Kveldshygge






Endelig er fredagen her. Jeg har sett frem til den. Det har vært pang-start med krevende arbeidsoppgaver allerede tirsdag etter påske. De krevende arbeidsdagene skal vare helt til midten av juni, puh! Da er det godt å rigge til kveldshygge etter lange dager. God mat, stearinlys pluss stilleben av utvalgte loppeskatter - og jeg overlever arbeid&slit. 

Ha en hyggelig fredagskveld!

Sovekrok

Til lille sønnen. Han har enda ikke fått eget rom. Det kommer en vakker dag får vi håpe, men som mye annet er det et lite byggeprosjekt som tar tid. Enn så lenge får han sove i kroken hos mor og far. Det er hyggelig det. Særlig nå som han har blitt større og sover gjennom hele natten. I kroken elsker han å legge seg rett etter barne-tv. Her møter han; Fantorangen, Makka Pakka og Hinkelpinkel som har ventet på gutten gjennom hele dagen. Etter litt lek og romstering med vennene fra Drømmehagen, kommer Jon Blund. Det varer aldri lenge før han dukker opp og da er det bare å si: sov godt i kroken lille pjokk.

Kyllinger i Nordlys

Før den gule pynten pakkes ned, må jeg vise dere alle mine kyllinger på rekke og rad i "Nordlys" - kakefatet til høyre. Det er favorittpressglass her i huset. "Nordlys" ble designet av brukskunstner Sverre Pettersen for Høvik og Hadeland i 1930-årene. Glass-serien i blank og pastellfarger ble veldig populær, derfor finnes de ofte på loppiser - hvor vi har funnet "lyset" mange ganger.

Krimminner

Jeg er skuffet over påskekrimmen. Det jeg har sett på TV og det jeg har begynt på av bøker, men det skal være sagt at det er ikke mange minuttene man får for seg selv til å fordype seg i krimbøkene. Min lille, ville sprellemannfigur på to år vil ha lek og aktivitet, og mor skal være med. Det er helt greit, krimbøkene kan lagres i bokhylla, de går ikke fra meg. De får vente trofast til jeg får noen ledige timer.

Men jeg er allikevel opptatt av krim i påsken. Det er på mange måter litt tradisjon. Tror faktisk jeg så påskekrim med Adam Dalgliesh fra jeg var 11-12 år gammel. Foreldrene mine tillot det. Det var britisk krim. Det var alltid  bra i følge min gamle far, og best av alt; vi lærte engelsk! Min søster og jeg satt derfor fjetret foran fjernsynet.

Da vi ikke så på høytidelige Dalgliesh, kappleste vi Frøken Detektiv. Vi hadde rett og slett dilla på Nancy Drew. Litt morsomt, fascinasjonen har gått i arv. Nå har min datter fått dilla og leser så det freser. Sant skal sies, denne påsken har jeg leste noen sider av: "Mysteriet med de røde ballettsko" - som i sin tid var favoritt. Det er fint med krimminner som står  i bokhylla og venter på gjensyn.  

Påskeegg

I dag er det påskeaften og to forventningsfulle barn venter på eggene som ligger i kurven. Jeg gleder meg til å være "mor påskehare" - uten kostyme vel og merke - og dele ut egg til Lille Figur (som jeg kaller sønnen) og søstera. Lurer på når man begynte å gi påskeegg til barna? Min mor født i 1936 og hennes seks søsken fikk det ikke - knapt nok sjokolade og sukkertøy. Heller ikke min eldre søster født i 1958 fikk påskeegg. Men mannen i huset som er født i 1963, han fikk påskeegg med sjokolade. Tror det må være et 1960-talls fenomen, men for nysgjerrighetens skyld skal jeg sjekke det nærmere.

Å sende påskekort var derimot vanlig første halvdel av 1900-tallet. "Glad påsk"-kortet er fra Sverige. Om det var større tradisjon der enn her i landet  å sende kort om "god påske", vet jeg ikke. Men det er letter å få tak i gamle svenske kort en norske kort.

Kort i postkassa til jul, påske eller sendt fra feriesteder, det er hyggelig det. Synd det bare blir mindre og mindre postkort og flere og flere regninger i den kassa. Sukk. Vel, jeg får heller glede meg over min lille samling  nydelige gamle kort, med gode ønsker for høytider og bursdager. Ha en fin påskeaften.

