Tassen

En lodden venn

på fire ben,

er en liten øyesten.

Søt og vill med energi,

gjør han meg glad og blid. 

Dette verset er ikke fra en norskoppgave jeg hadde i sjetteklasse. Ordene er  er skrevet nå nettopp. Kunne ikke dy meg, selv om det er banalt. De fem setningene bare "dukket opp" da jeg kikket på bilder av denne lille tassen, som forøvrig har fått navnet Tassen av sin eier. Jeg har rim og regler gående i hode om dagen. Det er fordi jeg er i barnebokfasen av livet. Jeg leser mange bøker tilpasset toåringen og  kan ikke bli annet enn påvirket. Det er nesten litt slitsomt. Jeg har begynt å tenke - ikke alle tanker da - i rim og regler. Virkelig ille var det her for en stund siden da datteren holdt på med rimeord på skolen. I flere dager snakket vi til hverandre på denne måten. Når hun skulle på skolen om  morningen, kunne avskjeden være følgende: Nå-må-du-ha-det-bra- og-ikke-vær-sta-for-da-blir-læreren-lei-og-kaller-deg-en-blei osv. Til slutt måtte vi gi oss. Ordspillet tok fullstendig av og ble til den utroligste dialogen mellom datteren og meg. Nå er jeg altså opphengt i rim, hva blir den neste dille?!