegave. De er fine og ubrukte der de ligger pent i esken. Rare ting; fruktkniver. Jeg tror faktisk det produserers fremdeles. Selges det?  Og selger det? Bruker noen fruktkniver? Jeg ønsket meg disse knivene til jul fordi jeg synes de er artige. Herlige farger akkurat som gamle julekuler og fordi de minner meg om barndommen. Jeg fikk de av min gamle mor, de er kjøpt for flere måneder siden. Vi var tilfeldigvis i en bruktbutikk sammen og da ville hun kjøpe de til meg. Vi hadde slike kniver hjemme hos mamma og pappa. Foreldrene mine var opptatt av å skrelle frukten og dele den opp i biter. De spiste aldri eple slik jeg spiser eple. Det vil si holde eplet i hånda og bite av store biter. Når jeg tenker etter spiser jeg epler på en litt jafsete måte og faktisk i et jafs. Min mor synes det er fint at jeg ville ha slike kniver i mitt hjem, kanskje hun har et håp om at jeg skal spise epler på en litt mer dannet måte.

Om ikke jeg bruker knivene til frukt, vil de passe til bordet jeg dekker når jeg inviterer til en fargerik lunch. Farger på bordet og fargerike mennesker til lunch det kan jeg like. Enn så lenge ligger de til pynt på teakskjenken og gjør seg sammen med festlig og fargerik julepynt.

søndag 25. desember 2011

Første juledag...


... i skumringen. Så deilig, litt "sliten". Det er nå man merker at man har stått på i hele desember. Etter over en times lang gåtur med sønnen i paraplytrille er det helt nydelig å rigge seg til i sin stue. Snart (uventet)besøk av gammel, god venninne, som sendte en sms og lurte på om det var greit om hun og kjæresten stakk innom og sier god (rom)jul.  Det blir hyggelig, mon tro om jeg skal servere dem rom med cola - er ikke det en god gammel drink?! Passer jo for godt, gammelt vennskap på den første romjulsdag.

Men der tok jeg feil gitt. Romjul starter ikke før tredje juledag fant jeg ut nå nettopp da jeg googlet ordet. Det blir derfor ikke rom og cola i vintagedrinkglassene mannen i huset fikk av meg til jul. Vi får by på annet.

lørdag 24. desember 2011

Du grønne, glitrende, tre god dag


Da er treet pyntet, i år er det nesten bare kuler og klokker. Barnevennlige, isoporkuler med silketråd fra  syttitallet. På skapet står mine gode nissehjelpere. En med vannkanne som sørger for at treet får vann i løpet av julen og en med stige, som han bruker når han skal rette opp lysene som står i alle retninger. Må dere ha en riktig god julekveld alle der ute, jeg har noen gaver til å levere før klokkene ringer julen inn.

fredag 23. desember 2011

Den hellige familie


Den hellige familie står i  vinduskarmen i vakkert, avslørende ettermiddagslys. Jeg fotograferte Josef, Maria og lille Jesusbarnet her om dagen da det var fin sol, men da så jeg   hvor ille vinduene er. Møkkete og fæle etter høstdager med regn og blåst. I dag hadde jeg planer om å pusse vinduer, men på denne kanten av landet hvor jeg bor har det vært grått. Skikkelig grå tåke. Derfor ble det ingen vidusvask, men vasket andre steder; kjøkkenet og det skinner! Til og med skaphyllene er rene og pene. Jeg vasket og hørte på P2 hvor nettopp husmorblogging, cupcakes og feminisme ble debattert. Det var interessant.  Jeg skulle gjerne har skrevet langt og mangt og tatt del i debatten, men det er lille julaften, jeg har ikke tid nå til å kaste meg ut i debatt,  kanskje i januar.

