Snerten lampe

- Å fin mamma, er det Knerten?

Vi har en snerten lampe om ligner på; Knerten der den står med sine tre, slanke "pinne" bein.  Det var sønnen som så likheten. Jeg holder på å rydde i våre mange saker og ting som flyter rundt, og prøver å få alt løsøre her i huset i blastbokser som kan stables i høyden. På den måten stues tingene vekk på en praktisk måte, og jeg kan hente borgjemte og glemte ting når jeg har lyst på en forandring. Denne lampen har jeg funnet frem, men jeg har litt problemer med å plassere den. Jeg prøvde å sette den på et lite avlastningsbord i stuen, men lampen ble litt malplassert i en krok sammen med skap, bord og nips fra slutten av 1800-tallet. Hadde jeg bare hatt en artig skjerm til lampen, slik at den hadde blitt en skikkelig kontrast, da kunne den stått der, men det har jeg altså ikke. Jeg  liker lampen godt, synes den er en artig sak fra begynnelsen av 60-tallet, men nå passer den ikke inn, kanskje en annen gang. Enn så lenge skal den få ligge sammen med andre lampevarianter i en boks merket: lys

Ha en fin søndag. På min kant av landet er det snø og vind i luften. Kanskje blir det en aldri så liten aketur på fjellet bak huset. Visst ikke jeg fortaper meg i bokser med saker og ting. Jeg har mine tilbøyeligheter til nettopp det.

Hjemme hos

Hjemme hos sprek venninne hadde vi kvalitetstid sammen.

Engler i snøen har sin egen sang....(Jonas Fjeld)

Vi er snart 40, synstest må testes ut

Lille skigutt fra barndomshjemmet

Hjemme hos god venninne var jeg og annen god venninne forrige lørdag. Vi er venninner fra barneskolen. Vi har holdt sammen siden den gangen vi hoppet paradis og drev med barneturn og jazzballett på fritiden. To gode venninner bor i en annen by enn meg. Dessverre. Skulle absolutt hatt de i nærheten, spasere-innom-distanse. Men, dessverre. Mine gode venninner  har barn, jobber fullt og har mye å gjøre på fritiden. Derfor kan det  gå lenge mellom hver gang vi sees. Men når vi endelig er sammen, tar vi opp praten fra sist gang og stortrives i hverandres selskap. Vi prater, ler og surrer  som vi alltid har gjort. Det er så herlig.  God venninne har fått nytt hus. Her har hun rigget seg svært bra til. Jeg tillot meg å knipse i vei med telefonen - og det er artig, det å ta bilder  hjemme hos andre.

Det beste av alt i interiøret er bilde av lille skigutt. Et bilde jeg husker godt fra hennes barndomshjem. Jeg har sett på han utrolig mange ganger, og lille skigutt har sett oss mye opp gjennom tiden. Nå har lille skigutt fått ny ramme og han passer fint inn i det nye moderne interiøret.

Kaffeskje

Jeg har gjort bruktkupp. Jeg har fått tak i en god, gammel måleskje til kaffe. Det passer en kaffekjerring som meg bra. Jeg holder ikke ut, en dag uten kaffe. Jeg klarer rett og slett ikke gjøre et arbeidsslag uten kaffe. Det går - å arbeide altså -  om jeg må, men det blir venstrehåndsarbeid. Morgenkaffe, klokken 14.00-kaffe og ekstra sterk ettermiddagkaffe må jeg ha hver dag,  og ofte trenger jeg en liten før-treningskaffe,  særlig visst jeg skal yte maks. Da er det fint med en bitte liten kopp kruttsterk. Da løper jeg på tredemølla eller i skogen, lett som bare det. 

I dag hadde jeg kvalitet-kaffestund ved kjøkkenbordet, før jeg - nei, mannen - begynte på middagen. Som dere ser leste jeg også Magasinet til Dagbladet. Ikke helgens, men det Magasinet som ble utgitt forrige helg. Er det noe jeg er god på, så er det å lese morgendagens nyheter og artikkelstoff. Men jeg hygger meg jeg;  med gammelt nytt, kaffe og den fine måleskjea  som har blitt flittig brukt av en husmor eller mødre før meg.

