Spøkelse på rommet

 

På rommet til barna - eller datteren  som sønnen også liker å kalle sitt rom - der bor Laban. Mine barn er ikke så opptatt av Laban, det er derimot jeg. Jeg synes han er fin, og han er det eneste spøkelse jeg liker eller rettere sagt det eneste spøkelse jeg noen ganger har sett på høylys dag. Jeg har likt han siden barndommen og i voksen alder er jeg like fascinert av den søte figuren.

Barna er fremdeles litt glad i han, derfor har han ikke blitt kastet ut av rommet selv om han er en leke for småunger - som datteren på snart 12 år ofte sier.

Laban og retrotekstiler er hyggelig innslag i rommet, og det gjør rommet mer fargerikt og morsomt. Det vil nemlig ta en stund før dette rommet er totalrenovert med malte tregulv og hvite vegger. Vi må ta ett og ett rom av gangen her i vårt gamle hus som skal totalrenoveres med maling.  Men 80-tallstapeten har sin sjarm og gir lune vegger, derfor kan vi kan leve med den en stund til.

Søndagskveld

 

Rund og god figur  sitter med sitt litt bedrøvelige blikk og kikker på meg - kan det være "vårstormen" utenfor som gjør han trist? Kan forstå det, men jeg er ikke bedrøvelig, tvert i mot,  bare litt "tappet", det har vært en intens helg. Mye hygge, litt pliktarbeid; vaske tøy, vaske hus, rydde og rydde og rydde til den store gullmedaljen - rett og slett og oppgaver som måtte gjøres. Sånn er helgen i en aktiv familie og dere nikker kanskje samtykkende.  Vel, nå er det på tide å slukke lysene i heimen. Få seg en god natt søvn og være uthvilt til ny dag, ny uke.

Jeg  krysser fingrene for godt vær. Nå er vi så godt i gang med å hagearbeid og det arbeidet vil vi fortsette med til det blir ship-shape i vår gamle staudehage. For til uken kommer mai du skjønne milde som skal gjøre skogen atter grønn - men da må væregudene skjerpe seg! Jeg får prøve å godsnakke med dem og stem gjerne i.

Ny bruk av melkeflaske

I dag var vi innom et bittelite loppemarked til morningen. Vi trodde selvfølgelig ikke at vi skulle finne noe, for det bugnet ikke på bordene, men sannelig fant vi litt av hvert av lopper,  blandt annet en melkeflaske. Den er hel og fin med inntakt kork i plast. Da jeg kom hjem og viste barna flasken satt de og måpte. De syntes det var underlig at melk hadde vært levert på flaske og ikke kartong. Jeg er litt opptatt av å bruke tingene jeg finne på loppis og der jeg sto og fortalte barna om melk på plasker i gamle dager osv. kom jeg på at denne flasken vil bli fin saftflaske til bruk i hagen. Flaskehalsen er så stort ha jeg får inn isbiter, og på den måten vil saften holde seg kald og fin i den gamle melkeflasken. Den skal umiddelbart prøves for vi skal ut i hagen - nu!

 

Ha en fin lørdag.

Dorulldukken

 

 

For noen år siden kom jeg over denne dukken med fin kjole på i en bruktbutikk. Jeg måtte kjøpe den søte skapningen, da den minnet om noe jeg alltid har undret meg over; dukke på dorull med fast plass på et toalett eller et bad. En av mine tanter hadde en samme type dukke kan jeg huske, men jeg minnes at tantes dukke hadde heklet kjole i brunt og oransje, og var ganske sikkert laget på 70-tallet da det var to populære farger på klær. Min dorulldukke er kanskje litt eldre siden hun har heklet kjole i pastellene lyseblå og rosa. Lille dukkemor er rett og slett et vanvittig fenomen. Vel, ikke bare dukken i seg selv, men kvinnen bak dukken, skal jeg være ærlig vil jeg si; alle kvinnene som syslet med å hekle kjole til en dukke som skulle ha en oppgave i hjemmet; å være pyntedukke på dorull.
 

