Mye av alt er best

Jeg har sett over mine stabler av gamle tallerkener. Det er nesten som å gå på skattejakt i eget hjem. Det kan jeg  like. Jeg har mange -  mengder - med tallerkener som jeg har skaffet meg gjennom år. Jeg bruker dem alle, men de har ulik funksjon. Noen er gjemt godt fordi de er skjøre og veldig gamle, og de med høy alder egner seg ikke til pizza eller brødskiver, heller ikke middagsmat. De egner seg kun til pynt. Nå har jeg funnet frem en av mine favoritter, min skjønne svale som kom flyvende fra Porsgrunn. Og "svalen" skal fra nå av være veggpryd. Det vil si den skal henge på veggen til pynt.

Når det gjelder min samling tallerkener og min egen refleksjon i forholdt til samlingen, så må jeg sitere min trofaste kommentator Lise. Hun skrev her om dagen en kommentar til Wilhelmines som hadde et innlegg om sin julepyntsamling. Wilhelmines synes kanskje det blir for mange ting som man samler på i sitt hjem og gjorde seg derfor noen tanker om det.  Men da får hun en kommentar fra Lise som har det litt på sammen måte. Og hun skriver følgende om sin samling julepynt:

….”Jeg dynger på, og har aldri brydd meg om at less is more. Tull og tøys, mye av alt er best”.

Det var en fantastisk refleksjon, og jeg smålo litt for meg selv da jeg leste kommentaren. For det er nettopp slik jeg har det. Enten det gjelder møbler, bøker, tallerkener eller julepynt. Og jeg stortrives med alle tingene og jeg tror faktisk tingene stortrives hos meg. For de blir tatt vare på. Som svalen på tallerkenen, den skal få hedersplass på en vegg, sammen med et antikt fulgebur – som jeg også har flere av. Mye av alt er best.