Er det fint å ha en nydelig blomst inne som man kan beundre. I disse dager er det en vakker orkidé som står i vinduskarmen. Orkideen er en gave jeg fikk i forbindelse med min fødselsdag for to uker siden. Jeg blir så glad for blomster. Jeg rett og slett elsker blomster. Jeg tenker ofte, om jeg må, skal, eller vurderer å omskolere meg, da må jeg jobbe med blomster. Det kan høres svermerisk ut men jeg kan absolutt tenke meg, og drømmer faktisk litt om å være en kvinnelig utgave av Blomster-Finn. Han er en artig mann. Han er en dyktig mann og han har god interiørsmak. Når jeg tenker etter er det mange menn som inspirerer meg og mine interesser: Det er Blomster-Finn, Arne&Carlos – de designer fantastiske klær og de bor på en sjarmerende gammel jernbanestasjon. Og jeg er inspirert av Hellstrøm og jeg liker å jobbe sammen med menn. Jeg har, oppsummert, lært enormt mye av menn gjennom livet, særlig i arbeidslivet og mannen jeg deler livet med møtte jeg faktisk på arbeidsplassen. Mange menn fortjener faktisk blomster. Når jeg tenker enda mer etter, er ikke orkideer favoritt blomsten til Morten Harket? Han og a-ha guttene var mine store favoritter i ungdommen, derfor passer det bra å trekke frem den mannen også.
Hm. Underlig. Dagens bloggtekst skulle egentlig handle om når det er grått ute og at jeg er heldig som har en orkidé i vinduskarmen, så ender det opp med noen setninger om menn som jeg inspireres av. Jeg lar det stå, selv om en norsklærer ville ha sagt: Uff, og nei. Nå har du skrevet deg utenfor oppgaven. Vennligst ikke ha for mange digresjoner. GPP settes i margen. Vel, jeg forventer heller ingen kommentar på mitt innlegg om en orkidé, grått vær og menn jeg inspireres av.
Men, før jeg avslutter og apropos menn og menn som skriver godt og som inspirer meg: Thomas Hylland Eriksen. Han hadde en fantastisk god tekst (Småbondeprinsippet) i Magasinet til Dagbladet på lørdag. God fordi den fikk meg til å reflektere, derfor anbefaler jeg den som måtte være interessert. Jeg for min del fikk ukens refleksjon i boks grunnet den teksten – paradoksalt nok av en mann, en god start på en mandag med andre ord.
Jeg elsker digresjonene dine. Når det gjelder orkideer, prøver jeg stadig å ta livet av dem, men de overrasker meg stadig med ikke bare å overleve, men til og med blomstre! Dessverre vil mange av mennene jeg kjenner, slettes ikke ha blomster. Som en kompis av meg sa, på sørlandsk; kan de edes? Vi satt og klagde over menn på jobb i dag, hvorfor kan de ikke la ei hylle bare være pynt, nei da; den passer fint til å sette regningene i. Eller det bordet jeg kjøpte til huset i skogen, som jeg skulle ha fine gamle ting på, uti gangen. Jeg hadde ikke snudd meg rundt før det var lesset ned av luftgeværkuler, blinker, hammere, sager, arbeidshansker osv. Grrrr. Men Arne& Carlos, og Blomster-Finn stiller jo i en litt annen kategori... Uansett, det er mange menn rundt omkring som er kjekke, ja, som jeg til og med er veldig glad i, og slettes ikke kan greie meg uten, men inspirerende? HAHA, akkurat i dag kommer jeg ikke på en eneste en.Og sannelig, der fikk du en kommentar!
SvarSlett