Vattskatt



Vi har grei arbeidsfordeling mannen og jeg. Han lager mat - han er en suveren kokk. Jeg er god på ting&tang, ordning&reda samt rot&skrot. Det vil si jeg er god til å rote og jeg er veldig god på å finne bra skrot. Derfor er det alltid jeg som kjører - alene - på fyllinga med hageavfall, noe annet har vi faktisk ikke å kaste. Siden vi har relativt stor hage, blir det mange turer på fyllinga i løpet av våren, sommeren og høsten. Og når jeg først er der, da setter jeg av litt tid. Det er lurt for det er utrolig hva folk kaster. Jeg tipper mange i blogglandia ville gjort det samme som meg - ta med seg ting de finner, ting med interiørpotensiale.

En av søppelskattene er faktisk et vatt-teppe. Da jeg fant det var det sikkert blitt kastet like før jeg kom, for det lå pent på toppen av berget med sorte, stappfulle plastsekker. Jeg fikk hjertebank da jeg så vatt-teppet og tok det med meg. Jeg fortalte ikke mannen med det første hva jeg hadde funnet, akkurat det vet jeg han ikke hadde hatt sansen for. Så teppet ble "smuglet" inn i huset, rett på badet og opp i karet med kraftig Bio tex vann. Der ble det liggende i dager. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg skiftet vann, men det ble en del karbad på teppet. Vatten måtte bli gullene ren! Og da måtte det håndvaskes - det har jeg lært av min gamle mor som er født i 1936.

Da jeg fikk tørket teppet så jeg at det hadde et hull. For at ikke det skulle bli større lappet jeg det like godt med en heklet, liten duk og en vintageknapp. Jeg er fornøyd og teppet er sikkert fornøyd med at jeg reddet den fra sin skjebne.

Det beste med å dra på fyllinga, er at man kan være en moderne Espen Askeladd som kommer hjem og sier: "Jeg fant, jeg fant"!