Herr Salt og Fru Pepper er gode hjelpere her i huset. Når damasken er på bordet og maten er servert trår de til med sin hjelp. Nå er det lenge siden sist. De venter nok på en anledning snart. Enn så lenge får de nøye seg med å stå på stas, jeg vil ikke ha noe mas om selskap og sånt - i påsken skal selskapene foregå utendørs og uten damask.
Fru Pepper skal være glad til at hun ikke har blitt peppermø. Rart det ordet peppermø, det kan man vel si er et ord som har gått ut på dato. I skrivende stund har jeg faktisk slått opp i Wikipedia og der står følgende om betegnelsen:
Peppermø er en tradisjonell betegnelse på en ugift kvinne over 30 år. Ordet ble tatt i bruk på dansk i slutten av 1700-tallet etter mønster av den mannlige parallellen peppersvenn som opprinnelig var en ugift, omreisende krydderhandler. Ordet er i dag særlig knyttet til skikken med å gi ugifte en pepperbøsse eller -kvern i gave til 30-årsdagen. Peppermø kan også brukes spøkefullt eller lett nedsettende om en gammel jomfru og den sosiale rollen samfunnet har forbundet med en slik kvinne. Betegnelsen peppermø er i nyere tid delvis avløst av «ungkarskvinne».
Det var også navngitte eksempler på peppermøer. Blant dem sto Miss Marple oppført, den koselige detektivdamen i Agatha Christies krimfortellinger. Og sannelig ligner hun jo litt på Fru Pepper, bortsett fra at Miss Marple er en tynn, liten dame og Fru Pepper er bollerund.
Mon tro om Miss Marple dukker opp på skjermen i påsken. Eller har den gamle Frøkens mord og mysterier blitt for sømmelige for dagens tv-tittere?
Sånn kryddersett vil jeg også ha!Så morsom utlegning om peppermøer og peppersvenner! Når jeg vokste opp hadde jeg mange av dem rundt meg; tante Marit og Margrethe, og Tjukk-Serine og Tynn-Serine. Uff ja, det var det vi kalte dem, tenk det! De hette det, trodde jeg
SvarSlett