Damer med hatt og katt

Jeg holder på med et prosjekt. Jeg samler på historier og bilder som handler om dyr til sjøs. En av mine arbeidsoppgaver der jeg er ansatt, er å formidle maritim kulturhistorie til barn og unge. I noen år har jeg samlet på bilder og historier om dyr om bord på skuter, som tro det eller ei var vanlig helt opp til 1960-tallet. Dette prosjektet stortrives jeg med. Det har også sine personlige grunner. Min far var sjøkaptein av yrke, derfor ligger det i genene å være opptatt av de syv hav, skuter, havner og sjøfolk!

Da jeg var liten likte jeg godt å høre pappa fortelle om livet som sjømann, særlig da han reiste som førstereis. Han kom stadig tilbake til historien om de første årene og årene han seilte under krigen. Det var spesielt en historie jeg husker godt. Det var historien om den lille hunden Topsy. Pappa hadde skipshund under krigen og jeg husker så godt hvordan han fortalte om lille, sjarmerende Topsy og gutta. Jeg og min søster ble aldri lei av å høre om den lille hunden som pappa og mannskapet hadde som maskot,  men jeg likte ikke den triste slutten på historien. Topsy døde i maskinrommet. Det hadde vært en gasslekkasje i maskinen og der ble hunden forgiftet. Jeg så hele tragedien for meg. Ofte når pappa var ferdig med å fortelle husker jeg at jeg måtte gå for meg selv for å gråte, jeg syntes det var så fryktelig trist at hunden skulle få en slik tragisk skjebne, og jeg tenkte mange ganger; begravde de Topsy? Kastet de han på sjøen? Det fortalte pappa aldri noe om.

Min søster hadde et lite sort-hvitt bilde av pappa og Topsy på rommet sitt. Pappa sitter på dekk med hunden på fanget.  Ung, kjekk og smilende. Kledd i hvit skjorte, bomullsbukse, brun og med kort, blond, litt rufsete lugg. Han var så fin på det bildet. Min søster hadde satt bilde inn i en klipsramme og dandert rundt med tørkede blomster. Blomster hun hadde presset flate mellom boksider. Dessverre har min søster rotet vekk bildet som jeg så ofte tenker på, men historien glemmer jeg aldri.

Pappas historie har gjort sitt til at jeg har begynt å samle på både bilder og historier om dyr til sjøs. Hver gang jeg er på et maritimt museum eller i et arkiv er jeg på jakt etter dyr som er sammen med mannskapet. I tillegg til skipshunder, skipskatter var det ofte sauer, geiter, papegøyer og til og med apekatter, alle fungerte de som maskoter og nyttedyr.

Apropo apekatter. Gode venninne Kaspara som også er sjømannsdatter,  har fortalt  meg artige historier fra  barndommen, den gangen  hun var til sjøs med sin kjære far og mor. Historiene handler om apekattene; Alfred, Wilfred og Oskar. (Se Kasparas blogginnlegg 6. januar).

Når det gjelder bilde jeg viser i dag; dame med hatt og katt er et bilde jeg har fått lov å kopiere fra et gammelt album. Dessverre er det lite opplysninger om både damene, hattene, katten og skuta. Men bilde er fantastisk – det hadde gjort seg i stort format på veggen.

En liten etterlysning: Om du bloggleser har fotografier eller historier du kan tenke deg   å dele med meg, er det alle tiders*, og jeg blir veldig glad. De vil vil komme til nytte i formidlingsprosjektet jeg arbeider med.

(Kom på det gammelmodige utrykket som jeg synes er herlig:  alle tiders! Noe pappa sa ofte, det dukket opp i hukommelsen nå som jeg skrev om han, og jeg måtte bare skrive det).