På en grønnmalt stol ...

...i sola, nyter jeg godt påskevær. Ikke alle utemøblene er på plass, vi har heller ikke fått beiset verandagulvet. Det er et prosjekt, et stykke arbeid som ikke går fra meg. Tar det derfor senere på våren. Helligdagene er hellige og skal ikke brukes til arbeid&slit. Selv om nærmeste nabo er i full sving med sirkelsag og spikerpistol, de bygger bad og bod i kjelleren! Vel, jeg kommenterer ikke støyen. De har vel tidsklemmestress som de fleste av oss.

Jeg derimot, vil heller sitte å lese en god krimbok, leke i hagen med sønnen, sykle med datteren, prate med mannen og spise god mat. Samt avslutte dagen med et lite glass eggelikør i ett av mine vintageglass.

Herr Salt og Fru Pepper

Herr Salt og Fru Pepper er gode hjelpere her i huset. Når damasken er på bordet og maten er servert trår de til med sin hjelp. Nå er det lenge siden sist. De venter nok på en anledning snart. Enn så lenge får de nøye seg med å stå på stas, jeg vil ikke ha noe mas om selskap og sånt - i påsken skal selskapene foregå utendørs og uten damask.
Fru Pepper skal være glad til at hun ikke har blitt peppermø. Rart det ordet peppermø, det kan man vel si er et ord som har gått ut på dato. I skrivende stund har jeg faktisk slått opp i Wikipedia og der står følgende om betegnelsen:

Peppermø er en tradisjonell betegnelse på en ugift kvinne over 30 år. Ordet ble tatt i bruk på dansk i slutten av 1700-tallet etter mønster av den mannlige parallellen peppersvenn som opprinnelig var en ugift, omreisende krydderhandler. Ordet er i dag særlig knyttet til skikken med å gi ugifte en pepperbøsse eller -kvern i gave til 30-årsdagen. Peppermø kan også brukes spøkefullt eller lett nedsettende om en gammel jomfru og den sosiale rollen samfunnet har forbundet med en slik kvinne. Betegnelsen peppermø er i nyere tid delvis avløst av «ungkarskvinne».

Det var også navngitte eksempler på peppermøer. Blant dem sto Miss Marple oppført, den koselige detektivdamen i Agatha Christies krimfortellinger. Og sannelig ligner hun jo litt på Fru Pepper, bortsett fra at Miss Marple er en tynn, liten dame og Fru Pepper er bollerund.

Mon tro om Miss Marple dukker opp på skjermen i påsken. Eller har den gamle Frøkens mord og mysterier blitt for sømmelige for dagens tv-tittere?

Kassert sjarm

Noen jeg kjenner skulle kvitte seg med en god del ting. For noen uker siden var opprydningsprosessen i gang. Det ble ryddet på loft og i kjeller. Hengeren var full av litt av hvert, mest skrot, det kunne til og med jeg se. Men jeg var ikke enig at denne sjarmerende stolen, en riktig gammel aargang med treplugger skulle kasseres. Jeg spurte derfor pent om jeg kunne få stolen, ta vare på den og gi den nytt, verdig liv. Det var helt i orden for eieren som syntes stolen var gammel og stygg, og ikke lenger hadde livets rett i et interiør.

I mitt stille stinn tenkte jeg bare, utrolig! Tenk å kaste en så flott stol. Godt jeg var tingleter der og da og reddet den antikke, sjarmerende stolen fra en forferdelig skjebne. Nå skal den få bo hos meg. Den skal bli malt opp,  for dessverre er den originale malingen sprø og flasser av. Siden jeg har mange mahognibrune møbler, tror jeg stolen skal få en herlig farge, kanskje isblå, lys grønn, knall gul eller kjølig grå. Det må jeg tenke på. Men fin skal den bli på sine eldre dager. Stolen kan stole på meg!

På fjøla

Den er for fin til å skjære brød på, den gule fjøla. I mitt kjøkken brukes den som underlag for kjøkkenbordets stilleben som består av lys, salt- og pepperbøsse, en blomst, eller  i disse dager påskeliljer. Det skal ikke så mye til. Noen utvalgte ting + dandering = kjøkkenbordhygge.

