søndag 30. september 2012

Dagen derpå


 
 

Det beste med fødselsdager, selskap og god mat er alle restene som kan nytes dagen derpå. Det er rett og slett lykke for en kakemons som foretrekker å starte dagen etter kalaset med kake og kaffe.


onsdag 26. september 2012

Liberty

 
Fargerike libertystoffer med sommerlig atmosfære det kan jeg saktens trenge på en vanvittig gråværsdag. Eneste ulempen som gjør meg frustrert; jeg har ikke symaskin og får ikke vært kreativ. Vel, har, men ikke en jeg kan bruke, det er fordi den er eldre årgang jeg har arvet, og den trenger service som den aldri har hatt.  Og servicemann eller kvinne som kan hanskes med en gammel Husqverna, ja, de har jeg ikke funnet i gule sider. Mon tro om jeg må gjøre en investering og kjøpe ny symaskin... eventuelt gjøre som de gjorde i riktig gamle dager; sy saker og ting for hånd.

Her om dagen så jeg faktisk en brudekjole anno 1791 utstilt på et museum. Den var i nydelig silkestoffbrokade sydd for hånd. Ja,  de kunne sitt håndverk med nål og tråd i riktig, gode gamle dager - kanskje jeg skal ta opp tråden?
 
 

 

søndag 23. september 2012

Røde detaljer


 
Jeg må ha noen små blikkfang av røde detaljer på kjøkkenet som er i mørk eik. Innredning er i svært god kvalitet fra 80-tallet,  den får bli, men skal males. Det vil derimot ta sin tid, og ikke noe jeg går i gang med nå. Derfor rigger jeg til små blikkfang som tar oppmerksomhet fra tung, mørk farge. Det skal ikke mange tingene til; en morsom figur til egg fra 50-tallet, små bokser, nelliker i fløtemugge, en stor rosett i silkepapir og sennepglasset.
 
Synes glasset er morsomt. Ikke visste jeg at Freia har produsert sennep? Freia er jo synonymt med: sjokolade!
 
Vel, røde detaljer passer til sjokoladebrunt kjøkken synes jeg da. Jeg prøve meg med gult, men det ble for mye 70-talls. Knall rosa er også fint, men da protesterte mannen. Turkis kan også fungere, men jeg har nesten ingen ting i turkis, da må jeg gå til innkjøp. Jeg får pynte med noen røde, rare ting inntil brunt kjøkken blir malt hvitt og fint.  
 

 
 

lørdag 22. september 2012

Vatt til kalde dager



For noen dager siden kom nydelig vattskatt i huset. Et vatt-teppet jeg oppdaget hos Wilhelmines. Jeg kastet meg over tastene og skrev i vei til henne at jeg vil kjøpe det fine vatt-teppet. Jeg har mange vatt-tepper  men ikke et sånt som dette. Mønsteret er vakkert, tykkelsen, hele atmosfæren teppet bringer med seg. Det høres sikkert rart ut; atmosfære? Kan ting ha en atmosfære? Vel, kanskje en aura. Noe bringer teppet i alle fall med seg; hygge. God gammeldags lun hygge.



fredag 21. september 2012

Blanke messingen

 
 
Jeg har ikke fått "på blanke messingen",  jeg har derimot kjøpt fine messingting på loppis. Jeg er svak for gamle knagger, lysestaker, billedrammer i messing, men det må være messing anno gode, gamle dager.  Kommer jeg over noe gammelt i messing, tar jeg det alltid med meg. Opp gjennom årene har jeg fått en anselig samling. Min eldste stake er faktisk er over hundre og femti år gammel, og er et skikkelig loppekupp til 10 kroner.  Messingkuppet forrige helg var en gammel  morter jeg betalte 15 kroner for! Jeg var så fornøyd. Lenge har jeg ønsket meg en gammel morter som skal pryde kjøkkenbenken og brukes til å knuse krydder til den gode maten - som mannen alltid lager til oss. Messing krever sitt, som at jeg svinger filla med messingpuss støtt og stadig, men der er jeg ikke så nøye. Jeg pusser til jul og det holder. Gammelt messing skal ha patina - det hører med til alderen, som alt annet med alder.  

