Regntung helligdag

Vi har sovet lenge i dag.  Spis frokost i etapper. Ryddet og lest gårsdagens aviser. Det er deilig å ta det med ro. I kveld skal jeg ligge utstrakt på min 50-talls venn. Årgangssofaen som er i suveren god stand. Den ble kjøpt for et år siden i en bruktbutikk. Mange venner synes den er litt grå og rar, men at den passer inn hos oss Jeg er enig. Den passer hos oss. Men jeg ser ikke på meg selv som grå altså, men kan være enig i litt rar.

Vi har møbler fra ethvert prestegjeld og trives med det. Trives faktisk veldig godt. Men de lærde, de som har spesialisert seg på interiører er derimot av en annen oppfatning. For en stund siden leste jeg en større reportasje i Dagbladet søndag. Overskriften var: ”Loppisguiden. En utfyllende reportasje om hvordan gjøre kupp på loppemarkeder.” Interessant nok, men enda mer interessant var det å lese en interiørarkitekts anbefaling av kjøp av lopper. Hun anbefalte bruk av ulike lopper for å skape en personlig stil, men advarer mot å overdrive. Hun sa følgende:

-         ”Faren er at du plutselig har innredet med møbler fra tusen forskjellige tidsperioder og stiler. Når leiligheten din begynner å se ut som et antikvariat er det på tide å slutte”.

Godt ikke denne interiørarkitekten har vært hjemme hos oss. Vårt interiør hadde nok fått terningkast en. Nå skal det være sagt at jeg trives med å leve musealt og antikvarisk. Det har jeg gjort i mange år. Til og med rommet mitt hjemme hos mamma og pappa så ut som et antikvariat; med gammel bondeseng, kommode, stoler, gamle rammer uten bilde rett på veggen. Gamle småting i settekasse. Det aller morsomste var når ungdomskjæresten hadde funnet noe gammelt og ga meg det i gave. De tingene har jeg enda. Når jeg tørker støv av det antikke speilet og den brune skinnkofferten tenker jeg på herlige minner fra den gangen jeg var atten år…. det var tider det.

Anno 1900 og 1950

Gult er kult mot teak og grått