Adventslys

Mine gamle messingstaker fra 1800-tallet fungerer som adventsstake. Jeg er veldig glad i de gamle stakene og øverst på kommoden står de nå sammen med kvister pyntet med gammel, hvit julepynt i Norgesglasset, i bakgrunnen ser dere et speil fra Versailles, nå ja,  det siste er tull,  men speilet ser ut som et miniatyrspeil fra speilsalen, i følge mannen som ikke er spesielt glad i det derre gullspeilet. Jeg skal være enig at det ikke passer helt inn blant teakmøbler i et 50-tallshjem. Men pytt, pytt. Jeg klarer ikke å kvitte meg med det. Jeg har eid det i 12 år, og jeg vil at det skal bli med meg til jeg blir gammel og grå. Det beste med gamle speil er at uansett hvor grå og markert man føler seg, så lyver speilbildet. For glasset i speilet er medtatt med årene og viser ikke det sanne ansikt. Og det kan jeg sannelig like når jeg føler meg bleik om nebbet. Derfor har jeg bare gamle speil i hjemmet, også på badet, riktignok ikke så gammelt, det er fra 50-tallet og "femtitallslook" kan jeg like å speile meg i. Nei, nå er det sent, nå skriver jeg bare digresjoner. Ha en god senkveld.