Vel, selv om ikke vinduene skinner, er allikevel den hellige familie fin i vinduskarmen. Juleevangeliet er en fantastisk historie, uansett om man er sterk i troen eller ikke. Jeg er alltid like fascinert av historien om vakre Maria som fødte lille barnet i en stall, engler, hyrder og de tre vise menn som fulgte stjernen og ikke minst gavene de tok med seg; gull, røkelse og myrra. Den er en underlig historie og jeg leser den hver jul også for mine barn, mannen er ikke så interessert, men han aksepterer og det er fint.

torsdag 22. desember 2011

Innpakking og innpakning




Kort innpå i dag. Jeg holder på med den store innpakningen. Vel, jeg er i ferd med å avslutte. Dette er prosjekt som tar tid, men et prosjekt jeg liker godt å holde på med. Det er så deilig å være kreativ med saks og farget papir, hyssing, silkebånd og glansbilder. I år er det faktisk en gammel sjokoladeboks; "Quality Street" som har satt farge på innpakningen, samt en gammel, utslitt barnebok: "Alice i eventyrland" og noen gamle julekuler. I år vil jeg ha en fargerik jul. Og juletreet, det har jeg tenkt å pynte med  julepynt fra 60-70-tallet. Jeg tenker på Colargol når jeg ser de morsomme juletrekulene jeg har funnet. Dere skal få se det grønne, glitrende, fargerike treet.



Og gavepapiret, det oppbevares i Norgesglass. Er fornøyd med den ideen, har igrunnen ikke tenkt på det før. Det rosa herlige gavepapiret har jeg fått av Kaspara. Tusen takk.

Det er rart, jeg pleier å være rød og grønn av meg i julen. Men i år har jeg tatt av i farger - noen ganger overrasker jeg meg selv. Nå må jeg gå til kjøkkenbordet, det er der det foregår; innpakningen altså.

onsdag 21. desember 2011

Kvittrende besøk


På søndag fikk jeg overraskende, hyggelig og kvittrende besøk! Jeg ble så glad. Jeg kastet meg over fotografiapperatet og stille gikk jeg til vinduet og tok bilde av gjestene.  Jeg har aldri opplevd at spurv setter seg på verandarekkverket og spiser  rim?  Var de sultne? Tørste? Jeg hadde jo hengt ut noen meiseboller for noen dager siden. Men mulig de var spist opp av større, glupske kra-kra-gjester?

Det passer meg veldig bra med spurv på veranaen og på plansjen i stuen. En plansje jeg kjøpte i Sverige i sommer, rett og slett for å ha som julepynt på veggen.


Nå har jeg rigget matfatet til fulgene i hagen. Juleneket er på plass og flere meiseboller henger i treet. Vel bekomme mine kjære kvittrende venner.  

tirsdag 20. desember 2011

Slapper av

Jeg har nettopp tatt meg en pause. Dagen i dag er en litt rar arbeidsdag. Jeg har jobbet noen timer. Nå er jeg hjemme frem til 17.30 tiden, så skal jeg på jobb igjen og holde på utover kvelden. Jeg må jobbe under et arrangement. I grunnen greit, det å  ha en  oppstykket arbeidsdag. I skrivende stund er jeg alene i huset. Det er deilig. Det er utrolig lenge siden sist. Datteren kommer snart hjem, da blir det mer futt og fart her.  Men det var fint å ligge utstrakt og beundre eføyen som har har blitt stor, lang og fin. Det er viktig å rydde seg en liten alenestund, slappe av, puste med magen og alt det der, for deretter å gyve løs.  


Nå har jeg hvilt lenge nok. Opp og hopp! Må stå på med innkjøp, innpakning - ja, det må en innsats til før julen ringer inn.Godt det er noen dager til igjen.



mandag 19. desember 2011

Jul i buret


I disse dager har jeg til og med rigget til jul i buret for lille klesklypefugl. Kan jo ikke annet enn å smile av meg selv. Jeg finner på mye rart, innrømmer det. Men vil gjøre det klart; dette er ingen metafor. Jeg føler meg ikke innestengt altså. Jeg er heldig, jeg kan flakse dit jeg vil. Føler meg igrunnen fri som fuglen. Selv om jobb og tidsklemma tar litt innersvingen. Men jeg mestrer det også, synes jeg selv da. Selv om ikke vinduene, tak og vegger er vasket og sølvet er pusset. Men jeg er så heldig at jeg har en frigjort holdning til det, og jeg konkluderer; takk og pris for det! Jeg liker å være fri som fuglen. Derfor stresser jeg ikke mye til jul med alt det tradisjonelle. Litt blir det jo; som å skrive julekort. Og de må postlegges så fort som mulig. Synd jeg ikke har en brevdue tilgjengelig.  

søndag 18. desember 2011

Husets kaptein!



