lørdag 18. februar 2012

På vinduet ved vinduet


I går, for nøyaktig 225 år siden sto noen  i en adelig bygning, i et gemakk ved et vindu og skrev med en diamant det vakre navnet: Dorthea Catharina, 17. feb 1787.
Jeg har kjent til inskripsjonen i mange år. Ja, helt siden jeg var et lite barn og besøkte den gamle bygningen med pappa for første gang. Den gangen ble jeg fascinert og er det ennå. Tilfeldig i går var jeg i bygningen og kikket ut av vinduet. Og tilfeldig hadde jeg også iPone i jakkelommen og tok et bilde. Jeg tenkte faktisk ikke over at det var 17. februar. Jeg hadde hatt en stressende, krevende dag og datoen reflektere jeg ikke over. Men grunnen til at jeg tok bilde var fordi jeg skulle vise noen rundt i  bygningen som nå om vinteren er iskald og egentlig ikke tilgjengelig for publikum.  Noen , var to elever, to gutter i tiendeklasse som skriver på en prosjektoppgave på skolen, og mens de to kikket seg rundt i de gamle gemakkene - rommene -  kom jeg selv på at jeg må jo ta bilde av den vakre håndskriften på vindusruten, på himmelen. Navnet kommer jeg alltid til å undre meg over. Hvem var hun, hva gjorde hun, hva var skjebnen til Dorthea Catharina?

3 kommentarer:

  1. God kveld til deg! Nå har jeg sittet her og strevd lenge, har skrevet et innlegg til bloggen min, men får ikke lagt inn bilder, det kommer bare et spørsmålstegn. Da tenkte jeg å se og lese på andres blogger i stedet for, men nå ser jeg jammen ingen bilder hos deg heller! Jeg ser teksten da. Er det bare jeg som har problemer, eller hva skjer?
    Kanskje jeg bare har drukket et glass vin for mye! Jaja, prøver igjen i morgen, god kveld videre og godnatt! Klem fra Anne

    SvarSlett
  2. Hei på deg, nå har jeg kost meg her inne på bloggen din asså, jeg bare elsker de Marimekkoputene under her!!! Også fantastisk å se det bildet med skriften i vinduet;) ha en fin helg og vinterferie som kommer, klemmer fra W

    SvarSlett
  3. Så fint, så rart. Man kan undre seg over slike sammentreff, som at jeg for eksempel er født 14. juli 1958, akkurat på dagen 100 år etter en av mine oldemødre. Betyr det noe, eller er det bare tilfeldig? Og noe man ikke skal bry seg om? Jeg synes huske at Bjørnstjerne Bjørnson også har ripet inn navnet sitt i et av vinduene i prestegarden heime. Ja, for vi er altså sambygdinger; I huse no godt han Bjørnsjerne, i, sa oldefar (jeg husker godt Bjørnstjerne, jeg) Takk for at du delte et fint bilde med oss, og fine tanker

    SvarSlett