Jeg elsker å få post. Ikke regninger, men hyggelig post. Det er stort å få et brev i postkassen som det lyser omtake av. Ofte kan jeg se at det er hyggelig post allerede ved første øyekast. Det er konvolutten, det er hvordan navnet og adressen min er skrevet på. Her om dagen fikk jeg en stor og fin konvolutt tilsendt. Den skilte seg ut blandt mengden av kjedelig reklame. Jeg ble kjempe glad. Det var post fra kjære bloggvenninne Wilhelmines som sendte meg en korstingbrodert skjønn brikke med buskapet: herre gemmini. Den er så fin. Hun tenkte på meg da hun satt og broderte - ganske sikkert fordi jeg har kommentert uttrykket og fordi jeg sliter med å uttale det. Det siste er morsomt. Jeg som er formidler og pedagog i kulturhistorie har problemer med å uttale gamle begreper.
Broderiet passer meg utmerket. For det første har jeg rett og slett: herre gemmini-dager (på hjemmebane) og kan bare konkludere: Puh! For det andre er jeg med på et kulturhistorisk prosjekt for barn. Denne uken har jeg barnegrupper på et formidlingsopplegg hvor de skal lære om barn i gamle dager, samt lære å brodere navnet sitt i korssting. Jeg må også brodere og det har jeg ikke gjort siden barneskolen. Herre gemmini for en utfordring, men det er moro.
Tusen takk Wilhelmine. Jeg skal finne en passende ramme til min nye hustavle.
Og blomsten dere ser: herre gemmini for en vakker skapning. Jeg er heldig å få forsyne meg av slike blomster fra en gammel hage. Peoner er rett og slett en midsommerdrøm.
Herlig - husker du fikk et mikrokurs i uttale:) Nå kan du øve - koselig tenkt av Wilhelmine:)
SvarSlettHa en fin kveld - klem!
Ler! Tenkte med en gang på svigerinna mi som bor i Geminiveien:)))
SvarSlettHerre gemmini for noen fine blomster;))
SvarSlett