Mariekjeks, blodappelsin - eller rødappelsin som det heter nå til dags - og kruttsterk kaffe serverte jeg meg selv i dag på serviset fra barndommen, det var skikkelig erindringskost. Dette er et kult servise fra 70-tallet som er stramt og fint i formen. Noen kopper har jeg fått, arvet, av min mor, de andre delene har jeg kjøpt på loppis. Jeg liker serviset fra Stavangerflint veldig godt, men likte det ikke da jeg var liten, jeg syntes det var "tungt og trist" og jeg ville at mamma og pappa skulle ha et kaffeservise med romantiske blomster i pastellfarger. Da jeg var liten likte jeg heller ikke blodappelsin, jeg syntes det rett og slett var ekkelt, men godt smaken endrer seg med alderen akkurat som en moden appelsin.
Uff, det fikk meg til å tenke på appelsinhud, det kommer med alderen, men det gidder jeg ikke å legge ut om her. Men når jeg først sitter her og mimrer husker jeg faktisk at en av mine "robuste" tanter alltid hadde et slankeprosjekt på gang. Hun var tilhenger av den berømmelige appelsinkuren som hun hadde lest om i et ukeblad. Den gikk ut på at hun spiste appelsiner en hel uke. Jeg må være ærlig å si at det hjalp ikke stort for hun forble rund som en appelsin livet ut, rund og god.
Nei, nå får jeg stoppe, fikk litt for mange digresjonstanker i sving på tampen av søndagen.
Hi,hi...appelsinhud meg her og appelsinhud meg der...ser ut som en appelsin snart jeg...hi,hi. Men så koselig innlegg asså, Mariekjeks liksom, kan det bli mere nostalgisk. Jeg husker også at vi hadde et slikt brunt servise, så trist og jeg husker jeg var litt oppgitt over at foreldrene mine hadde en så brun og håpløs stil...om jeg bare hadde vist at jeg skulle ha fått så forkjærlighet for disse sakene når jeg selv ble "gammel"...med appelsinhud...hi,hi...ha en fin uke som kommer, klem Nina;))
SvarSlettHe he, morsomt innlegg. Herlige betraktninger :)
SvarSlettHa en fin kveld.¨
Kle,