Det er på tide å pynte til den store høytiden. I forhold til julepynt, har jeg begrenset med påskepynt. Dessverre. Men man tager hva man haver sier mange og det gjør jeg også. Jeg har jo noen gule, kule vintageting og sammen med andre herlige farger blir det fin påskepynt på bordet. I helgen skal jeg sannelig saumfare alle eskene med ting som jeg har samlet gjennom årenes løp. Det skal være sagt, jeg glemmer hva jeg eier og har. Ikke bra. Jeg må skjerpe meg. Det som er morsomt når man ikke har oversikt over tingenes tilstand, er at jeg kan gå på skattejakt i hjemmets skap. Når jeg tenker etter, slutter jeg aldri å være opptatt av ting - gamle ting og nye ting også om det er bra design som faller i smak. Visst jeg skal stemple meg selv som noe, så må det være at jeg en tingleter, akkurat som Pippi Langstrømpe:
- Hva skal vi gjør nå? spurte Tommy.
- Jeg vet vel ikke hva dere skal gjøre, jeg vel, sa Pippi, men jeg for min del skal iallefall ikke ligge på latsiden. For jeg er en tingleter, og da har en alltid nok å gjøre.
- Hva var det du sa du var? spurte Annika.
- En tingleter, vel.
- Hva er det for noe, da? spurte Tommy.
- En som finner saker og ting, vel! Hva skulle det ellers være for noe?
Utdraget er fra historien: "Pippi er tingleter og kommer i slagsmål". Den passer oss loppisbloggere som stadig er på jakt etter herlige ting. Men slagsmål?! Slå hverandre ned for å få tak i den rette tingen, der går grensen. Ha en fin lørdag - resten av Pippihistorien kan anbefales.
Nydelig bilde og fine ord. Ha en god helg i hagen og sola ;)
SvarSlettAMEN! Jeg sier amen til alt du skriver, jeg! Jeg er også en tingleter, og jeg har alt for mye. Eller det er ikke sant, jeg har for mye skrot, og det er godt å bli kvitt, men jeg er av og til så redd for å hive for mye. Heldigvis er jeg gift med en tingleter, også. Han har fylt en låve på ti år, så jeg har mye å gå på. I dag gikk jeg på skattejakt i huset vårt i skogen, og fant fine ting å sette på hylla over senga vår på soverommet. Tenk så trist om de tinga hadde vært kasta! Nå kom de endelig til sin rett.
SvarSlett