Min nye venn

Her er min nye venn. En liten gnom. En hagenisse. En venn jeg har lett lenge etter. En vakker dag  - forrige søndag faktisk - på en antikk- og samlemesse dukket han opp, og siden selgeren ville bli kvitt lille gnom solgte hun han billig.  I dag tok jeg han med i hagen, jeg trengte hjelp og selskap da jeg plukket nedfallsfrukt, høstet epler, raket mengder med løv og fjernet vissent fra beddene.

 

Lille gnom som er fra 60-tallet skal ha fast plass i gangen på den gamle kommoden. Der skal han få stå og ønske alle som kommer på besøk velkommen. Det er jo litt av et førsteinntrykk, hyggelig synes jeg og jeg håper alle andre vil oppleve det samme. Et vennlig utrykk har i alle fall lille gnom med ekorn på skulderen og en kurv med hagens epler ved sine føtter.

 

 

Fargerike sjømannsminner

 

" Pippi åpnet skuffene og viste fram alle skattene til Tommy og Annika. Det var fugleegg og underlige skjell og steiner og nydelige sølvspeil og perlehalsebånd og mye annet rart som Pippi og pappaen hennes hadde kjøpt på reiser rundt hele kloden".

Ikke bare Pippi var heldig å ha skatter fra fjern og nær. Her ser dere min lille samling fra barndommen. Min pappa var sjøkaptein. Da jeg var liten var han mye ute og seilte og lite hjemme, men pappa var allikevel til stede i hverdagen. Han sendte telegrammer, skrev lange brev og kort og kjøpte mange fine ting til min søster og meg. Her om dagen fant jeg frem dukkene mine. Det var dukker vi ikke fikk leke med. De sto alltid øverst på den brune seksjonen i stuen. I alt 10 dukker sto på rekke og rad. Det var mine fem og min søsters fem litt mindre dukker. Hun fikk alltid en størrelse mindre på alle ting, fordi hun var minst.  Å, som vi beundret vakre Señorita der hun sto på slanke elegante ben og jentene fra Portugal. Jeg husker jeg drømte om å få samme lag-på-lag-skjørt som dukken med kurven på hode. Ikke minst bli like flink til å bære noe på hode. Jeg øvde meg derfor ofte med en vaskebøtte balanserende på hode  i alenestunder. I tillegg til dukker fikk vi smykker, kjoler og springbukkskinn. Det er morsomt å ha alle disse herlige tingene fra barndommen.

Jeg prøvde faktisk her om dagen å sette dukkene på peishylla, men da ble det protester fra han jeg bor sammen med. Han ville ikke ha et barndommens mimrealter på peishylla. Han mente forresten at skjørtene til dukkene kunne ta fyr. Ja, og det kunne jeg jo ikke risikere. Minner opp i røyk, nei, det er de for verdifulle til. Nå ligger dukkene pent i den lille kofferten, jeg får "leke"  med dem...i alenestunder. 

Har du  gaver, suvenirer fra barndommen som er kjære minner for deg?

Kabaret

Den som kunne lene seg tilbake og med sløret blikk ta en sigarett og nyte stunden sammen med en svart katt. Det drømmer jeg om. Vel, jeg drømmer ikke om å begynne å røyke. Jeg har aldri røkt, og har heller ikke tenkt å begynne. Men noen ganger har jeg lyst til å være som  kabaret-damen på kortet som jeg kjøpte på Nr.9 i helgen. Jeg liker damen godt. Og det jeg drømmer om er  faktisk å sitte som henne med sløret blikk og svart katt ved min side - ta en pause før jeg går til kabaret. Sukk, den som kunne hatt hovedrollen i en kabaret. Det hadde faktisk vært noe for meg. Men jeg har kabaret på andre måter. I hverdagen, en litt hektisk kabaret* for tiden, derfor er jeg fraværende fra bloggsyssel. Men jeg kommer med innlegg så fort jeg får litt tid til overs. 

* Kabaret med håndverkere som ikke dukker opp, malepensel og lange arbeidsdager hvor jeg tjener til det daglige brød - det er litt av en kabaret.

Prikker og 11 lys

Gjenbruk og nytt blir fargerikt og fint

Gele i formkakeform, muffins og kjeks

"Hurra for deg som fyller ditt år..."