onsdag 19. september 2012

Bier og blomster




 "Se, de spiser blomster mamma!"
- "Hvem, spiser hvem ?" Sa jeg der jeg gikk med nesa i sky.
- "De!" Sa sønnen og pekte på det jeg trodde var det eldre ekteparet som satt bak gjerdet og gumlet på noe mens de leste avisen.
-"Spiser de gamle menneskene blomster?!"
- "Åååå, nei mamma, ikke de, men de med vinger".
Jeg tok poenget da jeg så nærmere etter.
Det gjelder å lære å se, tenkte jeg. Se og fokusere på fine blomster, bier og knall blå himmel på en ettermiddag.*


 
 
* En ettermiddag hvor jeg er tappet og sliten etter lang arbeidsdag.  Det gjelder å fokusere.

tirsdag 18. september 2012

På bordet og i taket




På kjøkkenbordet ligger rot. Fint ettermiddagsrot. Et nydelig stykke sengetøy, nok et loppekupp fra lørdag. Fineste nellikker som er favoritt blomst for tiden og egentlig alltid - det er blomster som står lenge - og et inspirerende interiørblad. I bladet finnes sjarmerende hjem, med interiører som går rett hjem hos meg.

I taket henger ny, gammel lampe. Endelig har jeg fått den på plass. Den fine kula har ligger på mitt lager i åresvis. Her i huset har den funnet sin plass over kjøkkenbordet. Her håper jeg den kan lyse over alle våre måltider i mange, mange år.

søndag 16. september 2012

Siri serverer julekuler i september



Flere skatter fant jeg på loppis i går. Et Siri-fat,  kakefat som er Norsk pressglass fra Hadeland glassverk. Fatet har perfekt størrelse til kaker jeg liker å bake; gulrotkake og eplekake. I tillegg fant jeg noen skjønne, gamle julekuler. Det er lenge mellom hver gang. Har nesten gitt opp å finne gamle kuler, men sannelig var jeg heldig denne gang. Jeg er spesielt glad for konglekulen. Jeg klarte nemlig å knuse en lignende forrige jul. Slet litt med det tapet, men nå har jeg fått ny kongle i samlingen og da trenger jeg ikke å henge med hode på grunn av knust kongle. Barnslig jeg, nei da, bare litt barnslig og 'materialistisk'  når det gjelder gamle saker og ting. 

 

lørdag 15. september 2012

Det lille blå skrinet





Det lille blå skrinet ble kjøpt på loppis i dag. Jeg liker godt små skrin og esker som jeg kan ha saker og ting i. Skrinet har tilhørt en liten pike som het Gjertrud og det var fra Onkel Kåre. Skrinet ble gitt i 1936. Hvem var Gjertrud? Hvem var onkel Kåre og i hvilken forbindelse ble det gitt? Til jul, i bursdagsgave eller var det bare en gave lille Gjertrud fikk uten at det var noen anledning. Dette er en ting med historie. Skrinet har blitt mye brukt, men pent brukt. Låsen er ødelagt og nøkkelen er tapt akkurat som skrinets historie. Nå er skrinet mitt. Nå skal skrinet romme min bitte lille knappesamling. Og skrinet skal plasseres på en gammel kommode sammen med andre gamle skrin, nipsfigurer noen bilder og en vase med blomst i. Alle sammen; ting med historier jeg aldri vil bli fortalt.

torsdag 13. september 2012

Plassert sjeselong

 
Den plasskrevende sjeselongen er på plass i stuen. Det var vanskelig å få plassert den. Det gamle møbelet krever faktisk sin plass, og på grunn av vinduer og andre møbler som også skulle få sin plass (andre møbler som 50-tallssofa, bokhyller, gedigen kommode anno 1860, pluss TV og TV-skjenk som er dansk design fra 60-tallet) var det utfordrende å få rigget den til her i det nye, gamle huset vårt. Men dette er et nødvendig møbel og  jeg hører noen - tenke - si;  Hæ? Det kan du ikke mene! Jeg sier og hevder: Jo, det mener jeg. Min gode møbel-venn sjeselongen som bare er min - men som jeg ofte deler med Lille Figur (sønnen) -  liker jeg å ligge utstrakt. Med vatt over og under, bolster og dunputer ligger vi og ser barne-tv og andre programmer.
 