Det var ikke bare min tante som hadde en slik dukke, nei, de har jeg sett flere steder, i ganske mange hjem når jeg tenker etter. Og ofte passet dukkene perfekt inn på toaletter hvor toalettskålen hadde trekk i fluffy stoff og en matchende toalettmatte - som jeg alltid har hatt et anstrengt forhold til, og jeg skal ikke gå videre inn på hvorfor jeg hadde angst for toaletter med en slik matte på gulvet som lå tett inn til foten av toalettet.  For det  jeg egentlig lurer på er; hva i alle dager fikk kvinner for 40-50 år siden til å sitte i ledige stunder og hekle på en kjole til en dukke hvor målet var å få en søt liten sak som kunne kamuflere dorullen under skjørtet sitt? Det er for meg høyst underlig. Men jeg vil gjerne høre med kvinnene  om denne kreative syssel som ble bedrevet når de ikke holdt på med unger og oppdragelse, ordnet for mannen, lagde mat, vasket tøy, tørket støv og vannet potteplantene. Hvilken glede var det for kvinnene å hekle små kjoler til dukken som de kjøpte på leketøysbutikk? Jeg må finne meg noen informanter og tips mottas med takk.
 

Faktisk er jeg fornøyd eier av dorulldukken. Hun ligger riktignok i en skuff i vårt hjem, men noen ganger henter jeg henne frem, men det føles litt sært å ha henne på do til enhver tid. Og mannen i huset - ja, jeg skal ikke skrive ordrett her om hva han mente om den dukken da jeg tok henne frem og demonstrere hvordan hun med begge beina skal stå plassert i dorullhullet. Han hadde sine replikker for å si det sånn, om hva i alle dager jeg funnet på nå; leke-med-dorulldukke-i-voksen- alder-hva-betyr-det osv.
 

Vel, for meg er hun et herlig stykke fenomen og en levning fra en tid da det var en hyggelig kvinnesyssel og dukken er et stykke kvinnehistorie som fortjener å bevares. Dukken var jo et interiørinnslag på do i helt vanlige hjem. Derfor skal dorulldukken bli tatt godt vare på hos meg. Kanskje skaffer jeg henne en venninne eller to, og det jeg nå lurer på er om det noen gang blir renessanse for dorulldukken? Kanskje en vakker dag når kvinner får mer ledig tid og har kapasitet til å lage noe så yndig og selsomt som en en dukke med dorull under skjørtet.

Liten og iherdig

 

Lille sønnen elsker å romstere ute i hagen - særlig å vanne blomstene. Han er rett og slett en iherdig vanner, så er han også født i vannmannens tegn, mon tro om det har noen sammenheng? Vel, astrologi er ikke min sterke side, selv om jeg lar meg underholde av å lese mitt horoskop i ny og ne, og jeg skulle gjerne ha kunnet mer om stjernetegn og personligheter og tilbøyelighet og egenskaper og særtrekk og alt det der som er preget av nettopp; stjernetegn. Ja,  det hadde vært morsomt.

 

Men om dagen er jeg mest opptatt av å spavende jorda, rake, rydde kvist og kvast, plante løk og vente på at det skal spire og gro rundt oss. Denne våren er første vår i vårt nye, gamle hus. Og hver dag holder jeg på ute i hagen og jeg fryder meg og jeg skulle ha brukt enda mer tid fra morgen til kveld for å få gjort alt det jeg vil. Vel, får nøye meg med litt hagearbeid daglig og være glad for at jeg har en liten og iherdig hjelper som står på enda han har hatt lang "arbeidsdag" i barnhagen - han er rett og slett et lite arbeidsjern.   

