Da jeg var liten ble vi strengt oppdratt til å skåne bordet. Hjemme hos oss hadde vi salongbord med tung, blankpolert steinplate. Den skulle skånes. Ingen riper. Mamma og pappa var nøye på det. Hos min gamle tante - som vi var mye hos - skulle vi også skåne bordet. Hun hadde teakbord. Det skulle skånes for vannmerker. Tante ga oss derfor små brikker med bilder av drinker til å ha under glasset med rød eller gul GØY-saft. Jeg var så fascinert av disse brikkene, særlig av baksiden. Der sto nemlig oppskriften på drinkene. Jeg husker jeg gledet meg så til å bli voksen. Ved oppnådde rette alder, da skulle jeg lage slik en leskende drink - dagdrømte jeg i stuen til tante.
Når jeg nå besøker tante på 88 år kan jeg fremdeles bruke den samme, gamle glassbrikken. Denne brikken er den eneste hun har igjen av de seks forskjellige "drinkene". Men det skal være sagt, drinken på bildet har jeg faktisk tilgode å prøve. Er ikke det på tide? Jeg er jo gammel nok til å smake på drinker, har jeg glemt det? At jeg er gammel nok!
Skål, det er helg. Skån deg selv for kjas og mas. Legg beina på bordet - med eller uten vannmerker!
Så hyggelige minner! Jeg var også mye på tantebesøk, der måtte vi også skåne bordet. Men der var det små brikker i transparent plast, lyseblå og rosa tror jeg de var. Jeg fikk kjøpt en hel stabel på loppemarked en gang, oh lykke stor. Hyggelig blogg! Har du akkurat startet? Det ser ut til at du er interessert i mye av det samme som jeg er:)
SvarSlett