Hektiske dager

I mine hektiske dager og mellom arbeidslagene må jeg - så ofte jeg kan -  ta pauser med en kaffekopp i hyggelig omgivelser. Da velger jeg meg en liten pust-ut-stund på en av byens kafeer. I denne livsstilsbutikken med det fine navnet; "Bevisst", serveres god kaffelatte, som er favoritten på ettermiddagen. 

Jeg går forbi butikken hver dag. Skal jeg ikke hente i barnehagen, setter jeg meg ned en kaffe, før jeg går hjem. Jeg trenger den lille pausen. Den er et helt nødvendig påfyll.

Jeg har virkelig hektiske dager for tiden. Spennende, forventningsfulle hektiske dager. Vi har kjøpt hus! Stort, gammelt hus fra 1923. Jeg er så spent. I det ene øyeblikket er utrolig glad, i det andre øyeblikket litt stresset. Hus er prosjekt, det vet jeg. Det har jeg erfart. Uansett om taksten er aldri så bra. Noen overraskelser er det alltid som man må ta tak i. Vi falt veldig for dette huset. Det har alt vi ønsker oss; sjarm og  boltringsplass for oss, og en herlig hage passe stor.  Vi har lenge vurdert å bygge ut her vi bor. Lille Figur (sønnen altså) kan ikke fortsette med å sove i kroken hos mor og far, selv om det er trivelig. Men han er tre år, om ikke lenge vil han nok ha sitt eget rom med sine saker og ting. Et sted  hvor han og små kammerater kan leke.

I disse dager forbereder jeg den sjauen det er å flytte, men også en  artig sjau, jeg får gått over det jeg forvalter, og det er ikke lite! Men jeg har trening på å flytte. Dette er faktisk det fjerde, gamle huset jeg kjøper før fylte 40 år. Jeg kjøpte mitt første gamle hus da jeg var 27 år gammel. Et sjarmerende murhus i tre etasjer fra 1903 - som mange syntes lignet et hus fra Kardemommeby. Det var riktig fint, men det var et totalrenoveringsprosjekt som varte i fire år. Dessverre endret livssituasjonen seg. Jeg flyttet. Og siden har det gått slag i slag. Etter murhuset var jeg ikke lei av å renovere. Derfor kjøpte jeg meg en leilighet i et hus fra 1915. Deretter ble det for lite så vi kjøpte huset vi bor i nå som er fra 1958. Her har vi bodd i snart fem år. Så kom lille sønnen til verden og huset har blitt lite for fire aktive mennesker. I januar kom vi altså over villaen i nabolaget. Jeg falt for huset da jeg (alene) var på visning, mannen var ikke videre interessert, fordi det hadde en høy pris. Men etter "dype samtaler" og grundig gjennomgang av det kjedelige ordet; økonomi, fant vi ut at, jo da, vi kan få råd til det. Vi la inn bud. Vi var de eneste, og vips var huset vårt!

Vi overtar 1. mai. Derfor har jeg hektiske dager til å pakke ned 50-talls huset, male og gjøre det attraktivt på markedet. Litt rart også. Jeg kommer til å savne det lille kabinettet vårt, særlig hagen. Heldigvis skal jeg flytte til en annen skjønn hage med stauder, trær, villvin og roser.

Det ble lang tekst i dag som ble illustrert med nok et stilleben og bevisst valgt; kaffekopp og blomster.