Sto jeg opp til morningen i dag. Det første jeg gjorde var å gå rett ut til postkassen og hente avisen. Ute på trappa gjorde jeg dagens herlige oppdagelse. Jeg så et fantastisk edderkoppnett. De fine spindelvevtrådene med nattens dugg på var så nydelig. De som kjenner meg godt vil nok være veldig forundret over min der og da-fascinasjon av spindelvev. Jeg er nemlig kjent for å ha angst for edderkopper. Jeg får nesten anfall. Blir rett og slett uvel av å treffe en edderkopp. Men det skal være sagt, det er husedderkoppen jeg frykter. Den store, ekle brune som lever i kjellerkroker eller på loftet. De kan jeg rett og slett ikke fordra. Tåler faktisk ikke å se et fotografi av en slik skapning. Men derimot små vevkjerringer - som min mor kaller alle type edderkopper - de er bare hyggelige. Dette nettet er nok vevd av ei vevkjerring og da kan jeg like det. Etter å ha beundret naturens kunstverk noen minutter gikk jeg inn. Drakk kaffe, ordnet med sønnen og gjorde han klar til en lang barnehagedag. Da jeg skulle gå til jobb en drøy time senere, gledet jeg meg til å se edderkoppnettet i morgensol. Men da hadde vinden vært der og blåst det vekk. Godt jeg var klok og knipset bildet av edderkoppens fantastiske spinn.
 |
| Takk skapning for kunstverket på morrakvisten |
 |
| Mor beundret spindelvev. Datteren var i drømmeland |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar