lørdag 29. desember 2012

Juletreet


 
Det beste med jul er å ta et grønt og skjønt tre inn i stua. Vi har ikke et stort juletre, men et lite som er fint plassert på en pidestall, vel, et gammelt bord med dreide bein. Når juletreet står på bord blir det så høyt at treet rekker helt opp til taket med sin blanke stjerne.

Da datteren min var fire år gammel husker jeg hun spurte meg:

- Du mamma, skal vi ha juletre i sofaen i år også?

Jeg humret godt av henne og siden også av replikken. Hun kunne nemlig ikke huske om treet hadde vært plassert i sofaen eller på et bord. Hos oss vil alltid juletreet være plassert på et bord slik det var vanlig i de riktig, gode gamle dager.



Nissegjengen i sofaen er av god, gammel årgang og de er samlet gjennom år.  Her i blogglandia har jeg ikke sett snurten av slike nisser i år.  Den slags rødmussede nisser er visstnok ut. Vel, hos meg får de bli, selv om de  ikke får ta stor plass i et blogginnlegg - i frykt for å skremme noen.

fredag 28. desember 2012

Minne fra småspeidern



Julens budskap i enkelt stilleben.

Det lille kortet - som ligner på et glansbilde - fikk jeg da jeg gikk på småspeidern i1980. Det lå blandt mine saker og ting i noen esker hos mamma og jeg ble så glad da jeg så det igjen. Det er rart hvor opptatt man blir av barndomsminner, særlig etter at man selv har blitt mor. Man gjemmer på tingene som edle skatter, og er det ting man har glemt og plutselig oppdager, eller finner igjen,  er gleden virkelig stor. Jeg er noen ganger håpløs nostalgiker, og får også høre det. Vel, jeg sier til meg selv, ikke bry deg,  noen må jo være nostalgiker - jeg selv har i alle fall glede av å være det.


torsdag 27. desember 2012

Snømannen Kalle





Snømannen Kalle på kjøkkenbordet står,
han holder meg med selskap når jeg tar en kaffetår.
 
 
De tre figurene er fra Russland. Kjøpt i Moskva for noen år siden av mannen i huset. Det er noe helt spesielt over russisk julepynt. De malte trefigurene minner om herlige tegnefilmer.
 
Frokosten i dag: svart kaffe og sjokoladetrøfler, jeg tillater meg en  slik frokost når jeg må stå-på og jobbe i romjulen. Sjokolade - beste motivasjon for meg.  
 
 


søndag 23. desember 2012

Vintagehilsen

 
 
Her kommer en vintagehilsen om god jul og godt nytt år til mine bloggfølgere og andre som er innom. Dette er meg hos fotografen for 39 år siden. Det var det første julekortet mamma og pappa sendte av meg og det er høytidelig tatt hos fotografen. Mine foreldre tok oss ofte til fotografen. Jeg har derfor dåpsbilde, dette bildet og flere tatt hos den faste fotografen i den byen jeg bor i. Og bildene, ja de ble hengt opp på veggen i stort format, og mindre format ble sendt rundt til store slekta.  
 
Nå må jeg stå på, alt er absolutt ikke klart her i huset, men jeg har vaska golvet og vi har børi ved. Det som gjenstår er å pynte tre, og det skal jeg gjøre i kveld mens vi ser grevinnen og hovmesteren. 

fredag 21. desember 2012

Julekuler og det gamle huset

 
 
I vinduskarmen ligger gamle julekuler sammen med papirstjerner under osteklokke-lokket. Julepynten gjør seg i vinduet som jeg liker så godt. Fra vinduet har jeg utsikt  til det fine huset til naboen. Et nydelig  hus med glassveranda. Et hus som har blitt tatt godt vare på, ikke overrenovert, for der bor det folk som har blikk for ærverdige detaljer og respekt for husets høye alder. Det liker jeg.

 

torsdag 20. desember 2012

Den gamle julepynten

 
Litt etter litt kommer den gamle julepynten frem. Jeg er glad i gammel julepynt, den er rett og slett magisk. I år blir det julepynt i stillben her og der, resten av huset bærer breg av at "snekker Andersen" holder på. I skrivende stund setter han inn nytt vindu på badet, litt skrekkblandet fryd. Når man renoverer et hus på 89 år, kan litt av hvert dukke opp og frem, enn så lenge har det ikke vært de største overraskelsene. Og mens Snekker Andersen holder på tror jeg at jeg skal ta en tur opp på mørkeloftet og finne frem flere esker med gammel julepynt. Ha en fin torsdag, på min kant av landet har vi flere minus og vanvittig kaldt - skal si det merkes når huset er uten vindu i noen timer! 

tirsdag 18. desember 2012

Andre toner



Det er andre toner for de gamle notene fra 1924. Det utslitte noteheftet fikk jeg på et loppis en gang i høst. Jeg ble glad! Noter har jeg alltid likt - gammel korjente som jeg er.
Lille ballerina synes jeg er så søt i notedrakt. I sin prakt svinger hun seg så fint på grenen lett som en fjær - et lite drag i luften og hun danser.

mandag 17. desember 2012

Treet er tent

 
 
Endelig fant jeg det - på roteloftet - mitt fine juletre til telys. Treet har jeg hatt i mange år, tolv år kanskje, visst ikke lenger, og jeg synes det er like fint. Det står som oftest tent på et bord for seg selv.Siden jeg har en liten nysgjerrig sønn på snart fire år, har ikke treet stått fremme på noen år. Rett og slett fordi det er lett å få tak i. Lille figur (som jeg kaller sønnen) har alltid vært ivrig på å undersøke nettopp det som befinner seg på bordet. Først i år, har han skjønt; "bare se, ikke røre" - når det gjelder tente lys lett tilgjengelig.  
 
