Sort oppfølging

Jeg er fortsatt inspirert til å fotografere sorte ting og detaljer i mitt stillebenhjem. Avlastningsbordet på kjøkkenet med rutete voksduk i hvitt og turkis er ofte scenen for mine ting. Her er det lett  å sette tingene opp mot hverandre og dandere. Jeg liker så godt denne lille scenen. Jeg ”oppfører” meg på samme måte som da jeg var liten og lekte med dukker, figurer og diverse småting på rommet mitt. Derfor kommer det støtt og stadig stilleben fra nettopp dette lille avlastningsbordet, som står på vårt bittelille overfylte kjøkken. Men jeg klarer ikke å rydde det ut, jeg har ikke plass til det andre steder. Bordet kvitter jeg meg heller ikke med – det er et antikt, spillebord anno 1840. Et nydelig møbel som egentlig burde stå i stuen, men da må jeg kvitte meg med andre – ikke fult så staselige - møbler først, noe som ikke er så lett må jeg innrømme. Å kvitte seg med ting er ikke enkelt for meg. Jeg blir så ufattelig glad i tingene – sikkert mange som rister på hode når de leser dette og tenker; for en materialist.

Dessverre er jeg nok det på min sære måte. Men når jeg skal kvitte meg med noe, så gir jeg gjerne ting bort i velledighet; til bruktbutikken eller et loppemarked, men det må gå til en god sak. Klær jeg ikke bruker, det gir jeg til et sted hvor man sender klær, tekstiler og småting til barnehjem i Øst-Europa. Det å vaske tøy, legge det pent ned i poser, kjøre det av gårde til de eldre damene som samler det inn og vite at tøyet kommer andre barn til nytte, det er en gjerning som føles utrolig godt.   

Oj! Dette ble en tekst full av digresjoner. Jeg lar teksten stå. I skrivende stund var det dette som kom da jeg skrev fritt rundt tittelen: ”sort oppfølging”. En tekst som samsvarte lite med overskriften. Kom også til å tenke på enkelte lærere som pleide å skrive GPP til elever når de rettet oppgaver i norsk. Med grøss husker jeg hva det sto for; "generelt piss-preik". En tilbakemelding som kom når man hadde skrevet seg utenfor oppgaven. Det er ikke bra å rette på den måten. Jeg er selv pedagog og ville aldri gitt en sånn tilbakemelding. Jeg liker refleksjoner, jeg liker digresjoner – personlig synes jeg det er en fin ting og egenskap. Det hører med til fantasien og filosoferingen rundt nettopp ting og fenomener.  Strømlinjede utgaver av tekster, kan ofte bli kjedelige. Vel, det var dagens refleksjon.

Avslutter med en riktig god helg til dere som tilfeldigvis er innom og sjekker ut; ”Sort oppfølging”.

Lille alke(fugl)mugge fra Egersund




Det lille eselet som i kjellervinduet står er en liten loppeskatt. En snurrepipperi av en ting. Min gamle tante Ågoth hadde helt maken figur. Jeg likte godt å leke med den kan jeg huske. Derfor ble jeg så glad at jeg fant helt maken på et loppemarked. Men hva har beholderen blitt brukt til? Tannpirkere, sigaretter eller en liten blomst? Noen som vet?