Lille kanin i karmen står, venter ikke på vår, men på smånisser, juletrær og søte små prikkede sopper. Lille kanin kjøpte jeg i bruktbutikken for ikke så lenge siden. Rett og slett fordi nipsfiguren minner meg om kaninene til
Beatrix Potter. Som barn var jeg fascinert av Peter Rabbit og alle vennene hans. Jeg husker de ble vist på fjernsynet til jul. Når jeg tenker etter så har jeg faktisk en barnebok som handler om jul hos lille kanin. Lurer på hvor den boken befinner seg? Sikkert blant mine gamle leker hos min mor. Jeg får ta turen til henne i helgen og lete. Da blir mamma også veldig glad når jeg kommer til henne og leter etter lekene mine. Noen ganger er det fint å aldri bli voksen i sin mors øyne.
I skrivende stund kom jeg også på en annen ting. Min gamle mor synes det er så fint når jeg kommer til henne og slenger meg på sofaen, særlig visst jeg sovner. Da vet hun nemlig hvor hun har meg, den viltre ungen hennes. Hun synes det har vært, og fremdeles er, vanskelig å følge meg og alle mine prosjekter. Jeg er litt hopp og sprett av natur, så har jeg også fått høre; når det gjelder deg så er det bare å si; "Ingen vet hvor haren hopper". Den observante har nok rett.
Dette ble personlig innrømmelser på egne vegne. Skulle egentlig bare skrive om den lille nipsfiguren som minner meg om barndommes filmer av Beatrix Potter.
Den var skikkelig fin! Beatrix Potter sin kanin i blå jakke er helt nydelig. Jeg er også en smule kaningal, jeg har blå kaninlampe jeg! Skulle ønske jeg var mer hopp og sprett også, jeg. Her er det litt vel full ro over det meste. Ikke bra det heller
SvarSlettLille kanin var kjempesøt :-)
SvarSlett...og ett barn er ett barn uansett alder. Synest det er utrolig deilig også når den eldste datter på 24 kommer og må ha litt mamma-energier. Enten det er å sovne på sofaen, shopping, lage mat eller hva som helst. Hun er jo lillejenta mi uansett...
Klem