Loppeting til påske

Det er på tide å pynte til den store høytiden. I forhold til julepynt, har jeg begrenset med påskepynt. Dessverre. Men man tager hva man haver sier mange og det  gjør jeg også. Jeg har jo noen gule, kule vintageting og sammen med andre herlige farger blir det fin påskepynt på bordet. I helgen skal jeg sannelig saumfare alle eskene med ting som jeg har samlet gjennom årenes løp. Det skal være sagt, jeg glemmer hva jeg eier og har. Ikke bra. Jeg må skjerpe meg. Det som er morsomt når man ikke har oversikt over tingenes tilstand, er at jeg kan gå på skattejakt i hjemmets skap. Når jeg tenker etter, slutter jeg aldri å være opptatt av ting - gamle ting og nye ting også om det er bra design som faller i smak. Visst jeg skal stemple meg selv som noe, så må det være at jeg en tingleter, akkurat som Pippi Langstrømpe:

- Hva skal vi gjør nå? spurte Tommy.

- Jeg vet vel ikke hva dere skal gjøre, jeg vel, sa Pippi, men jeg for min del skal iallefall ikke ligge på latsiden. For jeg er en tingleter, og da har en alltid nok å gjøre.

- Hva var det du sa du var? spurte Annika.

- En tingleter, vel.

- Hva er det for noe, da? spurte Tommy.

- En som finner saker og ting, vel! Hva skulle det ellers være for noe?

Utdraget er fra historien: "Pippi er tingleter og kommer i slagsmål".  Den passer oss loppisbloggere som stadig er på jakt etter herlige ting. Men slagsmål?! Slå hverandre ned for å få tak i den rette tingen, der går grensen. Ha en fin lørdag  - resten av Pippihistorien kan anbefales. 

Kvittrende vatt

Det kvittrer både ute og inne hos meg om dagen. Det er så hyggelig. Jeg elsker kvitter! Dette er ett  av mine vatt-tepper. Det er ikke vatt av den fargerike 70-tallsvarianten, men en sart utgave fra ukjent år med småfugler på.

Hver kveld slapper jeg av her, på en sjeselong. Et skikkelig pent, brukt kvinnemøbel anno 1820-30 tallet. Her ligger jeg utstrakt - noe av det beste jeg vet! Med bolster, Marimekko og korssting under hodet, samt kvittrende, luftig vatt over meg. Her lader opp til det hektiske hverdagsliv - og fulle batterier trenger jeg til kommende uker. Under meg har jeg ensfarget, gul vatt og under der to, tre tykke tepper. Altså  litt som"prinsessen på erten" og det kan jeg like!

Stilleben til inspirasjon

Jeg har tilbragt timer ved tastaturet i dag. Skrevet og tenkt. Problematisert og diskutert. Heldigvis har jeg inspirerende stilleben å se på. En herlig lampe. En liten hund. Et bilde med frukt og en skjønn kvirrevitt. En skål med et rokokko par; en mann som sitter på kne og frir til en dame. Sist med aller viktigst. Krigsmedaljen til pappa, tildelt fordi han seilte under krigen. Medaljen og dens eier - den viktigste inspirasjonen til det jeg skriver på.

Morgenstund...

har guld i mund. Dette er første setning i en gammel salme - som faktisk er munter og fin, visst jeg kan kalle en salme munter? Men den går i ikke i moll og er ikke tung og alvorlig som mange salmer kan være. Her er morgenidyll med mine to små. "Lille figur" som jeg kaller sønnen, har vært tidlig oppe og nå har han vekket søstera. Det beste han vet er å turne rundt i den store gamle bondesenga. Stupe kråke, le og boltre seg i fargerike dyner og puter. Det mangler bare skikkelig putekrig med fjær i alle retninger.

Dette er gylne øyeblikk, selv om jeg ofte er ør av trøtthet etter å ha vært oppe 06.00-tiden. Puh! Det er slitsomt på lørdager og søndager. Men når jeg ser mine to kose seg i den gamle bondesenga - min første antikvitet som jeg kjøpte da jeg var 19 år gammel, for 20 år siden - kan jeg jo ikke bli annet enn lykkelig og frydes. Slekt skal følge slekters gang i den senga....Nå ble det veldig mye salmesang her, men det passer jo bra på en søndag morgen.

