Høst i hus! Det skulle bare noen gresskar til på kjøkkenbordet så ble det høstlig atmosfære i heimen. Jeg var heldig å få en bærepose med små prydgresskar av snill kollega, og nå er det jammen gresskar både her og der, inne og ute hos oss - fint er det!
lørdag 28. september 2013
fredag 27. september 2013
Min gode følgesvenn
Min gode følgesvenn i hverdagen er en DBS, rød med tre gir. Den ble kjøpt på salg for en del år siden og jeg husker det godt. Det var en iskald vinterdag da jeg kjøpte sykkel og andre kjøpte ski. Det var et akuttkjøpt en dag jeg var vanvittig lei vinter og ishålke og jeg lengtet etter vår. Jeg var tilfeldig innom en sportsbutikk, skulle kjøpe noe vinterutstyr til datteren, og der så jeg sykler på januarsalg! Og jeg tenkte; jeg kjøper sykkel nå, for da kan ny sykkel stå klar så fort snøen smelter bort. Den gangen hadde jeg nemlig ikke sykkel, jeg kjørte bare rundt i bil! Noe jeg mislikte sterkt. Jeg har nemlig alltid vært en skikkelig 'sykkelpike', men da jeg ble mor for en god del år siden og barn skulle bringes og hentes i barnehage, ble det dårlig med sykling på meg og jeg savnet det i mange år.
Vel, tre måneder etter impulskjøpet begynte jeg å bruke den så smått. Men det gikk en stund før jeg brukte sykkelen hver dag, og det var fordi jeg hadde bil og vi bodde langt fra arbeidsplass og barnehage. Men så flyttet vi nærmere byen og bilen ble "heldigvis" en rustvrak etter hvert og vrakplassen var siste stoppested for den og i tillegg fikk vi barnehageplass til lille sønnen i samme gate som vi bor (takk og pris!). Og nå - i snart et år - har jeg syklet rundt til alt det jeg skal, og jeg bare stortrives! I tillegg har jeg kommet i suveren form, den er nemlig god! For jeg bor i en bakkeby som krever sine tråkk og det blir man sprek av.
Vel, tre måneder etter impulskjøpet begynte jeg å bruke den så smått. Men det gikk en stund før jeg brukte sykkelen hver dag, og det var fordi jeg hadde bil og vi bodde langt fra arbeidsplass og barnehage. Men så flyttet vi nærmere byen og bilen ble "heldigvis" en rustvrak etter hvert og vrakplassen var siste stoppested for den og i tillegg fikk vi barnehageplass til lille sønnen i samme gate som vi bor (takk og pris!). Og nå - i snart et år - har jeg syklet rundt til alt det jeg skal, og jeg bare stortrives! I tillegg har jeg kommet i suveren form, den er nemlig god! For jeg bor i en bakkeby som krever sine tråkk og det blir man sprek av.
Her om dagen måtte jeg "style" DBS'n. Fordi jeg fikk lyst! Derfor et bilde av den under epletreet, med pelargonia i kurven ved siden av en gammel hagestol og krakk med puter på. Og stylingen førte til at jeg begynte å dagdrømme...sannelig hadde jeg likt å være blomsterbud, som sykler rundt med blomster i kurven og gleder folk med en bukett! Det hadde vært noe.
onsdag 25. september 2013
Den lille dukkesengen
Da datteren min var to år, for ti år siden, kjøpte jeg denne lille antikke dukkesengen til henne. Jeg kjøpte den på min favorittbutikk nr. 9 i Sandefjord. Jeg er svak for jernsenger; både små og store, og i min "samling" har jeg faktisk tre senger til voksne, en barneseng og denne lille dukkesengen. Ikke alle er i bruk, skal innrømme det. Men senger er greie å lagre og tar ikke stor plass på loftet - der to står og venter på å komme i bruk så fort både det ene og andre rommet er pusset opp. Her om dagen tok jeg frem den lille dukkesengen. Datteren min har sluttet å leke med den for lenge siden, og jeg har tenkt, hm, hvordan kan jeg bruke den? Og løsningen fant jeg raskt; den skal romme små hodeputer på soveloftet som skal fungere som gjesterom. Derfor står den fint plassert her, til min store glede. Og når jeg slenger meg ned på madrassen - eller daybed'n - som jeg også liker å kalle dette stedet, vet jeg hvor ekstraputer er. Jeg liker nemlig å ha det litt, tja, hva skal jeg si....prinsesse på erten under både hode og kropp - men ikke sjel, for så ømskinnet er jeg altså ikke, om noen skulle lure.
søndag 22. september 2013
Soveloftet
Endelig er det lille soveloftet malt ferdig! Det har tatt tid. Prosjektet har stagnert i flere uker og måneder, men nå er det innredet. Jeg puster lettet ut, og jeg er så fornøyd! Her det plass til to gjester å overnatte, faktisk tre personer kan vi få plass til. Og det beste med rommet er utsikten fra det lille loftsvinduet. Her kan du se himmelen blå eller grå, måne og sol. Og her har vi utsikt til den dype bøkeskogen som ligger en liten spasertur unna. Jeg har lagt min elsk på dette rommet og jeg har brukt det mye denne helgen, og da har madrassen fungert som daybed. Det er fantastisk å trekke seg tilbake her og lese i god bok - bedre "hvilested" i hverdagen kan jeg ikke tenke meg.
På soveloftet er det innredet med bolster og gammelt sengeteppe. Jeg elsker bloster! Tekstilen har en "årgangsatmosfære" - sorry, ordet, men jeg kom ikke på noe annet i skrivende stund - som jeg liker og alltid har likt. Og dette vet min kjære venninne Kaspara og derfor ga hun meg den fantastisk fine bolsterdynen som ligger sammenbrettet på krakken. Jeg ble utrolig glad for denne dynen, tusen, tusen takk gode deg.
Det morsomme med denne bolsterdynen er at det var den tingen jeg la merke til først, første gangen jeg besøkte Kasparas hus! Og det er mange år siden, jeg tror det var i 2006. Jeg husker hun hadde den i en herlig liten sofa i en av stuene og den gjorde seg fantastisk der.
Og nå er jeg heldig eier av bolster med en personlig historie - og det er så fint!
Slik så det ut før! Puh! Det er nå takk og pris historie. Og best av alt; jeg har gjort hele jobben selv. Stolt av meg selv med andre ord, og kan herved si med høy røst: at "selvgjort er velgjort"!
fredag 20. september 2013
Flink bisk
Jeg har en flink bisk i huset, og det har den vært i over hundre år, og særlig det siste året han har bodd hos oss. Hunden har vist eksemplarisk oppførsel, verken knurrer, biter eller bjeffer, og det liker jeg. Derfor får han - noen ganger - sitte pent på den gamle stolen som ingen andre får sitte på fordi den er gammel og skjør, men den blir tatt godt vare på, slik man skal gjøre med de gamle.
Egentlig har flinke hunden fast plass i vinduskarmen eller på bokhyllen. Jeg flytter litt rundt på den, for han liker forandring. Og i går, da mann og barn var ute av huset fikk han sitte på stolen en liten stund. Men så fort jeg hørte bilen i gården og sprellende armer og bein var tilbake i hjemmet, ble lille flinke bisken plasser på sin faste plass der han trives godt.
mandag 16. september 2013
5 kroner!
- Hvor mye skal du ha for denne?
- Fem kroner!
- Jeg tar den.
Det har vært noen loppemarkedbesøk de siste helgene. Jeg har kjøpt lite. Jeg har nemlig innkjøpbremsene på, selv når det gjelder gamle ting. Jeg har huset fullt, men det er vanskelig. Jeg digger nemlig loppemarkeder av mange grunner; jeg kan finne fine ting til slikk og ingenting og det er sosialt. Det er rene folkefesten og det er så trivelig. I helgen var jeg på to loppemarkeder. Jeg kjøpte noen gamle pledd og denne fine, gamle, håndsydde oppbevaringsposen til den nette sum av fem kroner! Nå henger den i gangen, full av diverse småplagg som; ullsokker, skjerf og luer. Ingen i huset skal være i tvil om hvor varme klær er å finne når kulda setter inn. Må det bli lenge til, men man vet aldri. I går og i dag har det vært skikkelig høststorm på min kant av landet.
onsdag 4. september 2013
Vakker med patina
Jeg aner ikke hvor mange gamle suppetallerkener jeg har, tør ikke å telle, for jeg har nemlig tallerkener i stabler. Bruker jeg de? Sjeldent til suppe, men ofte til epler og pærer eller annen frukt som alltid står fremme på kjøkkenbordet. Og mange ganger har jeg tallerkener fremme til pynt, rett og slett fordi jeg synes de er fine, og de gjør seg i stilleben sammen med en blomst eller lysestake. Derfor kunne jeg ikke la være å kjøpe med meg den fine, vakre suppetallerken med patina da jeg så den på loppis i helgen.
Nå står den på bordet i utestua og venter på eplene skal bli modne og legges på fat. Det er ennå noen uker til. Enn så lenge gjør den seg som "tom tallerken" og er vakker i selskap med pelargonia som stortrives der ute i stua.
søndag 1. september 2013
Tid for te
Det er tid for te og nostalgi for meg. Jeg har vært på loppis i helgen. Vestfold største i følge de som arrangerer. Denne gangen hadde jeg i utgangspunktet tenkt å handle: ingen ting! Jeg er faktisk litt mettet av saker og ting jeg har brakt til hus opp gjennom årene. Men, jeg kunne ikke dy meg. Litt ble med hjem. Og det var blant annet fem te-kopper som tilhører et servise jeg bruker daglig. Derfor var jeg svært fornøyd da jeg betalte 25 kroner for fem tekopper, liten fløtemugge og fem tallerkener. I tillegg fant jeg skikkelig 70-tallstapet til 20 kroner rullen. Og den måtte bli med. Tapet kan brukes til så mangt, selv om den kanskje ikke kommer opp på en vegg, så finner jeg på noe annet morsomt. Ja, det var rett og slett moro å svi av noen få kroner på skikkelig nostalgi ting. Tror jeg må på loppis snart igjen. Men best av alt; det er sosialt! Møtte så mange kjente og det er jo alltid hyggelig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)