Påskeeggenes historie

Påskeeggene er lagt fram og venter på å bli fylt. Disse gamle eggene som jeg har hatt i snart 20 år er kjære minner. Det var egg - frynsegodeegg- som vi pleide å få av butikksjefen til påske. Jeg jobbet  noen år i en klesbutikk. Jeg jobbet fast hver torsdag etter skolen, hver lørdag og i ferier. Jeg solgte Levis 501, BIK BOK, Gant, In Wear, Cottenfield, Jean Paul, Sand, Voice og Europe, Ricco Vero og mange andre merkeklær til trendy unge kvinner og menn på tidlig -90-tallet.  Jeg likte meg kjempegodt i klesbransjen også fordi det var en kul butikk å jobbe i. Men da jeg begynte å studere i Bergen, deretter Oslo forlot jeg klesbransjen for godt og nå er jeg ansatt i en annen bransje som er noe helt annet en nettopp: klesbransjen. Men jeg lærte mye av å selge klær og jeg lærte mye av mine mannlige sjefer som jeg faktisk savner den dag i dag. De var målrettet, hyggelige, muntre, de krevde av oss ansatte, men vi fikk alltid ros for innsatsen. De hadde gode sjefegenskaper med andre ord og sant skal sies; de er noen av de beste sjefene jeg har hatt! I skrivende stund fikk jeg faktisk lyst å spore de opp si det til dem, gi de en god klem og takke for alt jeg lærte, og som jeg har tatt med meg i mitt nåværende yrke.

Ja, det var dagens lille mimrehistorie om tre påskeegg på et tinnfat. Pussig. Jeg hadde egentlig ikke tenkt at bloggteksten skulle bli denne historien, det bare ble sånn, og slik har jeg det ofte; historiene bare dukker opp fra arkivet. Men det var eggene som jeg fant frem til morningen i dag som fikk meg til å huske på gode minner fra min første jobb, da jeg tjente mine første penger som jeg kunne bruke til nettopp det jeg ville - det var lykke det!