Kaldt og fint

 

Det er fint og gå på skikkelig vinterføre. Lille Figur rigget seg til i paraplytrillen på vei hjem fra barnehagen. Etter timer med lek og moro sammen med de andre syntes han det var fint å sitte i vognen i god og varm jakke. Med arvet lue som har tilhørt søstera,  pappas skjerf rundt halsen og mammas fine selbuvotter på.

Jeg kommer til å bli suverent sprek - tror jeg, håper jeg - nå på dette vinterføre. Bilen er i svært dårlig stand, den har ikke kollapset, men jeg kan ikke kjøre på dårlige, piggfrie dekker, derfor lar jeg den stå. I dagene, kanskje ukene fremover vil det bli mange kilometer om dagen. Best av alt med å gå til og fra jobb er at jeg kan kjøpe sjokolade og spise med god samvittighet. Bevegelse krever mer energi.

Vottene er julegave fra venninne - god til å strikke - for over 15 år siden.

Årgangsstemning

Vi har årgangsstemning i stuen i kveld, egentlig  alle kvelder uken igjennom. Jeg trives i denne stemningen. Barna er lagt. Vi slapper av. Strekker oss ut. Mannen ligger på femtitallssofaen og jeg ligger på sjeselongen anno riktig gammel årgang, eller jeg romsterer litt rundt, noe jeg er god på. Litt utstrakt, litt romstering, deretter utstrakt. Slik er jeg av natur.

I kveld har vi høy messingstemning. Jeg har en samling gamle messingstaker, svært mange når jeg tenker etter. Jeg har samlet gammel messing i flere år, det er noe særdeles fint og stemningsfullt over de  gamle, slitte messinglysestakene. Jeg fascineres over at de har lyst opp tilværelsen for folk gjennom nesten tohundre år. Jeg har tre staker som er fra begynnelsen av 1800-tallet, de andre i samlingen er fra siste halvdel av 1800-tallet. Alle stakene har oppnådd høy alder, men fyller sin rolle fullt og helt fremdeles.

Refleksjon: Som dere ser, vi har et "gammelt" TV. 11 år gammelt er "kassa"og blir sett på som umoderne. Men det holder for meg. Jeg trenger ikke flatskjerm med det første - selv om mannen og barna ønsker seg det av hele sitt hjerte. En vakker dag sier jeg, en vakker dag skal vi få flatskjerm. Visst ikke mannen allerede kjøper en på mandag. Men jeg har ikke hjerte til å kvitte meg med noe som fungerer. Og når alle andre stemmer i at det er umoderne, ja da vil jeg i alle fall beholde "kassa".  Innrømmer at jeg er litt rar sånn. Jeg har jo hørt om; "kjerringa mot strømmen". Når det kommer til holdninger er jeg nok kjerringa mot strømmen som er i mot bruk og kast mentalitet.

  

Han en stemningsfull søndagskveld.

Vatt til liten kropp

Et herlig vatt-teppe  til liten kropp kjøpte jeg på loppis i fjor vår. Jeg hadde nesten glemt det - det har ligget stuet vekk fordi det skulle vaskes -  så fant jeg det igjen i en stor lagringspose sammen med annet "rot". Det er litt  lite til min langbeinte datter, men hun bruker det allikevel. Hun bretter det sammen og legger det under hode som en pute når hun ligger på sengen og leser. Det er sjeldent jeg kommer over små vatt-tepper, jeg har to vatt-poser eller soveposer til barn, men jeg har kun dette eneste til små kropper. En sjelden liten vatt-skatt med andre ord. I dag er det skikkelig ruskevær på min kant av landet og jeg tror vi blir under vatt - for jeg er matt av dette underlige vinterværet.    

