På rommet til barna - eller datteren som sønnen også liker å kalle sitt rom - der bor Laban. Mine barn er ikke så opptatt av Laban, det er derimot jeg. Jeg synes han er fin, og han er det eneste spøkelse jeg liker eller rettere sagt det eneste spøkelse jeg noen ganger har sett på høylys dag. Jeg har likt han siden barndommen og i voksen alder er jeg like fascinert av den søte figuren.
Barna er fremdeles litt glad i han, derfor har han ikke blitt kastet ut av rommet selv om han er en leke for småunger - som datteren på snart 12 år ofte sier.
Laban og retrotekstiler er hyggelig innslag i rommet, og det gjør rommet mer fargerikt og morsomt. Det vil nemlig ta en stund før dette rommet er totalrenovert med malte tregulv og hvite vegger. Vi må ta ett og ett rom av gangen her i vårt gamle hus som skal totalrenoveres med maling. Men 80-tallstapeten har sin sjarm og gir lune vegger, derfor kan vi kan leve med den en stund til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar