Bananskallet

Det er helt sant og det kan bare gjøres av en stresset person, stresset slik vi alle kan være til tider, og derfor glemmer å være fornuftig. Mannen i huset er i likhet med meg litt stresset om morningen. Derfor kan han finne på å glemme de utroligste ting, som å kaste bananaskallet i søpla. Han og jeg er ikke flinke til å spise frokost. Det rekker vi faktisk aldri . Vi spiser en banan og tar en kopp kruttsterk kaffe. Det vil si jeg tar en kaffelatte, deretter en kopp kruttsterk. Kaffekoppene og banan må vi begge ha før vi går og løper ut døra. Før jeg løper ut ytterdøra, løper jeg  mye rundt i huset og opp-og-ned-trappen til andreetasje hvor vi har garderobe og bad. Det kan høres slitsomt ut, det er litt slitsomt, men jeg har valgt å snu denne løpingen innomhus til: morgentrim og da går det fint.

For en stund siden holdt det på å gå veldig galt i trappen. Mannen i huset  sitter alltid i trappen når han skal knyte skolissen før han går, eller når han må sitte for å ta på sønnen klær. Trappen er plassert mellom gang og stue, derfor faller det naturlig å sitte i trappen, da vi ikke har noen stol plassert i gangen. Det hender også at mannen sitter i trappen og tar siste slurk kaffe og sluker en banan før han tar sønnen under armen, går ut døren, setter seg i bilen og kjører til barnehagen. Her for en stund siden gjorde han netteopp det. Men, et stort men, som kunne ha fått en fatal konsekvens, han kastet ikke bananskallet. Han la det i trappetrinnet og glemte det. Med det resultat at jeg i full fart ned trappen - for å si ha-det-bra-og-kysse-klemme mine to gutter farvel -  holdt på å skli på skallet. I ren refleks hoppet jeg over trinnet, og holdt på å vrikke foten. Ja, dere kan jo selv tenke dere hva-slags-farvel-handling som ble gitt. Jeg skal ikke referere.

I ettertid synes jeg det er litt morsomt når jeg tenker på episoden som absolutt ikke ble noen hyggelig morgenstund.  Tiltross nestenulykken, har vi ikke sluttet å spise bananer i trappa, men fast replikk om morningen er: "Husk skallet min kjære. Skallet!"

Bare han ikke blir skallet av "maset" om skallet. Jeg har nemlig hørt om menn som får akutt grått hår, eller mister hår grunnet stress og mas. Nei, jeg får være snill mot ham. Stakkars, det var jo ikke med vilje, og tabber er lov.