" Pippi åpnet skuffene og viste fram alle skattene til Tommy og Annika. Det var fugleegg og underlige skjell og steiner og nydelige sølvspeil og perlehalsebånd og mye annet rart som Pippi og pappaen hennes hadde kjøpt på reiser rundt hele kloden".
Ikke bare Pippi var heldig å ha skatter fra fjern og nær. Her ser dere min lille samling fra barndommen. Min pappa var sjøkaptein. Da jeg var liten var han mye ute og seilte og lite hjemme, men pappa var allikevel til stede i hverdagen. Han sendte telegrammer, skrev lange brev og kort og kjøpte mange fine ting til min søster og meg. Her om dagen fant jeg frem dukkene mine. Det var dukker vi ikke fikk leke med. De sto alltid øverst på den brune seksjonen i stuen. I alt 10 dukker sto på rekke og rad. Det var mine fem og min søsters fem litt mindre dukker. Hun fikk alltid en størrelse mindre på alle ting, fordi hun var minst. Å, som vi beundret vakre Señorita der hun sto på slanke elegante ben og jentene fra Portugal. Jeg husker jeg drømte om å få samme lag-på-lag-skjørt som dukken med kurven på hode. Ikke minst bli like flink til å bære noe på hode. Jeg øvde meg derfor ofte med en vaskebøtte balanserende på hode i alenestunder. I tillegg til dukker fikk vi smykker, kjoler og springbukkskinn. Det er morsomt å ha alle disse herlige tingene fra barndommen.
Jeg prøvde faktisk her om dagen å sette dukkene på peishylla, men da ble det protester fra han jeg bor sammen med. Han ville ikke ha et barndommens mimrealter på peishylla. Han mente forresten at skjørtene til dukkene kunne ta fyr. Ja, og det kunne jeg jo ikke risikere. Minner opp i røyk, nei, det er de for verdifulle til. Nå ligger dukkene pent i den lille kofferten, jeg får "leke" med dem...i alenestunder.
Jeg prøvde faktisk her om dagen å sette dukkene på peishylla, men da ble det protester fra han jeg bor sammen med. Han ville ikke ha et barndommens mimrealter på peishylla. Han mente forresten at skjørtene til dukkene kunne ta fyr. Ja, og det kunne jeg jo ikke risikere. Minner opp i røyk, nei, det er de for verdifulle til. Nå ligger dukkene pent i den lille kofferten, jeg får "leke" med dem...i alenestunder.
Har du gaver, suvenirer fra barndommen som er kjære minner for deg?
Hei på deg, så utrolig koselig innlegg;) jeg husker også at jeg hadde en slik spansk dukke, jeg syntes hun var så vakker. Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å ta vare på slike ting, i mine rydde sjauer så kaster jeg rundt meg...angrer på det nå...jeg samlet på servietter og hadde en fin blå simo dukkevogn...den skkulle jeg ønske jeg hadde hatt. Ha en fin helg som snart kommer, klemmer fra W
SvarSlettSå kosli! Så flink du har vært å ta vare på skattene! Blir jo til, etter å ha lest ditt innlegg at æ tenke på samlingen æ hadde av skatter av ymse slag. Hadde ei samedukke med håndsydde klær og skaller bla!
SvarSlettÅ ja! Og du har sikkert sett noen av dem på bloggen min ;) De er veldig fine disse dukkene - og ikke minst historien rundt dem! Fine minner. Høres fornuftig ut å holde dem borte fra peisen ;)
SvarSlettDen piano helgen vår har selvsagt ikke bare vært piano. Det later til å være plent umulig. Faktisk har vi ikke engang fått lest fredagsavisene enda. Idag har jeg vært sjåfør og tilskuer for Jenny som har spilt to håndballkamper - en i Tønsberg og en i Sandefjord. Den siste var mot LT, men jeg så ikke Sunniva, så jeg regnet med at hun spilte i går :)
Håper dere trives i det nye gamle huset!
Klem fra meg.
Hei igjen på morrakvisten.
SvarSlettNei, jeg har nok ikke blogget om lignende dukker, selv om jeg hadde et par i samme gate selv (ikke fordi pappa var sjømann), men om andre minner og gaver fra barndommen. Og nå ble jeg inspirert til å blogge om et par ting til her hjemme i gaten "minner/suvernirer fra en barndom". ;-)
Ha en fin dag på jobb og kurset!
Klem!