Sov godt

På tampen av dagen et lite blogginnlegg om "sov godt". Jeg har hatt en usedvanlig lang og givende dag. En dag jeg gruet meg litt for å gjennomføre, men det har gått strålende. Jeg er nemlig håndballmor, og hånballmødre og fedre må jobbe en god del dugnader. I dag måtte jeg være med på å servere flere hundre håndballbarn frokost. Det innebar at jeg måtte stå opp kl. 05.00 for å være på plass i en stor kantine kl. 06.00 for å servere melk og brød og ost og skinke til de lovende håndballspillene fra hele vårt langstrakte land - i alt 512 barn og voksne!

 

Vi hadde fått beskjed om at det ville komme så mange og jeg så for meg reneste kaos med pålegg i alle retninger og appelsinjuicesøl over langbordene - men det kan jeg love at det ikke ble! Alle  ryddet opp etter seg, og det var minimalt med søl og søppel etter så mange mennesker samlet på ett brett. Selv hadde ansvar for å ta de i mot, "ønske velkommen til frokost" og jeg kan understreke at jeg ikke så ett eneste morratrøtt ansikt! Ingen hadde "stått opp med feil bein" som man sier - eller bruker man kanskje ikke det ordtaket lenger om man møter et grinete oppsyn? De var blide og greie hele gjengen og det var en sann fryd å servere så mange frokost.

 

Vi var ferdige kl. 10.00 og deretter måtte jeg hjem for å skifte og selv spise, deretter var det rett på jobb. Jeg jobber med kulturhistorisk formidling i et museum og i dag skulle vi ha familiedag. Full fart med mange små og store folk også på den arenaen, langt færre - men veldig hyggelig.

 

Må bare avslutte med at slike lange arbeidsdager kan være fantastiske når alt går på skinner og folk er hyggelig å greie.  Og alle de greie folka bidro til at jeg kommer til å sove godt og være fornøyd med en lang arbeidsdag. Det er bare å konkludere; det er mye bra folk i alle aldre der ute og jeg liker å møte dem!

 

Om noen lurer på hva jeg har tatt bilde av kan jeg opplyse om at det er en liten pose til nattøy - eller nattserk. Skulle likt å  visst hvem kvinnen var som broderte den fine posen. Hun sto nok på hun også med sitt i sin samtid, og i ledige stunder tok hun nok frem sytøyet for å gjøre en hyggelig syssel som nettopp å bordere en pose til nattøy. 

 

Nattøyposen har jeg kjøpt for mange år siden. Kjøpt for å være en  liten pyntepute på sengen til datteren - og beskjed om at hun må sove godt.

 

Vel, sov godt og god uke til dere der ute.

En hjelpende hånd

Jeg har fått "en hjelpende hånd", eller hender om jeg skal være helt korrekt. Det ble loppis-tur på oss i dag. Det var strålende vårvær, mange folk, lopper, hyggelig og sosialt. Vi kjøpte lite, da det er lenge mellom go'bitene. Men noen bøker for liten og stor, leker og et stykke nips anno riktig gamle dager tok vi med oss,  og mannen var fornøyd, han er nemlig lei av for mange nipssaker og ting, men skålen til en femmer var greit.

Denne skålen tror jeg er en visittkortskål i opalglass,  har sett slikt før, i ett eller annet antikvitetsblad. Selv om jeg har mengder med skåler måtte jeg ha de skjønne hendene. Skålen skal stå på nattbordet til de daglige smykkene; ring og øredobber.

Det er  godt å ha en hjelpende hånd til småtingene, og heretter  trenger jeg aldri å være i tvil om hvem som har hånd om smykkene når de ikke er i bruk.

Instagram

Jeg har kastet meg ut i Instagram. Jeg har holdt på i snart to uker og synes det er et artig sted å være. Jeg har ikke så mange følgere og følger selv bare de jeg kjenner. Eneste aber med Instagram er  at jeg ikke får skrevet tekst. Noe jeg liker, selv om teksten på innleggene ikke alltid er av ypperste kvalitet og grenser over i det banale, men jeg liker å skrive, skrive fritt. La tankene flakse over tastaturet om du skjønner hva jeg mener.

