søndag 8. mai 2011

8. mai



Til erindring på denne dag: Frigjøringsdagen og min kjære pappa som seilte som ung mann under hele krigen. Pappa kom styrket ut av disse årene, men var allikevel preget. I en alder av 55 år, i 1972,  fikk han og mamma meg. Tre år etter kom min søster. Pappa sa ofte at det var de to tullene som gjorde at han kunne leve et godt liv på sine eldre dager som krigsseiler. Dessverre var det ikke alle som klarte det. 

4 kommentarer:

  1. Så fin innlegg du har laget til din far :) Det er beundringsverdig hva de som gikk i krigen har gjort for Norge :)
    1972 er et bra år å bli født ;)
    Klem fra Janne

    SvarSlett
  2. Vakkert til din far!

    Ønsker deg en fin uke med hilsen fra Mimmi-Leone

    SvarSlett
  3. Kjære Nøtteskrika
    Fin gest til din kjære pappa!
    Vi hadde jo begge 1918-pappaer som var krigsseilere.
    Tusen takk for sist, veldig koselig og forfriskende!
    Ha en god ny uke!
    Klem fra Kaspara

    SvarSlett
  4. Hei - så fin historie om faren din - tenk - om ikke veldig mange år er det ingen igjen som har opplevd krigen, som kan huske og fortelle fra den - det er litt spesielt å tenke på syns jeg.

    Artig å overhøre samtalen mellom deg og mannen også - ikke ulik slik den kan foregå her hjemme;)

    Ha en fin mandagskveld - klem fra Bente.

    SvarSlett