Ingen ting er som å ligge henslengt, hygge seg med TV og familien og godis i skålen etter en lang dag. Gleder meg til i morgen, fredag. Da skal jeg strekke meg ut på sjeselongen - i dag har jeg nemlig ikke fått tid.
 

TV-tid
Bre over meg  mamma! Nå kommer Fantorangen og Eddi.

tirsdag 11. september 2012

Inspirasjon i Amsterdam


I dag gikk jeg gjennom mine mange feriebilder jeg har på iPhone. Der kom jeg over bilder jeg har tatt av fin butikk i Amsterdam som jeg besøkte for noen måneder siden. Tilfeldig kom jeg over butikken som jeg dessverre fikk alt for liten tid i - og fikk derfor ikke shoppet en eneste ting. Rakk kun å knipse noen bilder som skal brukes til inspirasjon når jeg nå pusser opp huset. Fin butikk var etablert i sjarmerende butikklokale. En stor gammel leilighet med hvitmalte brede gulvbord, høyt under taket, brede lister og brystningspanel. Ønsker meg tilbake og mer tid i fin butikk.
 

 

søndag 9. september 2012

Skjønneste skapninger

 
 
 

 
Skjønneste skapninger og  opplevelse denne uken var møte med seks kattunger. Jeg elsker kittens og jeg kunne ha adoptert hele hurven. En venninne av meg har blitt "bestemor" - kattemor - til de skjønne små og jeg er litt misunnelig. Jeg vil også bli kattemor, sukk så koselig. Med tid og stund håper jeg at en liten pusekatt kan bli medlem av familien. Vi er faktisk fin familie for; katter små, så skjønne så som mjauer høyt i kor: vi vil bo hos dere! En vakker dag - håper jeg - skal en skjønn skapning få bo hos oss. Gleder meg allerede til å bli kattemor.

torsdag 6. september 2012

Hund i hus!

 
Jeg har fått hund i hus.  Den dukket opp blandt lopper forrige helg. Det var like før jeg skulle gå fra loppiset da jeg hørte den bjeffe; - "Her er jeg, nettopp for deg, ta meg med!" Jeg ble utrolig glad for hunden jeg betalte noen tiere for. Jeg har lenge ønsket meg en slik liten antikk hund. Dessverre har den mistet sin gode venn. De pleier nemlig alltid å være to. De kalles Staffordshire-hunder. Rasen er nipshunder til vinduskarmen og var vanlig i hus langs Sørlandskysten siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Mange sørlendinger seilte utenriksfart og hundene tok de hjem som engelske suvenirer. Det jeg har blitt fortalt, og det jeg har lest om disse hundene er at de sto i vinduskarmen og signaliserte om mannen i huset  - sjømannen - var hjemme eller ute. Når hundene ble snudd med halen mot hverandre var det tegn på at kona var alene hjemme, mannen var til sjøs, og elskeren kunne komme på besøk.

Må le, litt av et signal å sette i vinduskarmen, de var rare i gode, gamle dager.

(Kilde; Antikvitetsboka, Ellen Ørnes).

mandag 3. september 2012

Fin trapp og min trapp



FIN TRAPP
MIN TRAPP

UNDER TEPPET
PIRKARBEID
 
Jeg hadde faktisk tenkt å droppe blogge mitt store prosjekt; renovering trapp. Gjør det allikevel. Grunnen til at jeg ikke ville blogge prosjektet, er at denne type renoveringsporsjekter ikke er veldig inspirerende for andre enn meg selv. Og renoverinsprosesser er sjeldent vakkert, det er rett og slett det motsatte mens det står på.