Har jo egentlig bare lyst til å synge; "Det er sommer, det er sol og det er søndag...". Men den må jeg vente med til juni måned. Da er den fast trallemelodi på helligdagen. Til mannens store fortvilelse, he he. Han blir noe oppgitt over at jeg ofte stemmer i gamle viser sanger, rim og relger. Da svarer jeg barer: "- Jeg kan jo ikke noe for at jeg har så stort repertoar. Det må bare ut!" Han rister da på hode - på den måten som menn gjør. 

Vel,det var dagens bloggtekst. Riktig god søndag -  med eller uten salmesang. 

Våronn

Det er mye vår og hage på meg om dagen. Jeg er rett og slett opphengt i det som spirer og gror, det grønne skjønne og alle fugler små de er. Sånn har jeg det hvert vår. Hele vinteren går  jeg og gleder meg til våronn i hagen. Jeg er den eneste i nabolaget som holder på med hagearbeid til sene kvelden. Jeg klarer ikke å gå inn så lenge det er lyst. I går holdt jeg på til "Norske talenter" begynte, men da ble jeg ropt inn. Det er datterens favoritt program.  Hun synes det er så hyggelig når vi alle sitter sammen og beundrer de mange rå-flinke talentene.

Som dere ser er jeg i gang med å klippe hekken.Så langt kom jeg med beskjæringssaksa (en sånn liten hendig, som man bruker når jeg klipper roser og busker) på hekken. Men i dag fortsetter jeg. Nå skal vi snart ut, vi starter tidlig i dag Lille figur (sønnen) og jeg.

Apropos talent, konkurranser og sånt,  tror jeg har talent- øver meg ihvertfall - på hekkbeskjæring. Det er bare å stå på, for øvelse gjør mester har jeg lært av min gamle far, og akkurat det har gått inn.

Tørkesnor

All snø har smeltet på plenen, med god hjelp fra meg. I dager har jeg tatt flere spadetak med kram, tung snø og kastet utover for å få fortgang på smeltingen. Nå kan jeg feire at vinteren er borte vekk og jeg kan henge opp tørkesnora. Som godt, oppdratt husmor (de få timene av døgnet jeg er det) så liker jeg å få klesvasken ut. Det morsomme er at en av nabodamene har gitt meg kompliment på nettopp tørkesnora. Hun har faktisk kommet bort til meg og sagt over gjerdet hvor fint hun synes det er at jeg henger ut tøyet - "Det er så koselig å se tøyet henge til tørk ute mellom de to trærne. Så hyggelig du gjør det i hagen". Utrolig! Tenk å få ros for klesvasken. Gjett om jeg skal fortsette med det! Jeg streber etter å skape en koselig hage, og skal det bare klesvask til, ja da skal  tøyet - som flagget - få vaie i vind!

I anledning husmorglede over endelig få tørkesnora festet i frukttrærne, viser jeg et bilde fra vasken i fjor av herlig drømmesengetøy - vintage, kjøpt i den lokale bruktbutikken.

Gislefoss-rapport: Skal si det har vært god tørk i dag. Vanvittig kraftig vind, måtte til og med holde på hatten!

Gamle kart

Jeg blir veldig inspirert av dere kreative bloggere. Listen er lang av flinke damer som gir meg ideer. Litt frustrert blir jeg over at jeg selv ikke har tid og anledning til å sy puter, hjerter, vimpler, spisebrikker, hekle eller snekre. For å tilfredsstille behovet kreativitet har jeg begynt å sysle med klipp&lim i fargerikt gavepapir, (fått eller kjøpt), vintagetapetbiter (fått  av min kjære venninne Kaspara), glansbilder fra barndommen og gamle kalendere fra flere år tilbake. Av alle ting er mitt siste kreative påfunn en fyrstikkeske som jeg har "tapetsert" med en kartside fra et gammelt atlas! Denne godt brukte boka fikk jeg på et loppemarked. Det var tegnet og streket i av mer eller mindre ivrige elever i geografi, men mange steder i verden hadde forblitt urørt. Nå har jeg glede av å være kreativ med samtlige sider kart - og det i en fart!

I går var jeg på hyggelig lunch med god mat, prat og masse latter hos kasparasregnbue.blogspot.com. Til den kartfrelste lærererinnen hadde jeg laget noen små klipp&lim gaver fra nettopp dette atlaset anno 1958.

