Ord og puslespill på årets siste dag

Lille Figur i pyjamas har fått nytt puslespill til jul og det er vanskelig å legge. Derfor klør han seg litt i hode der han sitter og pusler, jeg sitter ved siden av og skriver. 

  - Mamma, kan du hjelpe?

Jeg tar et avbrekk med teksten og hjelper til med brikkene og  trøster Lille Figur og sier at "øvelse gjør mester." Han skjønner ikke stort av det stakkar, ikke riktig ennå. Og jeg blir litt vemodig og  tenker på alle brikkene som skal legges her i livet. Mange brikker kan jeg hjelpe han med, men ikke alle.

Mon tro hva 2012 vil bringe av ulike brikker. Brikker det går lekende lett å legge og en god del vanskelige, kanskje noen brikker som også forsvinner for en stund, som vi ikke finner med det første. Det gjenstår å se hva slags bilde det blir, det kommende året.

Det er årets siste dag. Et spesielt og slitsomt år for mitt vedkommende. Masse arbeid. Lite fritid. Men det beste med dette året er faktisk at sønnen har fått lagt inn dren i ørene og derfor sover godt om natten. At datteren har blitt stor og herlig jente med mange, gode venninner og interesser og at jeg har begynt å blogge. En kreativ syssel som har vært befriende å pusle med i ledige stunder. Med dette innlegg har jeg rundet; 200 innlegg siden mars måned.  Det har vært et mål. Og jeg har tenkt, skal jeg fortsette eller ikke. Og jeg kommer til å forstette, ihvertfall en stund til.  Jeg kommer nok ikke til å ha innlegg daglig, slik jeg har hatt i de siste månedene. Innlegg hver dag den siste tiden  var fordi jeg ville oppnå 200 innlegg og fordi jeg fant på det ene innlegget etter det andre. I tillegg liker jeg å avslutt med runde tall, 197 innlegg, nei, det måtte være 200. Må le av meg selv, jeg kan henge meg opp i nettopp å avslutte med; runde tall.

Dessverre er jeg ikke like god til å kommentere. Men dere skal vite at jeg setter stor - veldig stor - pris på de kommentarene jeg får fra dere. Særlig dere som kommenterer ofte. Dere blir kommentarvenner. Det er hyggelig.

Nyttårsaften, skal tilbringes med mannens familie. Unge og gamle. Jeg er alltid litt vemodig ved årskiftet, derfor blir jeg grepet av lille sønnen som pusler sitt nye puslespill. For hva vil det nye året bringe? Hva slags utfordringer skal man igjennom? Er nok litt i overkant reflekterende på årets siste dag. Slik har jeg vært de siste ti år, etter at jeg ble mor. Det er vel noe som hører med til morsrollen og alderen. Jeg blir 40 til neste år. Og det tenker jeg en god del på. Litt magisk, underlig og skremmende å bli skikkelig voksen. Det fører også til at jeg har begynt å tenke i litt andre baner. Skal jeg fortsette å arbeide med det jeg gjør. Skal jeg forstsette med studiet jeg har begynt på, eller skal jeg ta et drastisk valg å tenke nytt. Helt nytt. Det er jo spennende. Kanskje tenke helt nytt innenfor mitt nåværende arbeidsfelt, eller er det andre steder og mennesker der ute som trenger min kompetanse, arbeidskraft og energi? Tiden får vise. Men så langt i livet, på tampen av dette gamle året, på terskelen til et nytt år er jeg klar for blanke ark og fargestifter - holdt på å skrive tegnestifter, men det er jeg ikke klar for; å sette meg på mener jeg. He he. Jeg liker å reflektere alvorlig,  men avslutter alltid med litt humor. Det er viktige kontraster.

Ha en fin kveld alle der ute. Ta det pent med raketter, de av dere som skyter med farger høyt opp i været.