For ett år siden

I dag er det på dagen nøyaktig ett år siden jeg begynte å blogge. Tidlig en morgen startet jeg, jeg tror det var i 06.00-tiden. Jeg var oppe med lille sønnen og visste rett og slett ikke hva jeg skulle finne på. Jeg var fryktelig trøtt og sliten etter å ha vært oppe hver eneste dag, fra han var liten baby; grytidlig! Jeg orket ikke å sitte med kaffekoppen og kikke apatisk ut i rommet, mens sønnen hoppet og spratt rundt og var skikkelig våken. Derfor tenkte jeg. Nå prøver jeg å blogge. Jeg hadde noen bilder liggende på pc'n. Jeg satte i gang. Skal si jeg våknet. Det nytter ikke å sitte i halvsøvne og taste i vei. Vi hadde derfor en fin liten morgenstund sønnen og jeg. Han med DVD'er og leker, jeg satt ved siden av med den bærbare pc'en og begynte på min blogg: Stilleben.

Nå som jeg tenker tilbake har det vært utrolig skapende dager med en blogg. Jeg har fått utløp for min kreativitet både gjenom tekst og bilde. Det har vært givende og gøy og jeg vil fortsette, selv om jeg ikke har en hærskare følgere ei heller det meste trendy interiøret eller designtingene. Jeg trives med mine ting som jeg danderer i stilleben og jeg trives med å skrive refleksjoner, betraktninger og små historier. Jeg trives med det jeg gjør, og når jeg får hyggelig kommentarer og respons på et innlegg blir jeg glad. Visst jeg kan inspirere, begeistre, berøre eller oppnå en refleksjon da blir jeg veldig glad. Derfor takk alle dere som har gitt meg kommentarer gjennom et helt år og 236 innlegg. 

I anledning et år med blogg, ble det kake på stettefat til mine kjære unger. De som inspirerer meg hver dag og som også har bidratt til mange blogginnlegg. Kaken; fyrstekake (som er favoritt fra barndommen) fra byens beste bakeri har de fått spise opp til det bare var smulene igjen og de var veldig fornøyde.

Jeg skulle ha vært raus mot dere der ute og arrangert en giveaway eller lotteri i anledning ett års dagen.  Jeg har fått inntrykk at det er litt skikk og bruk å gjøre det i forbindelse med en markering; etter x-antall innlegg eller x antall måneder og år med blogg. Men beklager, grunnet veldig hektiske dager med jobb og andre ting, har jeg gitt meg selv kun noen minutter bloggpause og skrivestund om dagen -  før jeg må haste videre. Noen ville kanskje ha sagt; ta en pause, men jeg trenger denne kreative bloggstunden. Det er litt coaching av meg selv. Rart det der; behovet for å skape, det er et grunnleggende behov, ihvertfall for meg.

Ha en fin mandagskveld.