GUL&KUL

 Aftenstemning

Det måtte bli denne overskriften på dagens innlegg - selv om jeg har brukt lignende overskrift før. Dette er lampen til han jeg bor sammen med. Mannen i huset har mange lysende ideer og stort sett blir jeg imponert. Er det noe han er god på, så er det å bringe "lyset" inn i hjemmet i form av lamper - også på andre måter også. Han er rå på å finne årgangslamper.  

Denne artige i plast fra 60-tallet er bare gul og kul. På kommoden anno 1900 utgjør den et herlig stilbrudd! Akkurat sånn jeg liker det. 

I vinduskarmen

Fuglen i buret. Barnet og  hunden. M og svanen, trives ved vinduet når sola skinner. I dag er det litt grått for dem. Men i går var det deilig og varmt i karmen.

Til opplysning. Fuglen i det gamle buret er en designklypefugl i plast og M er lik meg, det vil si min forbokstav.

....og i skrivende stund kom jeg på denne koselige Prøysenvisa:

Nå skinner sola i vinduskarmen,
og katta maler som aldri før.
Den ligger langflat og kjenner varmen
og er ei katte med godt humør.
Heisan!
Og dudliattentei!
For sola og deg og meg.

Bukett på en mandag

Jeg er faktisk litt som oksen Ferdinand, jeg  liker å lukte på blommorna. Jeg elsker blomster og  elsker å fotografere blomster - det bli jo alltid fint. På den måten får jeg også foreviget buketten i vasen eller blomstene i beddet. På grå dager liker jeg å ta frem bildene av blomstene og bare se på dem, det hjelper om det er aldri så grått og trått. I dag sier jeg det med blomster: Ha en god mandag folkens og fin ukestart med blanke ark og fargestifter.

Laban

Hos oss ser vi spøkelser på høylys dag. Et hyggelig og smilene spøkelse som ikke vil skremme livet av oss.

Jeg hadde faktisk glemt denne lille figuren her. Inntil nylig, da jeg var i en leketøysbutikk og fikk øye på Laban, som mange  husker som det snille spøkelset i slottet. Laban måtte derfor kjøpes. Slik at han - på sin vennlige måte - kan spøke for liten og stor hjemme hos oss.

Til dere som har vært innom og dere som har ønsket meg velkommen i blogglandia. Tusen takk!

Vattskatt



Vi har grei arbeidsfordeling mannen og jeg. Han lager mat - han er en suveren kokk. Jeg er god på ting&tang, ordning&reda samt rot&skrot. Det vil si jeg er god til å rote og jeg er veldig god på å finne bra skrot. Derfor er det alltid jeg som kjører - alene - på fyllinga med hageavfall, noe annet har vi faktisk ikke å kaste. Siden vi har relativt stor hage, blir det mange turer på fyllinga i løpet av våren, sommeren og høsten. Og når jeg først er der, da setter jeg av litt tid. Det er lurt for det er utrolig hva folk kaster. Jeg tipper mange i blogglandia ville gjort det samme som meg - ta med seg ting de finner, ting med interiørpotensiale.

En av søppelskattene er faktisk et vatt-teppe. Da jeg fant det var det sikkert blitt kastet like før jeg kom, for det lå pent på toppen av berget med sorte, stappfulle plastsekker. Jeg fikk hjertebank da jeg så vatt-teppet og tok det med meg. Jeg fortalte ikke mannen med det første hva jeg hadde funnet, akkurat det vet jeg han ikke hadde hatt sansen for. Så teppet ble "smuglet" inn i huset, rett på badet og opp i karet med kraftig Bio tex vann. Der ble det liggende i dager. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg skiftet vann, men det ble en del karbad på teppet. Vatten måtte bli gullene ren! Og da måtte det håndvaskes - det har jeg lært av min gamle mor som er født i 1936.

Da jeg fikk tørket teppet så jeg at det hadde et hull. For at ikke det skulle bli større lappet jeg det like godt med en heklet, liten duk og en vintageknapp. Jeg er fornøyd og teppet er sikkert fornøyd med at jeg reddet den fra sin skjebne.

Det beste med å dra på fyllinga, er at man kan være en moderne Espen Askeladd som kommer hjem og sier: "Jeg fant, jeg fant"!