I ettermiddagssol

I går ettermiddag var det endelig strålende sol. En kjærkommen og etterlengtet sol etter alle disse regntunge dagene. Vi kommer alltid hjem i 17.00-tiden og det tilhører sjeldenhetene å komme tidligere hjem. Dessverre. Men sånn er det når mor og far jobber fullt. Da blir det også lange dager på barna. Derfor setter jeg stor pris på sola når den skinner på ettermiddagen. Når den gjøre det, er det rett  ut i hagen til rolig lek, kaffe, frukt og aviser på verandaen. Vi venter alltid litt med middagsmaten på solskinnsdager, da prioriterer vi rett og slett å nyte go’været. Lille Figur trives godt i hagen sammen med alle sine ”venner” insektene. Også mors ”uvenner” ; iberiasneglene.  Sønnen er dypt fascinert av denne forhatte skapning. Han roper ut i fryd: ”Se mamma”. Der er nisen!” - som betyr; sneglen. Heldigvis har han ikke begynt å bære rundt på de gufne, brune, slimete dyrene. Uff, det er min største skrekk. Må innrømme det, om den er aldri så mye Guds skapning på denne jord. Snegler og meg går ikke bra sammen for å si det på en pen måte. 

Nei, nå tok teksten en helt annen retning enn det den var ment. Jeg skulle bare blogge om idyll i ettermiddagssol, en dag i september i en gammel hagestol, med kaffe i vintagekopp, dagens avis og med skulderpledd (strikket av meg faktisk) og vintagepledd fått av min gamle mor. Og rundt meg, min lille, fine sønn som leker med sin traktor og sine "venner".   

Jeg var så heldig å få kjøpt fire artige hagestoler, anno 50-tallet, til 100 kr. stk. i sommer. De skal males på sikt. Tror de blir hvite. Men det er nok et prosjekt. Men nå har jeg skrevet det og da setter jeg nok igang ganske snart, kjenner jeg meg selv. Det har jeg nemlig gjort med Thonet-stolen. Mørk blå stol ble for mørkt og dystert mot mahognybrune, antikke møbler. Så nå har jeg latt meg inspirere av andre bloggere som er gode på å male møbler i lyse, herlige farger. Dere skal få se!