Fargerik slagmark

Her kommer frydefulle øyeblikk fra vår daglige slagmark. Jeg må innrømme at jeg synes det er fantastisk å se Lille Figur har hyggelige lekestunder, selv om det resulterer i nettopp en slagmark på stuegulvet som vi alle må forholde oss til. Lille Figur elsker å leke Kaptein Sabeltann, bruke alle sine krefter til å slå med hammeren og rote rundt med brannbil, bøker, legoklosser, biler, ballonger og hoppe i 50-tallssofaen. De gamle, ærverdige møblene rundt han, tenker nok sitt.
- Ja, ja, det var annerledes i vår ungdom. Den gang da, det var tider det.
Eller kanskje de synes det er fantastisk morsomt å være vitne til den lille guttens lek på en fargerik slagmark.

Om noen lurer på hva slag frisør Lille Figur har vært hos, kan jeg si: det er ingen frisør, det er meg. Dette er husmorklipp med en litt sløv kjøkkenskuffsaks. Jeg har praktisert samme klippemetode som  hans farmor praktiserte på sin eldste sønn. Men farmor var nok litt stødigere på hånda? Eller satt sønnen skrekkslagen da hun holdt på? Det må jeg spørre henne om. Er han ikke søt, mannen jeg deler livet mitt med? Han er så god der han sitter som skeptisk to åring. Kan ikke annet enn å smile, humre litt. Det er så morsomt å se den myndige, saklige mannen som en yndig liten gutt.

Inspirasjon

Det beste interiørbladet jeg leser er Bolig Liv. Jeg liker det av flere grunner; interiørtips, gavetips,vintagetingene, tekstilene, matoppskrifter - som jeg har tilgode å prøve ut - og fargerike reportasjer fra herlige hjem. Og jeg liker de kreative løsningene som ikke alltid trenger å koste dyrt. Hver gang jeg har lest  Bolig Liv, og det kan også være gamle blader som jeg har liggende, danderer jeg et stilleben eller flytter rundt på noen ting. I vårt lille hjem er det vanskelig å ommøblere. Vi har en liten og trang stue med store tunge møbler. Mange ville ha sagt; kvitt deg med møblene, få inn noe lysere og lett som passer i 50-talls huset. Men jeg klarer ikke å kvitte meg med de antikke møblene som jeg har hatt i flere år. Møbler som jeg har jobbet hardt for, og spart til. Forresten er det ikke sikkert vi kommer til å bo - livet ut - i vårt 50-talls hus. Derfor lever jeg med mine ting, selv om det er trangt om plassen, men jeg trives i mitt lille møbel-univers, med bord og stoler fra ulike stilepoker.

Lille Figur (sønnen altså) har ikke eget rom enda. Vi må rigge det til, eventuelt bygge ut.  Han blir tre år i februar og sover derfor sammen med oss. Noe jeg forøvrig synes er veldig koselig. Han sover godt i en krok i en nydelig gammel seng jeg kjøpte på loppis i høst. Jeg har tilgode å vise sengen her på bloggen, men den kommer. Det var rett og slett et loppekupp! Men siden Lille Figur ikke har eget rom som han kan boltre seg på, har han alle lekene i stuen. Vi har derfor en slagmark med leker hver dag. Men jeg er vandt til det. Det er ikke så farlig, for slik kommer vi bare til å ha det i noen år til. En dag er han stor og har nok med seg og sine kammerater. Jeg ser jo hvordan hans søster på ti år har det. Hun har ikke tid til oss. Venninner, skole og aktiviteter gjelder. En sjelden gang får jeg ha henne på fanget, derfor nyter jeg  slagmarktilværelsen med et lekende barn i stuen. Det har også ført til at jeg har begynt å ta lekene inn i interiøret. De er med i mine  stilleben, i dag har en strikket dynosaur fått plass sammen med tulipaner og eføy. Og han får nok stå der en stund, noen dager, før han blir røsket ned av lekne barnehender.

Solnedgang

Det var en utrolig fin solnedgang vi hadde i dag. Jeg sto på badet - hvor vi har flott utsikt - og beundret mine damer. Uff, det hørtes da litt rart ut, men hva skal jeg si? Nipsfigurer høres jo veldig dillete ut, men jeg sto på det mørklagte badet og beundret den fine, feminine pynten i karmen. Jeg syntes de gjorde seg godt mot en himmel som var marmorert rosa og blågrått. Det var litt morsomt, da jeg oppdaget det flotte skue. Da ropte jeg ned til datteren som satt i stuen, pyntet og fin også, hun skulle i jentekalas:

 - Har du sett hvor fint det er ute?

