”Blomstene står enda”. Det er som å høre pappa snakke. Han var alltid så fornøyd når han hadde kjøpt blomster, eller hadde tatt inn blomster fra haven og de sto lenge i vasen på stuebordet. Pappa var så glad i blomster. Han likte og stelle med blomstene i beddet, i kassene på verandaen eller de han hadde kjøpt på butikken og selv satt i vase. Det gikk mye i nelliker. Nelliker som var så heldig å få drikke sitronbrus. Det var det de fikk. Blomstene skulle ha sukkervann. Da sto de lenge. Forklarte pappa. Som liten var jeg misunnelig på nellikene. De var heldig. Jeg fikk bare brus – en liten flaske som jeg måtte dele ”brødelig” med min søster – på lørdagene. Var vi riktig heldige, fikk vi en brus i uken også. Grans brus. Brusen var i kjelleren. Kjelleren vi var litt redde for. Mørkredde som vi var. Tenk om vi så noe? Noe uforklarlig. Man kunne aldri vite med kjellere. Jeg var aldri redd for loftet. Loftet var høyt oppe. Det var som å være oppe i tretoppene. På loftet kunne man gjennom gliper og ventilen få utsikt. Utsikt har jeg alltid likt. Men i kjellere får man ikke mye utsikt. Godt jeg er kvitt angsten for kjellere. Godt blomstene står enda og får meg til å tenke over minner om pappa, om sitronbrus, om oppvekst og kjelleren som jeg hadde et skrekkblandet fryd forhold til.
Ja, dette var sannelig underlig. Utfyllende tekster fra våre kanter i dag.
SvarSlettFint fortalt av deg! :D
Klem!
Hei - nå har jeg lest meg gjennom to herlige historier om nelliker og nøtteskriker - takk:)
SvarSlettFlott at du fikk satt gubbelubbene på plass på en så elegant måte - beste framgangsmåten - å ta brodden fra dem - herlig!
Og så de heldige nellikene, da - som var heldigere enn deg når det kom til ukesforbruk av sitronbrus:)
Godt med assosiasjoner til folk man er glad i - jeg får slike opplevelser ofte knyttet til lukter.
God torsdagskveld til deg og klem fra Bente.
"Kjellerangst"... *smaker på ordet*
SvarSlettØnsker en god drømmenatt =)
Å, tante Marit, en av mine barndomsforgyllere, hadde også alltid nelliker i sitronbrus. Hun hadde mest lysegule nelliker, og som jeg skrev til portofritt, jeg er veldig glad i nelliker, og de årene de ikke var moderne, gikk jeg stadig i butikken og spurte etter dem, og kjøpte alltid til jul. Ingen jul uten. Så fint at faren din var så glad i blomster! Faren min er helt tussete etter småfuglene, så han før på himmelske hærskarer hver vinter. Han bruker velig mye penger på fuglemat, men så har de full underholdning utenfor kjøkkenvinduet også! Ha ei riktig god natt!
SvarSlettSå fint du skriver. Det er deilig med minner. ..òg det er deilig når en liksom "hører" noen fra fortiden si noe.
SvarSlettKjempekjekt at du liker bildene mine.
P.S. Ble kalt sledemarte jeg da jeg var 5 år fordi jeg elsket å holde på med hammer og spiker da foreldra mine bygde hus :-)
En periode da vi var små, bodde vi hos mormor og morfar:) De bodde i byen og hadde utedo, skummelt å gå dit når det var mørkt, så det ble til at vi søsknene gikk sammen:) Husker det var HELT uaktuelt for oss å gå ned i kjelleren:) Kjellerlemmen var utenfor huset, når det var tomt for saft, måtte pappa hente flaskene:) Husker sitronbrusen som nellikene fikk av mormor, og sitronbrusen var jo gul den gangen:)
SvarSlettGod helg fra Trine:)