I skrivende stund er treet tent. Det er sent og de andre i familien har gått til ro. Men jeg sitter oppe, nyter stunden og skriver julekort -  en av de hyggeligste ting jeg gjør i desember.
 
Bare denne herremannen holder  meg med selskap, det holder for meg akkurat nå.
 

søndag 16. desember 2012

Meiseboller




Fuglene i hagen og nabolaget må også ha mat. Jeg har derfor alltid meiseboller på lager. I tillegg har jeg en brødpose med gamle, slitte røde silkebånd, fått av min mor som tar vare på alt. Det er fint, men jeg var litt usikker på hva jeg skulle bruke de krøllete slikebåndene til. Å stryke båndene for gjenbruk til gavebånd, nei, det har jeg ikke tid til i denne hektiske førjulstid, men siden jeg ville gjøre litt ekstra stas på småfuglene, fant jeg ut at silkebåndoppheng, det er fint det.
 
I går kveld var det skikkelig væromslag her på Østlandet. Gradestokken steg til plussgrader og hva kom så da fra oven, ikke snøkrystaller men store regndråper i øs pøs fart. I skrivende stund holder været på og jeg sier; grrrrrrrrrrrr, de værgudene altså! I fjor hadde vi grønn jul. I år vil jeg ha hvit, hva gjør vi med den saken? Nei, det nytter ikke å gjøre noe med den saken. Nå skal jeg derfor sette i gang å bake, tenne mange lys og høre på julemusikk. Det nytter ikke å henge med hode på grunn av været, det er helt sikkert.  Ha en fin tredje søndag i advent.  

lørdag 15. desember 2012

Om lys


 
Er det noe jeg er god på, er det noe vi nordmenn er god på, så er det å brenne stearinlys. Ja, vi brenner enormt her i vårt langstrakte land. Vi brenner ved og lys gjennom hele vinteren. Ved er rimelig fyring, lys er billig belysning. Det rare er, vi bruker ikke tente lys som belysning i våre dager. Nei, tente lys er for kosens skyld. Vi samles om den levende flammen så fort mørket lister seg på tå. Jeg selv er storforbruker av både stearinlys, kubbelys, telys, gravlys, eneste flammen jeg ikke er så opptatt av er fakler. Vet ikke hvorfor, men jeg er rett og slett ikke så ivrig på fakler. Årsaken er angsten for at lang kåpe skal sneie bort i den store flammen, eller at min lille sønn skal snuble over fakler på bakken. Fakler liker jeg ikke. Noen har fakler på kirkegården, uff, i alle fall huff om det er luktefakler, de finnes nemlig. Det har jeg luktet, og av alle ting på kirkegården.  Mulig jeg støter noen nå og da må jeg  beklage,  men fakler er ikke min greie.  Jeg foretrekker heller lykter med lys, flere lykter. Ikke så rart, jeg er av den generasjonen som vokste opp med den fine julesangen fra "Jul i Skogmakergata": ....ja, vi tenner våre lykter når det mørkner. Derfor tenner jeg ofte lys i lykt inne, ute i gården, i hagen og på graven til min kjære far.

Mange ganger, ja, ofte, tenker jeg på hvordan det var før i tiden. Hvor mange lys ble tent i de små stuene? Hvor fikk de lysene i fra? Ble de kjøpt på torget i byene? Ble de laget på gårdene på landet og hva ble de da laget av?

I følge erindringstekster, det vil si historier til eldre mennesker som forteller om hvordan livet i deres barndom var, i følge deres historier, var det et stort strev å lage lys. En krevende og omstendig arbeidsoppgave gjennom hele høsten.

Den eldre Frøken Judith - hun var frøken hele sitt liv i følge sikre kilder -  som vokste opp på en liten gård i et dalføre på østlandet, skrev i  1958  ned det store, viktige arbeidet: lysstøping. Hennes historie er en god kilde til kjennskap om lysstøping i gammel tid.

"Å støpe lys av talg til husbehov var en skikk som holdt seg lenge der jeg kommer fra. Som barn var jeg således med på lysstøping sammen med min bestemor som var den kyndige på dette området. Man samlet talg fra slakt tjennom hele året. Fåretalg var den hviteste og beste til lys. Skulle man få fine lys, måtte også talgen behandles omhyggelig for å bli av beste sort, utvannes godt og tørres i stivnet form. Talgen ble sortert, fin talg til fine lys, simplere til dårligere.