Folk som er innom for å se på vårt hus får nærmest sjokk. De er sjokkert over at jeg nok en gang gyver løs og lever med familien i kaos i ukesvis, månedsvis ofte år! De blir stresset på mine vegne, men det gjør ikke jeg. Jeg elsker prosjekter som dette. Hvorfor? Fordi det er skapende! Jeg er rett og slett et prosjektmenneske. Det er drivkraften i livet mitt. Høres voldsomt pompøst ut, men det er sant. Jeg kan bli sliten, men kommer meg raskt,  fordi jeg har tålmodighet til nettopp; renoveringsprosjekter. Jeg drives av at jeg vet det blir bra til slutt. Selv om mange har sine tvil, men det er sjeldent jeg tviler på meg selv. Derfor blåser jeg i hva andre sier. 
 
Her om dagen var min gamle mor innom.  Hun er fra Finnmark og hun har beholdt dialekten, pluss at hun er dramatisk av natur. Mamma sier: 
 
-" Herregud, du kommer til å møte veggen jente! Møter du veggen kommer du deg ikkje opp. Du kan bli ligganes".
- "Ta det med ro mamma. Slapp av. Møter jeg noe, så er det trappa. Møter, eller stuper jeg i trappa tar jeg tak i trinnene. Forresten, noe skal man stupe av. Og når jeg tenker etter vil jeg stupe i farta når jeg først 'stuper'."
 
Min kjære mor ristet på hode og jeg sa:
 
-"Sånn er det å ha barn. Det er slitsomt for mødre, for unger finner på litt av hvert til enhver tid også når de er voksne og full av energi".
 
Mamma er så redd for at jeg skal jobbe meg ihjel.  Men jeg "møter ikke veggen" på grunn av trappa - jeg tar ett trinn av gangen.
 
Forresten coacher jeg meg selv med interiørblader. Det er terapi. Bli jeg lei, leser jeg Boligliv som er favoritt eller et annet. I alle år har jeg lest interiørblader og klippet ut inspirerende bilder. Det første bilde dere ser er faktisk et utklipp fra ELLE interiør for nærmere ti år siden. Det har blitt klippet ut og limt inn i en bok med flere bilder. Rett og slett fordi jeg likte og liker den rustikke, slitte trappen, den er sjarmerende fin. Mulig det er bare meg som ser likheten mellom fin, rustikk trapp og min egen. Når jeg i disse dager pusser og skraper på hvert ett trinn, har jeg bilde av "fin trapp" i tankene. Og jobben går greit, selv om det tar tid. Men igjen, jeg vet resultatet blir bra.  Jeg  kommer  til å male min trapp, jeg vil ha hvite, delikate trinn for det vil bli lyst og fint. Gleder meg til ferdig resultat.  Prosjekter er herlig dere!



SLIK SÅ TRAPPEN UT, KLEDD I ULLTEPPE
.

søndag 2. september 2012

Kvelden lister seg på tå

 
 
 
 
Kvelden lister seg på tå
over kløverengen.
Himlen har tatt stjerner på,
alle barn skal sove nå,
sove søtt i sengen.

Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner
med en liten trett krabat
som skal spise aftensmat
med små melketenner.

Og to røde lette sko
setter vi på matten.
Er så slitne begge to.
men nå skal de stå i ro
hele hele natten.

Natten kommer svart og stor,
alle ting blir borte.
Seil i mørke, lille jord,
med en liten gutt om bord,
i sin lille skjorte.


Inger Hagerup
 
 

 
En av mine Hagerup-favoritter. Fin, litt vemodig og nydelig. Kom plutselig på diktet - det er år siden sist -  her jeg sitter sammen med mannen i skjæret av alle lysene jeg har tent i stuen og på kjøkkenet. Liker det. Liker å være moder-som-tenner-alle-lys og vite at min lille, ville figur (sønnen) og datteren sover godt i sengene etter en lang søndag med mye hopp og sprett.