Drømmeseng

Soverommet var stort og romslig. Dessverre har jeg ikke tatt bilde av hvordan dette rommet så ut før jeg gikk løs på veggene, gulvet og taket med brekkjern! Det var rett og slett et forferdelig nedslitt interiør. Stygge takplater og falmet blått, syntetisk vegg- til veggteppe. Rommet hadde tekstiltapet, ganske sikkert fra 80-tallet. Sånn med "tråder". Der sengen står var det heldekkende skap med sotete speilskyvedører som hang og slang - skrammel! 

Bilde før og nå hadde vært morsomt å vist frem. Men jeg kan huske, at jeg ikke ville ta bilder av noe som var så grusomt - rett og slett for å fortrenge det. Jeg angrer ikke. Jeg liker å glemme kulissjobben, vil ikke bli påminnet om hvor mye arbeid det er. Det kan jo være at jeg går løs igjen på lignende prosjekter - jeg kjenner meg selv!

Drømmesengen har jeg faktisk to av. De er anno 1900. I mange år ønsket jeg meg en slik jernseng. En vakker dag fant jeg to enkeltsenger i en bruktbutikk, de var helt like og hadde ganske sikkert blitt brukt som dobbelseng. Senere, da jeg gikk gravid med datteren fikk jeg tak i en barneseng og dukkeseng fra samme årgang. Litt artig at både liten og stor, til og med dukkemor, har og kan sove i årgangssenger.