Mange ganger bruker jeg skrivingen som oppvarming, fordi jeg skal skrive noe med skikkelig innhold. Og da er jeg avhengig av nettopp;  skriveoppvarming. Slik er det også når jeg trener, jeg liker godt å løpe, for tiden holder jeg på med; hold dere fast; trene på 3000 m! Lite sært tenker du som leser denne teksten, men jeg synes det er morsomt. Derfor holder jeg på. Men jeg løper ikke for å være med på konkurranseløp; Grete Waitz og sånt, heller ikke sentrumsløp eller den lokale "mila" rundt i distriktet. Jeg løper for jeg liker den formen for høypulstrening, men treningesblogging det skal jeg ikke begynne med. Jeg holder meg til interiører. 

 

Vel, det jeg skulle skrive, er at bilde jeg blogger i dag er baderomsvinduet, bildebehandlet i Instagram. Bilde ble litt melankolsk og gir ikke akkurat energi, allikevel liker jeg utrykket i det. Synes det passer de antikke håndklærene jeg kjøpte i en bitte, liten butikk for antikke tekstiler i Edinburgh for mange år siden. Jeg hadde glemt at jeg hadde de, her om dagen fant jeg de i mitt rot og håndklærene ble umiddelbart hengt opp som gardiner.

 

Ha en fin fredag.

 

Potteplante

En potteplante har kommet i hus. Det er lenge siden sist! Kan faktisk ikke huske sist gang jeg hadde en potteplante på bordet eller i vinduskarmen.  Men i dag fikk jeg for meg at jeg ville jeg ha litt potteplantetilværelse  på kjøkkenbordet - rett og slett fordi jeg vil bruke en av mine kule potteskjulere i sort keramikk fra 50-tallet.

Er litt usikker på hva potteplanten er for en type, men tror det er en ildtopp? Utrolig navn! Vel, jeg kjøpte lille rosa potteplante fordi blomstene var søte - intet annet. Selv om jeg kan være ildfull til tider, ganske ofte når jeg tenker etter  - begeistret og lidenskapelig altså. Det er synonymt med ildfull, bare så dere ikke skal misforstå.

På en grå ettermiddag

Byens kulturhus, et sted jeg liker å være. Alltid garantert fine opplevelser.

Fått i gave av søs.

På en grå ettermiddag leker jeg meg med å legge ut bilder på Instagram og skal prøve å brette  Geishaer. Min søster har vært i Japan på ferie.  Et fantastisk land hun allerede lengter tilbake til. Heldige lillesøster som er stinn av ferieopplevelser og heldige meg som har fått fine suvenirer, men neste gang hun drar - da skal jeg bli med! Får begynne å spare....

Trekning!

Takk til alle dere som var med på mitt lille lotteri og til dere som har blitt følgere. Det setter jeg stor pris på! Ja, dette var så artig at jeg faktisk har lyst til å legge opp til  give away-reprise en annen vakker dag.

Trekningen tok jeg til frokostkaffen og den heldige vinner av kokeboken, vintagetekstiler og en søt liten krok til veggen er:

Anne Silje

 

 

 

Gratulerer til deg. Det var ekstra moro siden du skriver i kommentaren at:

Jeg ble født i 1980, men har alltid hatt en fascinasjon for 70- tallet (åh, som jeg elsker teak!) Jeg syr også, så dette må jeg jo bare være med på. Jeg følger deg gjerne videre og har lagt meg til, og legger igjen kommentar, så det skulle vel bli to lodd det :)


Send meg din adresse på denne mail: dagib@online.no.


Og du mottar gevinsten om noen dager. Igjen, takk alle. Hilsen Stilleben som gleder seg til blogge videre og vet at dere følger med. 

Minner om give away

Minner om min give away. Dette er jammen ganske morsomt, fordi mange melder sin interesse. Takk til dere som har lagt igjen både kommentar og blitt følger, det er veldig hyggelig!

