Flere steder i landet vårt - har jeg forstått da jeg googlet ordet kjerringsstøt – blir det sagt at man får et kjerringsstøt om man slår albuen hardt og smerten stråler ut i armen og fingrene. Jeg hørte ordet her om dagen da håndverkeren på det stedet jeg er ansatt, slo albuen mot dørkarmen i det han gikk inn ytterdøren. Jeg selv sto ved kopimaskinen og håndverkeren kom inn i en liten gang hvor kopimaskinen er plassert.
- Au, pokker, der fikk jeg et kjerringstøt!
Jeg var opptatt av en kranglete kopimaskin og hørte derfor ikke godt nok etter på hva han sa, men jeg oppfattet ordet; kjerring.
- Kjerring?! Sa du kjerring?! Det er da ingen kjerringer her kan jeg fortelle deg.
Sa jeg med en litt irettesettende tone i stemmen.
- Nei, jeg slo meg. Jeg fikk et kjerringstøt!
- Hva? Unnskyld, men nå er jeg ikke helt med altså.
- Jeg fikk et kjerringstøt!
- Ja vel, og det innebærer?
- Ja, det betyr å få et støt og slag i armen som gjør vanvittig vondt. Et sånt støt som stråler nedover armen. Har du ikke hørt om det før?
- Nei, faktisk ikke. Jeg trodde først du kalte meg ei kjerring, og jeg tenkte, det får da være måte på hva slags tone vi skal ha til hverandre på denne arbeidsplassen!
Sa jeg og blunket til han, så humret vi begge to.
Rundt lunchbordet fortalte jeg de andre kollegaene om episoden som medførte mye kjerringsnakk og prat om kjerringa med staven og at vi alle hadde hørt om troll til kjerringer. Det er i grunnen artig å gjøre ”feltarbeid” blant kollegaer som er eldre enn meg, vi utveksler både ord og holdninger og det er interessant. Der vi satt og snakket kom vi også inn på boken; "Kjerringer" av forfatter Hele Uri og den skal faktisk være god, i følge kjerringsnakket*
Derfor kjære julenisse; jeg ønsker meg kjerringer til jul, på lydbok. Lydbøker er en fin ting, og det passer bra til en yrkesaktiv mor som tilbringer mye tid i bilen. Vil bare gjøre oppmerksom på, og nå henvender jeg meg til menn, inkludert nissefar, som måtte finne på å lese min bloggtekst;Jeg er ingen kjerring bak rattet.
*I denne betydning prat og anbefalinger mellom damer om bøker og sånt.
Kjerring er egentlig ikke noe negativt ord, det er femininumsform av kar. Endinga ing fører til brytning av kar, og voila, der har vi kjerringa. Verre er det ikke. Men mens det heter "litt av en kar", blir det fort ;"for ei kjerring", og vi vet alle at her er det store forskjeller. Når onkelen min, som er fra Hemsedal, snakker om min tante Kjellrun som kjerringi mi, da er det med stor kjærlighet, og ikke noe nedsettende i det hele tatt. Jeg har forresten vokst opp med at det er det man sier, hun er kjerringa til han som kjører den røde forden, kunne faren min godt ha sagt. Og mens vi snakker om kjerringer; Ingebrigt Davik sin sang om bladluskjerringar i bladlusland er veldig morsom. Og når du skriver langt, greier jeg ikke å la være å kommentere langt heller. Skikkelig skrivarkjerring. Jeg har forresten aldri hørt om kjerringstøt, så der lærte jeg noe nytt.
SvarSlettHei, nei jeg har ikke lest denne boken. Jeg har lest ei før, om livet på universitetet, husker ikke helt hva den heter, men den er nok temmelig treffende. Grei underholdning, men ikke veldig dypt akkurat. Er foreløbig avholdende til Min Kamp, ønsker ikke at en forfatter skal legge beslag på et års lesing, jeg tror det er derfor. Og så er jeg på tvart, når alle leser en forfatter, skal ikke jeg gjøre det nei! Her er det snakk om Kjerringa mot strømmen. Klippe, klippe, og ha ei god helg
SvarSlettHi, hi! Morsomt innlegg om kjerringer! Jeg var så heldig å ha Helene Uri som foreleser/lærer siste halvåret på førskolelærerutdanningen min. Jeg hadde språk, tekst og kommunikasjon som fordypningsfag, og Helene Uri var superflink og inspirerende! Jeg har allikevel ikke lest noen av bøkene hennes, jeg har vært veldig dårlig til å lese bøker de siste årene. Ja, ja, sånn er det! Fortsatt god helg!
SvarSlettKlem fra Anne