Årgangsstemning

Vi har årgangsstemning i stuen i kveld, egentlig  alle kvelder uken igjennom. Jeg trives i denne stemningen. Barna er lagt. Vi slapper av. Strekker oss ut. Mannen ligger på femtitallssofaen og jeg ligger på sjeselongen anno riktig gammel årgang, eller jeg romsterer litt rundt, noe jeg er god på. Litt utstrakt, litt romstering, deretter utstrakt. Slik er jeg av natur.

I kveld har vi høy messingstemning. Jeg har en samling gamle messingstaker, svært mange når jeg tenker etter. Jeg har samlet gammel messing i flere år, det er noe særdeles fint og stemningsfullt over de  gamle, slitte messinglysestakene. Jeg fascineres over at de har lyst opp tilværelsen for folk gjennom nesten tohundre år. Jeg har tre staker som er fra begynnelsen av 1800-tallet, de andre i samlingen er fra siste halvdel av 1800-tallet. Alle stakene har oppnådd høy alder, men fyller sin rolle fullt og helt fremdeles.

Refleksjon: Som dere ser, vi har et "gammelt" TV. 11 år gammelt er "kassa"og blir sett på som umoderne. Men det holder for meg. Jeg trenger ikke flatskjerm med det første - selv om mannen og barna ønsker seg det av hele sitt hjerte. En vakker dag sier jeg, en vakker dag skal vi få flatskjerm. Visst ikke mannen allerede kjøper en på mandag. Men jeg har ikke hjerte til å kvitte meg med noe som fungerer. Og når alle andre stemmer i at det er umoderne, ja da vil jeg i alle fall beholde "kassa".  Innrømmer at jeg er litt rar sånn. Jeg har jo hørt om; "kjerringa mot strømmen". Når det kommer til holdninger er jeg nok kjerringa mot strømmen som er i mot bruk og kast mentalitet.

  

Han en stemningsfull søndagskveld.