Jeg anbefaler boken på det varmeste, og tror ikke den er så lett å få tak i. Derfor anbefaler jeg dere å ta et lodd. Ja, skulle du vinne boken og har du lyst til å arrangere 70-tallsparty, er det grei skuring. Det du skal servere finner du oppskrifter på i boken og antrekket; slengbukser og annet, det finner du sikkert i din lokale bruktbutikk. Vintagetekstilene som følger med, de kan du jo klippe opp og lage stoffservietter av...fikk sannelig lyst å arrangere selv et lite party sammen med gode venner.

Følgende loddregler gjelder:

En kommentar = ett lodd.

Kommentar og følger = to lodd.

Det er trekning i morgen søndag aften.

NB! Har du ikke blogg men allikevel er innom her, kan du være med, det er bare hyggelig.

Selv har jeg hatt litt syttitallsmoro i dag. Sannelig fikk jeg kjøpt frodig sengetøy på loppis.  Det vil bli så fint på soveloftet som jeg maler og innreder om dagen. Et nydelig lite rom med hvit panel, tak og gulv som kommer til å bli herlig sted for gjester å sove. Å sove vintage kan jo være artig - synes jeg selv da. Ha en riktig fin lørdag.

Give away

Det er mulig dette er helt ut og sånt praktiseres ikke lenger osv. Men jeg prøver. Rett og slett fordi jeg har lyst  å gjøre noe hyggelig, og fordi jeg har lyst å gi vekk en artig bok og noen retrostoffer til den som er interessert. Derfor en aldri så liten give away.

Jeg har aldri prøvd meg på et sånt lotteri, men siden jeg selv synes det er artig når bloggere lodder ute fine give away saker og ting mot at jeg legger igjen en kommentar, har jeg selv lyst å prøve.

For noen år siden kjøpte jeg opp noen eksemplarer av denne herlige kokeboken: "Mamma. En kokebok". Jeg har gitt den bort til samtlige venninner som har humret godt når de har kjent seg igjen i bilder av klær, frisyrer og selvfølgelig maten man spiste på 70-tallet.  Den er fantastisk fin med sine tidstypiske bilder, oppskrifter og små historier om oppveksten i en drabantby på syttitallet. Siden jeg nå har har to eksemlarer av boken igjen, vil jeg gi bort en bok.

TIPS!
Boken er absolutt å anbefale om du skal arrangere 70-tallsparty. Eller kanskje du har barn og har lyst å ha temabursdag for sønnen og datteren. Da er det morsomt å servere tidstypisk sjokoladekake! Her er mange oppskrifter som er suverene å bruke til nettopp det.

Om du har lyst på denne boken er det bare å legge igjen en kommentar.

En kommentar = ett lodd.

Kommentar og følger = to lodd.

Det er trekning søndag 14. april.

NB! Har du ikke blogg men allikevel er innom her, kan du være med, det er bare hyggelig.   
 

En feriedag i april

 

 

Noen ganger må jeg bare ta en feriedag. Særlig når en hyggelig invitasjon kommer på mail om: har-du- lyst-til-å-komme-på-lunch-med-hyggelig-damer! Ja, når en sånn mail dukker opp på en grå, vanlig hverdag, ja da ordner jeg meg fri, for slikt kan ikke gå meg hus forbi! Det vil si; en hyggelig lunch som varer i mange timer med veldig hyggelige jenter må jeg bare prioritere. For, det er sannelig noe annet enn jobblunchen som er gangske lik dag ut og dag inn med samme matpakka og samme folka (forandring fryder også til lunch). Derfor takk gode venninne Kaspara som alltid inviterer til kvalitetslunch, og denne gangen i hyggelige selskap av Anne og Wilhelmines som jeg håper snart å se igjen. Og jeg har konkludert, blogging er sannelig en fin ting, uten bloggen hadde jeg ikke kommet i kontakt med disse herlige jentene. Takk dere tre for at jeg fikk meg en fin feriedag i april.

 

Og dagen ble faktisk slik handlenett på døren i gangen oppmuntrerer til: Have a nice day. Ja, fin ble den! Jeg ønsker meg flere slike sosiale dager.