Datteren feiret 11 årsdagen i går. Det var full fart med 15-16 jenter i tre timer. Det skulle ha vært 20 jenter, men på grunn av høstferien var det noen som uteble. Dessverre. Det er alltid hyggelig når alle kan komme, men det er vanskelig å få det til. Jubilanten hadde bestilt taco og gulrotkake som bursdagskake pluss muffins, kjeks, masse godis og potetgull.

En av jentene sa:

- Jeg ser du har dilla på prikker. Du har syv ting med prikker på. Hvorfor liker du prikkete ting?

Og der var vi i gang med utveksling om prikker. Det er herlig med unger, de spør og undrer seg over det meste og det liker jeg. Noe jeg derimot undret meg over var hvor matglade jentene var - jeg hadde bare et bitte lite kakestykke til overs! Men jeg var glad, jeg liker at maten smaker. Konklusjon: jeg liker matglade folk, både små og store.

Utepynten; vimpler fra Amsterdam

Roser og gult løv

 

 

 

 

Høsten er fin når solen skinner, det er godt vær og ikke for kaldt. I dag har jeg plukket roser i en gammel hage og vi har gått  hjem fra barnehagen i solskinn. Jeg liker høsten og liker veldig godt at jeg kan hente roser inn fra hagen. Men blir litt forvirret av at julemagasiner allerede er i salg.  Det liker jeg faktisk ikke. Jeg har ikke lyst å bli lei av jul før den såvidt har begynt. Nei, jeg vil ha blomstrende roser i beddene til slutten av denne måneden,  nissen og julestjernene får vente i mange uker til.

 

 

Høstferiekvelder

Det er noe eget, denne høstferieuken. Selv om jeg har full arbeidsdag hele uken igjennom, bærer byen preg av at det er skolefri. Det merkes på trafikken, det merkes i gatene, det merkes fordi det er mindre stress rundt om kring. Jeg selv klarer faktisk å roe ned i sofaen foran TV'n, det er ikke ofte, derfor;  det er deilig med høstferiekvelder.

Natter

Takk og pris for at det ikke var jeg som opplevde dette blandt lopper*! Jeg hadde fått sjokk. Såpass sjokkskadd at folk som kurerer fobier måtte ha tatt seg av meg. Nå skal du få høre en historie fra virkeligheten som skjedde første helgen i september.

Noen uker i året jobber jeg sammen med en tysk billedhugger.  I tillegg til å jobbe sammen og trives i hverandres kollegaselskap deler vi også en annen intresse; å gå på loppemarked. Vi har derfor mye å utveksle både faglig og hva vi skaffer oss på loppis.  For noen uker siden var han på distriktets strøste loppis. Det er skikkelig folkefest og mange herlige saker å ting å få kjøpt. Min samarbeidspartner var denne gangen på utkikk etter et gammelt telt, sånne fra 40-50 tallet i tekstil. Han var heldig og fikk kjøpt seg ett. Glad og fornøyd dro han hjem for å slå opp teltet.

Han rullet teltet ut på plenen, ristet det lett og merket at det var noe i det. Noe langt og smalt som han trodde var en teltstang. Han skvatt litt da han tok i teltstangen og kjente at den var myk med "muskler". Den virket levende! Det var nemlig ikke en teltstang men en natter som hadde gått i vinterdvale! Det var strålende sol og den norske natter - huggorm - ble kvikk i sin ormekropp og buktet seg over plenen. Min gode venn, som ikke har slangefobi syntes det var en artig ting å få kjøpt både loppe og krypdyr for en billig penge!

Jeg dermiot....ja, det sa jeg i innledningen. Nå har jeg faktisk fått gammelt teltfobi, og hver gang jeg går forbi telt på loppis tenker jeg på natter-episoden.

Har du noen gang opplevd å få med deg noe på "kjøpet"  når du har handlet på loppis?

*Lopper er saker og ting på loppemarked.

** Natter betyr huggorm. Men det viste seg at det ikke var en huggorm, derimot en snok. Den er jo ufarlig, men for meg, som har orm, slange og ål-fobi spiller det ingen rolle. Jeg kan ikke fordra buktene dyr. Til orientering, skoleplansen er ikke min, ville aldri hatt den på veggen. Den er fra en gammel skolestue hvor det undervises i ormen som krypdyr - faktisk den dag i dag på "museumsskolen".

Nærbilde av skapningen

Den gamle skolestua anno 1900