Loppeting

Det blir alltid litt flere ting i huset etter at jeg har besøkt et loppemarked. Jeg kan ikke la være å kjøpe det jeg kaller sjarmerende ting. Og når man kjøper ting på loppis, går jo pengene til en god sak, derfor handler jeg. I tillegg til Thonet-stolen fant jeg en melkeflaskekurv, en kakeboks til julekakene og en juletrefot! Jeg er litt gal. Innrømmer det så gjerne. Jeg har kjøpt nok en juletrefot! Hvor mange har jeg ikke fra før?! Tør nesten ikke tenke på det. Snart kan jeg ha utstilling av "juletreføtter"!  Men jeg kunne faktisk ikke gå fra denne fine, grønnmalte.Den vil bli så fin til årets juletre som jeg bare skal pynte med årgangsting - vintagepynt. Om noen lurer på hvordan jeg har plass til flere, ja mange "juletreføtter" så kan jeg opplyse om at jeg faktisk har tre, fire sammenleggbare juletreføtter og de tar jo ikke stor plass. En "fot" fra eller til hva gjør vel det. Okej, jeg innrømmer det så gjerne. Jeg er en samler. Jeg samler på mange rare ting. Så har jeg mye moro også da.

I år blir det stjerne i begge ender på det grønne, glitrende tre i vår stue.

Herlig motiv på kakeboksen; nostalgibilder fra landet vårt. Til og med sommer, sol og svaberg!

Melkeflaskekurven fikk jeg faktisk. Jeg var på loppemarkedet helt til slutt, og jeg fant kurven "slengt" i en krok blandt annet skrot som skulle kastes. Kurven er surveren, i den går både Farrisflasker og vinflasker! I tillegg har jo kurven en artig historie. Den ble brukt til melkeflasker, den gangen melk kom på døren med melkemannen. Det var i de gode, gamle dager det.

Loppestol

I grått, rått og vått vær ble det arrangert stort loppemarked i min by i helgen. Men folk lot seg ikke stoppe av værgudene. De stimlet fra fjern og nær til fylkes største loppemarked  for å gjøre kupp. Det var rene folkefesten og slik er det hvert år. Om man selv ikke kjøper lopper i mengder er det veldig sosialt og hyggelig å gå på dette loppemarkedet. Denne gangen - som alltid egentlig -  ble det noen loppeskatter på meg. Blant annet denne høyst spesielle stolen som faktisk er en yngre utgave av en Thonet stol, og den ga jeg 40 kroner for! Jeg er svært fornøyd med den. Og tro det eller ei, den er god å sitte i. Med tiden vil den nok bli malt, men det har jeg ikke tid til nå. Derfor forblir den mørk blå. Men her, slik den fremstår med geiteskinn og rosekelimpute passer fargen bra. Det ble rett og slett en stol i ”høststemning”.

Rosekelim og nydelig hjerte fra venninne Kaspara

Blomster i Putney

Når man ikke kan ta med seg vakre blomster hjem, må bukettene i hvertfall fotograferes. På East Putney underground station er det en utrolig liten, sjarmerende blomsterbod. Den var der da jeg var Au pair for snart tyve år siden. Den var der også nå. Blomstene er  så nydelige. Derfor litt ”sukk” at jeg ikke kunne ta med meg en liten bukett i kofferten.

Apropos blomster. Min lille sønn elsker å se ”Drømmehagen”. De som har små barn i alderen ett til tre år vet at det er en Britisk barne-TV produksjon som fenger de små.  En av figurene i ”Drømmehagen” heter Hopsi Deisi hun ser ut som en blomst, og i hagen hvor hun virrer rundt sammen med de andre figurene er det mange små Deisy blomster. Derfor kaller min lille sønn alle blomster han ser i vår hage eller andres hager for nettopp ”hopsi deisi”. Han peker og sier; ”Se mamma, hopsi deisi mamma, Se!”  

Den fineste blomsten jeg vet om

Her er jeg! Happy over å være tilbake på gamle trakter, happy over å fotografere skjønner blomster, happy over å ha med meg "blomsten i mitt liv" på tur.

Må le litt av meg selv. Jeg er ei skikkelig mimre-ting dame. Rundt halsen har jeg pass-posen som jeg brukte da jeg faktisk var tyve år yngre. Den måtte bli med på tur den også - tyve år etter! Snakk om, jeg mimrer ting til minste detalj. Ja, sånn er jeg bare.

Mumier

- Vet du hva mumier er? Har du lært om det på skolen?
- Ja, det er døde folk som er surret inn i papir.

Det var forklaringen på mumier fra min datter. En grei forklaring, det er jo for så vidt det. Men mumier som  levning fra oldtidens Egypt er så mye mer. Jeg ville derfor vise henne ekte mumier da vi var i London.
Da jeg var barn var jeg veldig fascinert av mumier. Min pappa – som var sjøkaptein – hadde reist mye rundt i verden og han hadde besøkt mange museer. Ofte fortalte han om mumiene i British Museum. Også i voksen alder er jeg fascinert av mumier, selv om jeg aldri begynte å studere egyptologi. Men interessen for denne type lik er jeg ikke alene om, det bekreftet menneskemylderet i British Museum. Det var enormt mange folk som ville se de historiske døde – de får absolutt ikke hvile i fred! Mumiene blir fotografert av flere hundre mennesker daglig. De er rett og slett store turistattraksjoner  -  ja, de skulle bare ha visst der de ligger.

De er litt kule mamma sa hun. Og før jeg visste ord av det hadde hun fotografert og sendt bilde av mumiene til sin kjære far. Det er jo herlig med moderne teknologi, museumsopplevelsen kan deles via en mobil!

