torsdag 29. desember 2011

Hanna, sand og sitroner


I desember i fjor hadde jeg utrolig artige arbeidsdager. Jeg underviste i "mat og helsefaget" på samtlige barneskoler. I ti dager besøkte jeg gamle skoler med nedslitte, men sjarmerende skolekjøkkenlokaler. Jeg storkoste meg! Grunnen til mine oppsøkende besøk var at jeg prøvde ut formidlingsopplegget; ”Hanna og Fru Monsen”.  Et pedagogisk opplegg som gikk ut på å fortelle om Hanna Winsnes, Norges første kokebokforfatter og hennes mat- og kakeoppskrifter.

Siden jeg er opptatt av praktisk, pedagogisk tilretteleggelse av kulturhistorien, utarbeidet jeg dette opplegget. Det var fantastisk morsomt. På de to arbeidsukene jeg var ute i felt - og i forkle - hadde jeg 205 herlige elever i sving på ulike skolekjøkkener. Det skal være sagt; dette hadde jeg aldri prøvd før. Jeg er ikke lærer i mat og helse, og har heller ikke ett eneste vekttall i faget, men jeg var rett og slett sulten på en pedagogisk utfordring. I tillegg er jeg veldig opptatt av Hanna Winsnes og hennes fantastiske historie.  
Som pedagog er jeg opptatt av ”learning by doing”. For at elevene skulle bli interessert i denne damen som levde for 150 år siden, fikk de i oppgave å lage en av hennes kaker: ”Fru Monsens kaker”, i vår tid kjent som "Mor Monsen".
Kakebakingen med ingredienser anno 1845 var en suksess, og selvfølgelig veldig artig. Dagens elever spiser stort sett brownies, kokosboller, muffins og andre sjokoladekaker med tykk glasur.
Opptatt som jeg er av gamle ting, kunne jeg ikke styre min nysgjerrighet der jeg var. Mens elevene hadde pause, saumfarte jeg kjøkkenskuffer og skap. Jeg fant litt av hvert. Det morsomste var selvfølgelig de emaljerte beholderne med innskriften ”sand”. Ja, hva i all verden gjorde det på et skolekjøkken?
Jo, da. I gamle dager skulle bordplatene og fjeler skrubbes med sand og vann. Da ble de rene og pene. Til og med gulvene – de umalte  riktignok - skulle også skrubbes. 

Oppskriften på rengjøring av umalt tre:

Vask umalt tre med koldt vann. Strø fin sand på det og skur det med stiv børste tvers over veden. Skyll det godt med koldt vann til det er fritt for sand, og tørk det. Sett fjeler o.lign. i solen eller ved en varm ovn, så de kan bli ganske tørre før de legges bort. Vask fettete tresaker med varmt vann og såpe før de skures.

Har du og dine gjester spist opp julekakene kan du prøve å bake; "Fru Monsens kaker", den kommer til å falle i smak, oppskriften er følgende:

6 egg
250 g. sukker
250 g. smør
250 g. hvetemel
Finraspet sitronskall fra en hel sitron.

Eggene piskes for håndkraft. Sukker og smør røres hvitt med håndkraft. Deretter blandes dette sammen. Hvetemel siktes i røren og til slutt tar du i sitronskallet.

Kaken stekes på nederste rille. På 200 grader.  Vær oppmerksom på at "Fru Monsen" ikke blir høy, tykk og flott som "Mor Monsen". Det er fordi  "Fru Monsens" røre ikke skal "puddres" med bakepulver. Det fantes nemlig ikke på den tiden. Derfor blir hun seende ut som en omelett i langpanne. Men god er hun. Det syntes også alle elevene! Det var ikke en elev som sa at dette var vond kake.

Når kaken er stekt og avkjølt, skjæres den i små, spisse stykker og legges på fat og resten i kakeboks. Kaken holder seg godt i flere dager.

Om du er lærer og interessert i dette formidlingsopplegget må du bare ta kontakt, så kan jeg fortelle mer om hvordan opplegget ble gjennomført. Sant skal sies, det var et godt fungerende pedagogisk opplegg som jeg anbefaler.

3 kommentarer:

  1. Tommel opp! Herlig innlegg, M. Fortsatt god romjul! :)

    SvarSlett
  2. Så utrolig artig! Jeg har forøvrig et veldig godt forhold til Mor Monsen, for farmor hadde alltid den. Sammen med kaffe var den uslåelig. Derfor var jeg en dreven kaffedrikker ved ti-elleveårsalder også da. Jeg har ikke såååå gode minner når det gjelder skolekjøkken for hun vi hadde var veldig streng, og det viktigste av alt var å ikke plystre! Ja, helt sant. Jeg har en del gamle kokebøker, blant annet ei på rim, kanskje jeg skal vise noe fra den en dag. Jeg er sikker på at det var veldig fint å få besøk av deg!

    SvarSlett
  3. Jeg er helt enig med deg i praktisk, pedagogisk tillretteleggelse av kulturhistorien. Jeg er arkeolog av utdanning, og vi er slett ikke flinke til akkurat det. Det er en utbredt oppfatning at det vi driver med er for viktig til å kunne fremstilles på den måten. Formidling er et skjellsord blant en del arkeologer. Jeg derimot mener det bør være noe av det viktigste vi driver med. Hva er arbeidet vårt verdt dersom ingen skal kunne få del i kunnskapen vi skaffer oss?
    Godt nytt år til deg!

    SvarSlett