 |
| Lille pepper i osteklokken står, venter på å pepre lammelår. |
På teakskjenken, i en osteklokke, på to glassbrikker står lille pepper. Han er så søt der han står med sitt lure, vennlige smil. Mon tro hvor han kommer fra? Hvem har han bodd oss? Hvor gammel er han? Jeg måtte kjøpe han der han sto på nipshyllen i bruktbutikken. Nå skal lille pepper få pryde vårt hjem. Lurer på hvor det har blitt av hans venn salt?
Kanskje han også ble solgt for at hans eier skulle få til salt i maten?
Hei! Så fin blogg du har! Jeg har lagt deg til på min bloggliste, kanskje du får lyst til å legge min til på din liste?
SvarSlettHoho, liker uttrykket hans! Har nettopp fått meg noen "nye" gamle salt- og pepperbøsser selv og jeg kniser for megselv når jeg titter bort på de!
SvarSlettVet du, jeg tror nok at det er en ensom fru Salt der ute et sted. Kanskje med knust hjerte, siden hun har mistet sin herr Pepper. Jeg husker farmor hadde rester av et lignende salt og pepper-sett. Hun har greid å knuse nesten alt hun har eid, og jeg tror heller ikke hennes saltogpepperkarpar lever lenger.
SvarSlett