 Hun svarte:

 - Jeg vet det.

Det var hyggelig at hun også hadde lagt merke til himmelen, enda så opptatt hun var med tanken på at hun skulle i 12-års bursdag til sin kusine, og mens hun ventet på at jeg skulle gjøre meg ferdig på badet, satt hun og så på Disney channel, men allikevel hadde hun lagt merke til solnedgangen. Det gledet meg. De får med seg fine ting, de opptatte barna våre. 

Arbeidsdag

I dag har jeg hatt en lang arbeidsdag. Jeg var ikke helt i ship shape da jeg sto opp til morningen i dag. Jeg var litt redd for at slappheten - som ofte er begynnelsen på feber, halseonde, forkjølelse og sånt -skulle ta av, og resultere i influensa eller noe i den retning. Men jeg kom meg. Så fort jeg var innenfor lokalet hvor seminaret og arbeidsmøtet skulle holdes ble jeg kvikk som bare det. Det gamle, ærverdige hotellet jeg var heldig å ha som arbeidsarena denne dagen, var rett og slett helt fantastisk. Det kan absolutt anbefales, det å ha gamle omgivelser som arbeidsarena.

Det er rart, gamle hus, riktig gamle hus, gjør noe med meg, uansett hvor slappfisk jeg føler meg. Kanskje derfor jeg jobber med det jeg jobber med: kulturhistorie og formidling? Nå er jeg i fin form. Det er fredag og kvelden skal nytes fullt og helt. Han en fin fredagskveld, håper det har gått bra, det har tross alt vært fredag den trettende. 

Den autoritære mannen på maleriet, holdt øye med oss, med sitt strenge blikk og sørget for at vi ...gjorde jobben vår!

Nyttårsforsett

Vi gjør så godt vi kan, med våre nyttårsforsetter. Alle i familien vil være snille, så vi er garantert julegaver av nissen i 2012. Men det er ikke lett. Ikke lett i det hele tatt, verken for liten eller stor. Vel, vi gjør vårt beste, så det gjenstår å se. Og vi trenger å bli påminnet; det å være snill. Derfor er det fint at man i bruktbutikken kan finne kopper og kar med nettopp; "Snill gutt" eller "Flink pike" - som det står på den lille koppen til søstera, (datterea) som hun  fikk av meg for fire, fem år siden. En pyntekopp, en påminnelse kopp. Og det kan jeg si; den har virket.  

"Snill mor" har jeg til gode å se. Men jeg har en kaffekopp - flere faktisk - med inskripsjonen: Mor. Snill ja, det prøver jeg å være etter beste evne, hver eneste dag. Og jeg tror de to skattene mine synes det. Bare ikke de gangene jeg gir de tran, og det er jo også hver eneste dag. Sukk, jeg er altså litt slem, hver dag: slem med tran. Men målet er å være; snill mot helsa. Snill, sunn, sprek, "super-mor".....refleksjon, konklusjon; Uff, jeg må skrive til Jesper Juul.

Det er forbi

Nå er det forbi for denne gang; julen med treet og all den herlige pynten. Som bildene viser endte historien om vårt juletre på en oppsamlingsplass for nettopp; gamle juletrær. I går, der vi gikk sammen, kom jeg til å tenke på det gamle eventyret om grantreet, skrevet av H.C.Andersen. Og min lille, ville gutt -  som absolutt skal løpe det han kan på glatta - han minnet meg om guttene i historien som lekte med den falne stjernen:

....Guttene lekte i gårdsrummet, og den minste hadde på brystet den gullstjernen som treet hadde båret den lykkeligste aften i sitt liv. Nu var den tid forbi, og det var forbi med treet og med historien også. Forbi, forbi, det blir alle historier.

Da vi tre gikk hjemover i skumringen, beundret vi fullmånen som lyste fint over boligblokka. Mens mannen i sitt indre tenkte; Pokker at den lyser sånn, nå blir nattesøvnen dårlig. Han er litt månesyk den godeste mannen. Og han fikk rett. Han sov dårlig i natt.