Det er ikke tvil; Lille Figur er husets kaptein. I dag går han fullt og helt opp i rollen som Kaptein Sabeltann. Blånisser, er greit nok, Fantorangen også men ingen er som Kaptein Sabeltann. Da det stormet  her "ombord" måtte jeg knipse noen bilder av husets kaptein - som ikke fekter med sverd, men en langstilket blomst i filt! Ja, det er akseptert våpen å "fekte" med.
Takk og pris at lille sønnen også har lært seg å si; Kaptein Sabeltann og ikke kaptein s... (samme ord som Lucifer).

Ha en fin søndag. Jeg holder på med gavekurver samt baker kake. I dag skal vi til Tante Ågoth med kurv og kake. Og jeg er spent på om husets kaptein tar kommandoen hos de gamle også. Kjenner jeg han rett gjør han nok det. Men de elsker å bli kommandert av en liten artig gutt.


"Nå skal jeg ta deg mamma! Skal vi fekte?!"

Godt han gjør det med en blomst.


Kan jo ikke annet enn å smile, han ligner på meg når jeg er alvorlig, det er morsomt å se.

lørdag 17. desember 2011

Jul i kurven


Hver jul har jeg en eller annen kreativ innpakningsprosjekt på gang. Det er alt fra dandering av pynt på pakkene, til brukte papirposer dekorert med papir eller kopierte julesanger og mye annet utklipp. I år har jeg fått sansen for; gavekurver. Jeg har kommet over diverse blomsterkurver på "loppis" og på "brukten" som jeg har sett potensialet i. I kommende blogginnlegg vil jeg vise de gamle blomsterkurvene som har gjennomgått mitt; fantasifulle grep. 

Kurven  med alle småtingene er til en av de eldre damene i familien. Hun fikk den i dag da jeg besøkte  henne. Det var en førjulsgave, i tillegg til den lille gaven som skal ligge under treet. Men det er vanskelig å pakke inn en kurv og jeg får ikke sett den gamle damen før etter julaften, derfor fikk hun den i dag. Hun fikk lys - pyntet med gamle, slitte noteark, he he - servietter, søte fakler, kaffeboks med kaffe og en kakeboks med kremmerhus. Den eldre damen har diabetes, derfor kan hun ikke få kaker. Men jeg har laget kremmerhus i nydelig papir og med glansbilder på.

Den andre kurven med de mange små "prikke-soppene" skal jeg beholde. Den skal stå ved juletreet med småpakker. Og pakken dere ser i kurven, den er til selveste mannen. Jeg gleder meg så til å gi han den, for jeg vet han kommer til å sette pris på denne tingen. Det er ikke slips, men rett og slett et loppekupp fra  60-tallet. Men det kan jeg ikke skrive hva er, i tilfelle han skulle finne på å lese bloggen. Noe jeg tror han ikke kommer til å gjøre. Men man vet aldri i disse julegavetider. Selv den trausteste kar kan bli nysgjerrig.

Jeg har også blitt inspirert av almisseskikken. Hver jul  tar jeg frem boken "Jul i Norge" (sort/hvitt bildet jeg viser er fra boken) av Ørnulf Hodne. Han er folklorist ved Universitetet i Oslo og faglig spesialist på jul og juletradisjoner. Da jeg i sin tid, for mange år siden, studerte folkloristikk ved UiO, hadde jeg Hodne som foreleser. Han var en utrolig dyktig og sympatisk mann,  og siden forelesningsøktene med han, har jeg leste det meste han har skrevet. Han er også en god formidler som ikke skriver tungt og akademisk, men på en folkelig måte, derfor passer også bøkene hans for "den vanlige mann i gata". Det liker jeg .