Må innrømme at det er fascinerende skremmende figurer.

En søt liten mimifisert okse.

En "minneting" fra museet måtte kjøpes, men det ble ikke en mumiefigur. Valget falt på en venetiansk karnevalsmaske. Neste jentetur får vel gå til Venezia tenker jeg.

Bed and Breakfast

Denne høsten fyller min datter 10 år. Det er stort for mor. Det må markeres og i den anledning tok jeg henne med på Londontur - en ti års jubileumstur med andre ord. Vi reiste forrige onsdag og kom hjem på søndag. Vi hadde herlige dager med mange museumsbesøk, serverdigheter og shopping. 

Jeg ville ta henne med til denne byen av mange grunner. For å inspirere henne til å lære englesk. For å la henne oppleve en skikkelig storby. For å ta henne med på mine favorittmuseer og vise henne historiske skattekammere. Dette skulle være en tur for bare oss to! Hun og jeg. Mor og datter. Jeg har sett så frem til denne turen. Jeg har også gruet meg litt. Sommeren med den forferdelige tragedien vi har opplevd her i landet vårt og de mange urolighetene og gateslagsmålene i London har gjort meg litt engstelig for å reise, det må jeg faktisk innrømme. Puh! Jeg var rett og slett redd for å oppleve noe ubehagelig.  Heldigvis ble det bare happy life dager med masse hygge.

Jeg liker London spesielt godt. For 18 år siden var jeg Au Pair i denne byen. Riktignok et halvt år. Det var moro, slitsomt, spennende og jeg ble veldig godt kjent i London. Jeg passet tre barn: gutt på halvt år, gutt på tre og jente på fem år. I tillegg var mor hjemmeværende! Akkurat det var litt utfordrende, men det gikk greit. Grunnen til at jeg valgte å avbryte studiene for en stund, og dra til til Storbritannia var at jeg hadde studert kunsthistorie på universitet og jeg ville - etter grunnfaget - bo i en storby med mange museer og kirker. Det var naturlig å velge London hvor jeg daglig kunne vandre i det jeg nettopp kaller historiske skattekammere. 

Å bo på hotell er vel og bra, men jeg ville at min datter og jeg skulle bo på et skikkelig Bed and Breakfast. Det er typisk Engelsk og det er artig å bo "hjemme hos noen". I Putney, hvor jeg faktisk var Au Pair, finnes et superhyggelig B&B som drives av en veldig koselig dame. Og jeg kan virkelig anbefale Putney Bed and Breakfast.



Vi hadde lange, opplevelsesrike feriedager. Det var derfor deilig å strekke seg ut på den myke, store og brede sengen og sysle med våre ting på kveldene. Jeg leste god-bok. Datteren holdt på med spill og kikket på engelske ung-jente-blader med movie stars som jeg knapt husker navnet på, men de spiller i "High School Musical." Vi slappet skikkelig av på rommet og storkoste oss med brus, snacks og prat om hva vi hadde opplevd gjennom dagen.



Rommet hadde lyst, mykt vegg til vegg teppe. Selv om jeg aldri hadde holdt ut å ha tepper i huset - grunnet støvsugingen - var det ren luksus å går barbeint på teddybjørnmykt underlag.







Badet var delikat og rent. Dessverre ble bildet litt mørk, jeg fotograferte i regngrått ettermiddagsvær.

Hyggelig frokostbord med hjemmebakt brød, svart kaffe, fersk frukt, juice og alltid en smilende og imøtekommende dame som ønsket oss: Good morning girls! Jeg digger engelskmenn, rett og slett fordi de er polite!

Skoleplansje

Bleierompe og skoleplansje

Lille Figur sjekker ut den nye veggpryden i stillebenhjemmet. En gammel skoleplansje kjøpt i Sverige på en loppislåve langt ute i ødemarka. En låve vi tilfeldigvis kom over da vi var på torp-tur for noen uker siden. Låven hadde mye bra men enormt mye skrot. Men denne plansjen av strå og noen herlige, kvittrende plansjer av nettopp fugler, ble med hjem. Kvittrende innlegg vil derfor komme. 

Beste køb i Køben

Er dette herlige baderomsskapet til 20 danske kroner! Jeg var overlykkelig da jeg så det på fortauet blant andre ting i en bruktbutikk som hadde fått store vannskader i kjelleren. Butikkdamen måtte  kvitte seg med en del saker og ting  – til suverene priser -  rett og slett  for å få ordnet opp en i kaotisk, fuktig kjeller. Han jeg bor sammen med – mannen i huset som jeg liker å kalle ham – fikk jo bakoversveis da han skjønte på meg at dette anså jeg som et kupp av en vintageting, og skapet skulle for enhver pris bli med hjem til oss. Da jeg kom med min forklaring på hvordan jeg skulle stappe det pent ned i kofferten, pakke glassdørene og hyllene inn i vintagesengetøyet som jeg hadde kjøpt på Husflid, konkluderte han med at jeg var blitt ”gal”. He, he, de gærne har det godt! Sa jeg da. Eneste utfordring nå er hvor skal jeg plassere det? Det bør opp på veggen, men på den best egnede baderomsveggen har jeg allerede et gammelt medisinskap. Vel, jeg får gjøre mine vurderinger. En annen ting ved tingen; skal jeg male det i samme lillafarge? Eller male det opp i originalfargen som jeg kan se - under malingslagene - er kitthvit? Er litt fristet til å male det i helblank kitthvit farge, eventuelt i den grønne fargen som var mye brukt på 30-40 tallet. Tiden får vise hva jeg gjør, men det vil nok - i likhet med mine andre prosjekter - ta litt tid.