Min gode, ærverdige venn sjeselongen. Selv om den er gammel og litt grå - en vakker dag skal den få komme til omtrekking - så holder den stand. Jeg er veldig glad i denne sjeselongen. Det er favorittmøbelet mitt. Den er fra 1820-30 årene og passer nok best i mer praktfulle gemakker enn hva vi har i 50-talls hjemmet vårt. Men jeg synes den passer inn. Sammen med plansjen, lampen, vatt-teppene og det gamle, rosemalte skapet på veggen, utgjør tingene et stilleben som jeg lever sammen med hver eneste dag.
Kunne ikke annet enn å le da jeg i helgen hadde besøk av min gode fetter fra Finnmark. Han lurte veldig på hva jeg skulle med den derre (sjeselongen altså). Jeg kunne svare min kjære fetter at den bruker jeg hver dag, jeg rett og slett strekker meg ut på den. Rigger meg til med vatt over og under meg. Han bare ristet på hode og sa:
- Ja, æ træng ikkje gå på museum. Æ kan jo bare besøke kusina mi og det e jo gratis!
NYDELIG:)
SvarSlettTrine:)
Hi hi, kjekke de der finnmarkingene du (kjæresten min er derfra). Kjekt å ha ett sånt møbel å bare kunne strekke seg på....deilig. Skulle gjerne ha hatt det jeg også, men så var det det med plass da...
SvarSlettDen hvite puta du har der er bare helt nydelig.
Ha en fin kveld :-)