fredag 21. september 2012

Blanke messingen

 
 
Jeg har ikke fått "på blanke messingen",  jeg har derimot kjøpt fine messingting på loppis. Jeg er svak for gamle knagger, lysestaker, billedrammer i messing, men det må være messing anno gode, gamle dager.  Kommer jeg over noe gammelt i messing, tar jeg det alltid med meg. Opp gjennom årene har jeg fått en anselig samling. Min eldste stake er faktisk er over hundre og femti år gammel, og er et skikkelig loppekupp til 10 kroner.  Messingkuppet forrige helg var en gammel  morter jeg betalte 15 kroner for! Jeg var så fornøyd. Lenge har jeg ønsket meg en gammel morter som skal pryde kjøkkenbenken og brukes til å knuse krydder til den gode maten - som mannen alltid lager til oss. Messing krever sitt, som at jeg svinger filla med messingpuss støtt og stadig, men der er jeg ikke så nøye. Jeg pusser til jul og det holder. Gammelt messing skal ha patina - det hører med til alderen, som alt annet med alder.  

2 kommentarer:

  1. Jeg gav bort all messingen min for noen år siden, det var ikke gamle ting, fra 80-tallet...Angrer litt nå da... Men gjort er gjort;-)) Kan ikke huske at jeg pusset en eneste gang, patina er fint det:-))
    Morteren var kjempefin!!
    God helg til deg fra meg!
    Klem Siri

    SvarSlett
  2. Jeg hadde 12 nydelige vinglass med messingstett som jeg akkurat gav vekk fordi jeg ikke gidde å pusse det. Patina på mesing er fint, men det SMAKER metall hvis jeg ikke pusser dem. Så da måtte glassene komme til en som faktisk gidder å bruke tiden sin på å pusse messing...og der står glassene og skinner nå!Jeg fortjente ikke å ha dem rett og slett, hihi.

    SvarSlett