Står og venter

Jeg er opptatt av senger. Elsker senger. Gamle, fine, vakre senger. Derfor har jeg noen i min samling. Grunnen til at jeg liker senger er at det er møbel jeg kan slappe av i. Jeg lever et intens liv og sjonglerer mellom flere gjøremål hver eneste dag. Derfor er det alltid godt å legge seg for kvelden. Holdningen til å sove har jeg fra mine gamle foreldre som alltid har sagt: "Det er godt å få lagt seg. Hvile er beste medisin". På det punktet i oppdragelsen har jeg alltid - unntagen i ungdommen, hvem hadde tid til å sove da -  hørt på min mor og far. Det skal de vite.

Her om dagen var jeg på et gammelt museum. Et fantastisk hus ved havet. Et hus hvor tiden har stått stille og hvor sengene er oppredd. Hele interiøret står der og bare venter på å bli besøkt. Dessverre er møblene bare utstilling. De ville nok har blitt brukt, tror jeg, men de får nøye seg med å stå på stas og bli beundret. I dette gamle huset var det flere senger. Denne jeg viser, er som dere ser rett og slett staselig. Jeg vet ikke hvor gammel den er. Hundre år, kanskje hundreogfemti år? Jeg klarte nesten ikke å gå fra dette soverommet. Jeg hadde rett og slett lyst å legge meg ned i sengen som var oppredd lag på lage med bolster, tepper og dyner. Legge meg og leke prinsessen på erten…..