"...her foregår en masseutdeling av julekurver med mat i Kristiania i 1911."

Ha en fin lørdagskveld. Om en uke er det julaften. Rett og slett rart og tenke på. Det blir grønn jul, det er lenge siden det! 

fredag 16. desember 2011

Like blid



Hva har skjedd med deg da nissemann? Du har fått deg en trøkk på selveste nesa og den skaden er jo ikke bare å rette opp. Det har gått hardt for seg i skuffen sammen med de andre ser jeg. Si meg, klarer dere ikke å holde fred i kommodeskuffen? Men i julen har dere å oppføre dere. Her i huset skal det ikke være noe bråk. Forstått?!

Han er like blid, min gamle nisse som har fått seg en trøkk. Han er faktisk en nisse jeg har hatt en stund. Han har også vært gjemt og glemt i en skuff med mye rart. Så dukket han opp, til min store overraskelse. Og jeg kan ikke huske at han hadde fått en trøkk på nesa? Vel, jeg synes han er fin, med eller uten trøkk. Glimtet i øyet har han ihvertfall ikke mistet. Enda godt.

Ha en riktig fin fredagskveld, her i huset blir det god mat, prat og hygge med pakking av gaver - en syssel jeg gleder meg til. Jeg har nemlig et innpakningsprosjekt på gang. Blir entusiastisk bare jeg tenker på det. Det er en suveren gjenbrukside. Stikkord; et lite stykke kulturhistorie + inspirasjon fra BoligLiv = suveren gaveinnpakning,  synes jeg da.

torsdag 15. desember 2011

God jul fra syttitallet



- Hva i alle dager har du kjøpt nå? Julekort fra syttitallet! Jeg husker de korta der, og de er jo ikke akkurat vakre! Hva skal du med det?! Sende andres gamle julehilsninger? Er det nok et gjenbruksprosjekt du holder på med? Du finner på mye rart.

Ja, han har nok litt rett den godeste mannen i huset. Julekortene er kanskje ekstreme, men sjarmerende. De minner meg om barndommens julekort, når jeg ser på kortene kommer barnets forventninger til jul over meg. Må innrømme at det også var en grunn til at jeg kjøpte kortene. De kostet 1,- på bruktbutikken og de skal faktisk brukes i et gjenbruksprosjekt, men det skal jeg ikke å forklare mannen før produktet er ferdig. Men blir det ikke ferdig denne julen, lagrer jeg kortene til neste jul.

onsdag 14. desember 2011

En herlig dag


Det har vært en herlig dag i øs, pøs vær med kraftig vind, men jeg har vært i  hyggelig selskap og da kan været være så ille som bare det. I dag har jeg vært hos kjære venninne Kaspara som hadde invitert til bloggtreff. Her møtte jeg utrolig hyggelige Wilhelmines og Hapel. Det er første gang jeg treffer de to bloggdamene og jeg var litt spent og forventningsfull som man alltid er når man møter nye mennesker. Det var kontakt med en gang! Vi pratet, spiste og lo og før vi visste ordet av det hadde timene gått og vi måtte ta farvel. Jeg skulle ønske vi kunne ha holdt på hele kvelden, så hyggelig vi hadde det. Tusen takk Kaspara for bloggtreff initiativ! Det er alltid koselig å være hos deg i ditt herlige hjem. Jeg fikk knipset noen dokumenterende bilder og skulle gjerne fotografert mer. Men den tiden vi hadde sammen var det  prat, latter og utveksling som sto i høysetet. Jenter, jeg håper ikke det blir lenge til neste gang.


Kaspara har en skjønn samling gamle julekuler. Jeg gikk rundt i huset og beundret de fine skattene som lå dandert i skåler, på bordet og på grener.


Nydelig mat ble servert på like nydelige fat. Gave fikk vi også; kremmerhus sydd av vintagetekstiler og en stjernepynt til damene. Tusen takk. 


Kaspara serverte stjernekaker og mye annet søtt og godt.  Stjernene var ikke bare gode men  også vakre der de blinket på det gamle, skjønne fatet.