Københavnerhjemmet var ikke stort: en liten gang, to små stuer, to soverom, et smalt kjøkken med vindu ut mot bakgården. Et lite toalett og bad, men utrolig trivelig med sin takhøyde, gipsrosetter og brede, slitte gulvbord. Hvor gammel leiligheten i bygården er vet jeg ikke, men sikkert anno 1890-1900-årene. Jeg trives alltid godt i slike omgivelser. Barnet i familien vi leide av hadde alle sine leker i stuen. Noe jeg synes er veldig koselig. Sånn har vi det også hjemme. Jeg liker at barna leker rundt meg, selv om det blir mye rot - vel og merke koselig rot. Og faktisk synes jeg leker er herlige interiøreffekter og kontraster mot gamle, ærverdige møbler og antikviteter.
 |
| TV, lego, spisebord og kunst går fint sammen. |
Fineste lekekroken, husker jentene mine også alltid hadde slike kroker, jeg lagde kjøkken og små dukkekroker overallt;)) Klem Nina
SvarSlettVi hadde også lekene i kjøkkenet. Hvor skulle de ellers være? Sønnen min hadde forresten hybel i kjeleskapet, der likte han å være. Han gikk og bar på jerngryter, og satte de som var lettere på hodet, og folk ble forarget på oss fordi vi lot ham leke med slikt, for han kunne skade seg. Her farer jeg visst avsted, hm, det jeg skulle si var at den leiligheta så utrolig levende ut! De som bor der ser ut til å ha et avslappet syn på tilværelsen. Og det er nok ganske sunt
SvarSlett