Det var etter slaktetiden om høsten, når kveldene ble mørke og lange, at man gikk i gang med lysstøpingen for å forsyne huset med de nødvendige lys for vinteren. Jeg husker at vi i mørkningen, etter at dagens alminnelige gjøremål var over, begynte å rigge oss til. Støpingen kunne nemlig  ikke avbrytes og var et arbeide som krevde påpasselighet. Alt måtte holdes varmt, for da fikk man de fineste lysene, sa min bestemor. Vi støpte ved siden av kakkelovnen hvor det ble fyrt hele tiden. Lysene måtte dog ha anledning til å stivne, men de måtte ikke stå i trekk. Da kunne de ble skjeve og også sprekke."

Frøken Judith har skrevet langt og utfyllende om støpingen av lys som jeg ikke tar med her, men kanskje en annen gang. Og jeg må innrømme at jeg nesten blir utslitt av å lese om den omstendige arbeidsprosessen; slakt av dyr, rensing av kjøtt og talg, og støpingen som man holdt på med i ukesvis. Puh! Jeg tror neppe man i gamle dager brente lys, på lys, men praktiserte nok ett lys av gangen. Det var jo begrenset med dyr å slakte og derfor begrenset med talg.

Vi er heldige som kan kjøpe økonomipakker med lys og som ikke lukter av kjøtt - for det må jo lysene ha luktet. Salt kjøtt....hm.

Vel, brenn lys med fornuft og pass på å ikke brenne lys i begge ender i denne hektiske førjulstid. Nyt lyset og kosen i de kalde desemberkvelder og ha en riktig god lørdag der ute.   

(Kilde: Utdragene er fra lokal erindringslitteratur.)

Nydelig til te-lys: Anne Black design kjøpt i København. Liker hennes ting så godt.
 

mandag 10. desember 2012

Juletre i silkepapir



Nå er det hvitt og vakkert ute.  Mye pynt i hvitt har det også blitt inne. Jeg har fått mani med papirpynt i år. I København kjøpte jeg to juletrær i silkepapir. De minner om tsjekkiske tegnefilmer jeg så på fjernsynet da jeg var liten,  derfor liker jeg trærne så godt. Nå danderer jeg trærne både her og der med andre ting jeg har. Og i stilleben med gamle brødfjøler, et stativ til egg og en hvit mugge fra Egersund synes jeg juletreet i silkepapir gjorde seg bra - for en stakket stund.

lørdag 8. desember 2012

Bolster

 
 
Det blir julestemning så fort jeg får litt rødt frem. Og det skal ikke så mye til før det blir nostalgisk stemning; kun to bolsterputer. Det er favorittputer med masse dun. Jeg liker godt å slenge meg nedpå med putene under hode, strekke meg ut og kun: slappe av. Det blir lite av det nå om dagen, det får gå. Men når klokkene ringer julen inn og helligdagene står på rekke og rad, da skal det slappes av. Helligdagene er den bestejulegaven for meg.  
 
Jeg skulle skrive om bolster, men så ble det refleksjoner om å slappe av, typisk meg, digresjonshode. Lar det stå, men skulle egentlig skrive at: bolster er vevd stripete bomullstoff, fra gode gamle dager. Jeg er bolsterfrelst og hegner om mine gamle, fine puter.
 
Vel,  ha en fin lørdag. Her jeg bor skinner solen og det er White Christmas ute. Vakkert. Og jeg er fornøyd med meg selv. I går vasket jeg ned kjøkkenet; tak, gulv og vegger, pluss innredningen. Altså, når jeg tenker etter, jeg har en god grunn til å hvile i dag på deilige bolsterputer. Tror jeg gjør det.
 

 

torsdag 6. desember 2012

Ingredienser




Kanel, farin og hvetemel er rette ingredienser når det nå skal bakes til jul. De  gamle fajansekrukkene brukes ikke til oppbevaring av det de var ment til for hundre år siden.   Krukkene har nemlig mistet sine lokk og må derfor brukes til andre viktige ingredienser i et kjøkken: stearinlys og telys- ingredienser for kosens skyld.

tirsdag 4. desember 2012

Lys i balanse



 
 
Balanselysholderen sørger for lys i balanse på en kvist fra hagen. Lyset er tent for anledningen, det står ikke og brenner uten tilsyn, det er for risikabelt. Den gamle balanselysholderen ble kjøpt på Nr. 9 i helgen og jeg har ikke sett noe lignende! Derfor ble jeg så glad for dette enkle kjøpet. Og lys i balanse gjør seg sammen med enkel papirpynt - fine kjøp i Køben.

søndag 2. desember 2012

Stjerner og lys i mørket

Tindrende Tivoli i København.

 Vintage stjerne fra barndommen.
Papirstjerner på den gamle kommoden.
Fargerike stjerner hos BRINJA KØBENHAVN, i Tivoli.

Jeg liker stjerner og elektriske lysslynger.   Nå om dagen er det lysende stjerner og lysslynger over alt! Det passer meg bra. Vi trenger funklende, tindrende,  glitrende stjerner i vintermørket. I kveld er det stjerneklart og snøkrystaller på bakken, det er strålende, fordi jeg drømmer om: White Christmas.