Forrige onsdag var jeg i et hyggelig hjem, hos en veldig hyggelig dame hvor jeg møtte mange andre hyggelige damer. Vi hadde bloggtreff hos
Hapel. Hos Hapel var
Fjeldborg,
Wilhelmines,
Hjemmescenen og
Kaspara. Vi startet tidlig om morningen og det muntre lag varte i mange timer. Vi spiste, skravlet, utvekslet. Og jeg tenkte for meg selv der jeg satt: Takk for pris for at jeg har begynt å blogge, ellers ville jeg ikke ha truffet de hyggelig damene og vi ville ikke ha blitt kjent. Slik bonus gjør at jeg fortsetter denne sysselen; blogging selv om tidsklemma rammer meg nå i hverdagen og jeg sjonglerer med tusenvis av gjøremål. Men
blogglivet må jeg prøve å: holde liv i.
Livet er herlig dere i hyggelig lag.
Og bildene fra dette hyggelig hjem, ja de taler for seg. For mitt vedkommende kan jeg bare konkludere; sånn vil jeg ha det.
På døren inn til husets hjerte; kjøkkenet, henger et hjerte fra Kaspara, sydd av nydelig gammel duk.
"Der det er hjerterom er det husrom".
ÅÅÅÅÅÅÅÅ, lengter etter dere allerede jeg!!!!
SvarSlettHei - og tusen takk for sist - det var kjemephyggelig å treffe deg og artig å høre historiene dine - du må være en fantastisk formidler:)
SvarSlettBlogging er det ikke alltid plass til i en travel hverdag her heller, men med slike herlige bekjentskap holder jeg liv i bloggen min jeg også:)
Ha en fin kveld - nå er det snart tid for engelsk kostymedrama på tv her - elsker slike!
Klem.