fredag 1. juli 2011

Glans

Glansbilder i morgensol
Jeg har det med å begynne på ting som jeg absolutt ikke har tid til om morningen. Hvorfor gjør jeg det? Jeg har jo ikke tid til å holde på med gamle glansbilder, flytte på ting, kikke i et blad eller plutselig bare begynne å rydde i en kommodeskuff før vi skal haste av sted til skole, jobb og barnehage. Jeg har da tross alt annet å gjøre som å servere unger frokost. Smøre matpakker. Flette håret på datteren, skifte bleie og kle på strittende liten gutt genser og bukse. Sist men ikke minst; kle meg selv, sminke meg, få skikk på håret og drikke ”må-ha-kaffe”. Dessverre har jeg det med å distrahere meg selv, glemme tid og sted. Her om dagen kom jeg over et gammelt glansbildealbum kjøpt i en bruktbutikk for mange år siden. Siden jeg hadde ”glemt” denne skatten, som jeg tilfeldigvis kom over i en av kommodeskuffene da jeg lette etter noe annet, måtte jeg bare bruke noen minutter på å beundre mine gamle glans i tidlig morgensol ved spisestuebordet. Ungene romsterte rundt meg og lurte svært på hva jeg gjorde;
Datteren - ”Ser du på glansbilder mamma?!”
Jeg – ”Ja, er de ikke fine…”
Datteren: – ”Jammen vi har jo ikke tid til det. Du må flette håret mitt. Klokken er 08.00, jeg vil ikke komme for sent på skolen! Mamma, kom igjen da! Kan du ikke se på de senere i dag?!"
Jeg – ”Jo da, bare ett minutt til , så kommer jeg."
Datter – ”Å, mamma, du er bestandig så treig!”
Datteren kom ikke for sent på skolen. Ikke jeg heller til jobben. Men det var fordi jeg stresset på og var ute av døren i god tid før klokka klang – og jeg sprang til bilen og kjørte av sted til dagens arbeidsøkt.
Sukk, og jeg som klager over tidsklemma. Så er jeg selv skyld i morgenstresset.

Jeg er veldig glad for at vi nå har bedagelige dager, at jeg har fleksitid på jobben og humla suser.  Eneste aber: jeg har fått noe influensalignende greier. Verker i kroppen, hode, svetter og føler meg pjusk. Det er visstnok noe som går.

Lille matros, brølende flodhest og et underlig dyr?

Skjønne, blonde engel som "himler" med øynene?!

3 kommentarer:

  1. For en skatt! Det ser ut til at det er ganske gamle glansbilder også, kanskje nærmere hundre år. Det høres ut som dattera di er et modent menneske, veslevoksen? På svensk har de det utmerkede ordet lillgammal. Er det ikke fint? En fornøyelig hverdagsbetraktning fra din side. Jeg er ganske likedan selv, men har ingen barn jeg skal få avsted lenger da, bare meg selv. Her om dagen fant jeg meg selv sittende og kikke i albumet mitt fra da jeg var liten, i stedet for å kle på meg og gå på jobb. Det ble til det siste blogginnlegget mitt, om å være fire år..
    Og siden jeg nå går ut i ferie, blir jeg lite her de neste tre ukene. Ha en riktig god sommer

    SvarSlett
  2. Søte deg, så koselig innlegg;))

    SvarSlett