 

 

Sol og korn til frokost

Deilige søndag morgen med strålende sol og korn til frokost. Hagen og trærne venter på oss. Her blir det lek og kutting av kvist og kvast, samt noen spadetak med snø som skal kastet utover for å få fortgang på snøsmeltingen. Nå vil vi ha mer sommer på bakken!

Lille Figur (sønnen altså) sier det når han ser gress komme frem under snøen:

- "Se mamma, det er sommer på bakken".

Herlige gutten til mor med fine refleksjoner.

Siste påskeliljer i huset.  De passer fint i det gamle blekkhusglasset med en gammel tallerken som bakteppe. 

Lørdagskveld

 

Deilige lørdagskveld etter en lang dag med mange hyggelig aktiviteter (sammen med barn og andre mødre). Nå er mine barn er lagt, mannen lager mat til han&meg (=voksen middag med hvitløk og mengder med grønnsaker og kjøtt ikke barna er så begeistret for, derfor har de fått annen mat litt tidligere)  og jeg tar for meg dagens aviser som jeg leser med stort engasjement; særlig VG helg - magasinet! Oj, så lyst jeg har til å diskutere akkurat nå etter å ha lest reportasjen; "Best uten barn". Jeg gjør meg mange hm-tanker. Men de skal jeg ikke ta her&nå i skrivende stund. En annen gang kanskje...om ikke i et blogginnlegg, i allefall med venninner, kollegaer, søstre og andre voksne. Oj, oj, som jeg gleder meg til å diskutere.

Gule Glohaner selges

Har du hørt om Glohane? Visste du at Glohane er topp norsk design av Tias Eckhoff anno 1952.

Jeg har fire boller til salgs. Selges fordi jeg har flere og trenger bare noen selv. De er utrolig fine som salatboller, bakeboller og til lagring av frukt og grønnsaker som kan stå fremme på kjøkkenbenken. Personlig synes jeg de er fine bare i seg selv.

Glohanebollene er ikke spesielt lett å få ta i, jeg har rådført meg med andre (-som også selger Glohane) og har derfor landet på denne prissettingen. Glohane som er laget i sanitærporselen er veldig tunge, derfor blir de for tunge å sende med postmannen og må hentes hos meg som bor i Vestfold.

Liten 100,-

Mellomstor 200,-

Stor 300,- (jeg har to av de store).


Send meg en mail: dagib@online.no -  og gol som hanen - om du vil kjøpe en bolle eller flere.

God helg til deg som er innom.

 

Viola tricolor

 

 

 

 

Jeg har blitt heldig eier av en vakker plansje. En av de fineste jeg har sett. Det er helt utrolig at jeg tilfeldig fant denne plansjen i en bruktbutikk for noen dager siden.  Den sto stuet  bort - ja, den var faktisk kamuflert, derfor fikk jeg ikke øye på den med første øyekast - i en krok sammen med rot og skrot. Og da jeg romsterte rundt i denne butikken slo det meg at; nei, denne gangen finner jeg ingenting. Jeg tenkte der og da at det er bra, for jeg har jo så mange saker og ting fra før, og egentlig bør jeg kvitte meg med mye av det jeg eier.

 

Og da jeg skulle gå, dvelte jeg litt ved noe, og plutselig fikk jeg øye på denne fantastiske plansjen som var innrammet i en skranglete ramme. Først så det ut som en fin plakat med motiv av en markblomst, men da jeg gikk nærmere så jeg at det var to hull øverst i plakaten til oppheng, ja sannelig så jeg det var en skoleplansje! En slik jeg har lengtet etter å eie, faktisk i flere år.

 Ja,  "den som venter på noe godt venter ikke forgjeves". Og nå pryder vakre Viola tricolor som er det latinske navnet på "Natt og Dag" vårt nymalte kjøkken. Jeg er så heldig eier! Best av alt; mannen var også fornøyd. Han som synes vi har for mange gamle greier på veggene og av møbler, men denne likte han.